Jobs bok 19:14

Norsk lingvistic Aug 2025

Mine nærmeste har sviktet, og mine fortrolige har glemt meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 38:11 : 11 Hjertet mitt banker, min kraft har forlatt meg; selv lyset i øynene er borte fra meg.
  • Sal 55:12-14 : 12 Ødeleggelser er i dens midte, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torg. 13 For det er ikke en fiende som håner meg—det kunne jeg tåle. Det er ikke en som hater meg som har trådt fram mot meg—da kunne jeg skjule meg for ham. 14 Men du, et menneske som er min like, min venn og min fortrolige,
  • Ordsp 18:24 : 24 En mann med mange venner kan gå til grunne, men det finnes en venn som holder seg nærmere enn en bror.
  • Jer 20:10 : 10 For jeg hører mange hviske: «Redsel på alle kanter! Meld fra, så melder vi det!» Alle som er mine venner, vokter på at jeg skal snuble: «Kanskje han blir lokket, så kan vi få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»
  • Mika 7:5-6 : 5 Sett ikke lit til en venn, stol ikke på en fortrolig; vokt munnens dører for henne som ligger i din favn. 6 For sønn forakter sin far, datter reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
  • Matt 10:21 : 21 Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn; barn skal reise seg mot foreldre og drepe dem.
  • Joh 13:18 : 18 «Jeg taler ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men Skriften må oppfylles: Den som spiser brødet mitt, har løftet hælen mot meg.»
  • 2 Sam 16:23 : 23 Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    10Han river meg ned på alle kanter, så jeg må gå; han rykker opp mitt håp som et tre.

    11Hans vrede er tent mot meg, han regner meg som en av sine fiender.

    12Hans tropper kommer sammen; de kaster opp sin voll mot meg og slår leir rundt mitt telt.

    13Mine brødre har han drevet langt bort fra meg; mine kjenninger er blitt fremmede for meg.

  • 15De som bor i huset mitt, og mine tjenestekvinner, regner meg som en fremmed; i deres øyne er jeg blitt en utlending.

  • 82%

    18Til og med barn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.

    19Alle i min fortrolige krets avskyr meg; de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

    20Knoklene mine klistrer seg til hud og kjøtt; bare med huden rundt tennene slapp jeg unna.

    21Ha barmhjertighet med meg, ha barmhjertighet med meg, dere mine venner! For Guds hånd har rammet meg.

  • 81%

    10Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; mitt sukk er ikke skjult for deg.

    11Hjertet mitt banker, min kraft har forlatt meg; selv lyset i øynene er borte fra meg.

  • 14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.

  • 76%

    17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

    18Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.

  • 76%

    10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.

    11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

    12For alle mine fiender er jeg til spott, for naboene enda mer, en redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter unna.

  • 8For for din skyld har jeg båret spott; skammen har dekket ansiktet mitt.

  • 8Din vrede hviler tungt over meg; du har plaget meg med alle dine bølger. Sela.

  • 18De omgir meg som vann hele dagen; alle sammen omringer de meg.

  • 7Jeg har forlatt mitt hus, jeg har forkastet min arvelodd; jeg har gitt min sjels elskede i fiendehånd.

  • 74%

    13Er det ikke slik at jeg er uten hjelp, og at min forstand er drevet bort fra meg?

    14Den fortvilte har krav på troskap fra sin venn, ellers forlater han frykten for Den veldige.

  • 4Når min ånd blir kraftløs i meg, kjenner du min sti. På den stien jeg går, har de skjult en felle for meg.

  • 4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.

  • 3Allerede ti ganger har dere gjort meg til skamme; uten skam går dere hardt fram mot meg.

  • 73%

    19Kom nær til mitt liv og løskjøp det; fri meg for mine fienders skyld.

    20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for deg.

  • 9En ond plage er støpt i ham; når han har lagt seg, reiser han seg ikke mer.

  • 20Mine venner spotter meg; mitt øye feller tårer til Gud.

  • 72%

    14Som for en venn, som for en bror, vandret jeg omkring; som en som sørger over sin mor, gikk jeg bøyd i sørgedrakt.

    15Men da jeg snublet, jublet de og samlet seg; de samlet seg mot meg, slandrere som jeg ikke kjente. De rev og tidde ikke.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 19Se mine fiender, for de er mange, og med hatefullt hat hater de meg.

  • 9Om dagen sender Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

  • 72%

    10For mine fiender sier om meg; de som står meg etter livet, rådslår sammen.

    11De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg og grip ham, for det finnes ingen som berger.»

  • 7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde hele min krets.

  • 21De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg søker det gode.

  • 16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.

  • 1For korlederen. Etter «Hind ved morgengry». En salme av David.

  • 139Min nidkjærhet har fortært meg, for mine motstandere har glemt dine ord.

  • 1Til korlederen. En salme av David.

  • 10For jeg hører mange hviske: «Redsel på alle kanter! Meld fra, så melder vi det!» Alle som er mine venner, vokter på at jeg skal snuble: «Kanskje han blir lokket, så kan vi få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»

  • 11For han har løst min streng og plaget meg; de har kastet tøylene fra seg foran meg.

  • 13De river opp min sti; de fremmer min undergang, uten at noen hjelper dem.

  • 12Du, Herre, vil ikke holde tilbake din barmhjertighet fra meg; din miskunn og din sannhet skal alltid verne meg.

  • 10For om far og mor forlater meg, vil Herren ta meg til seg.

  • 13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.

  • 10De sperrer opp munnen mot meg; i hån slår de meg på kinnet; alle sammen samler de seg mot meg.