Jeremia 18:23
Men du, Herre, du vet om all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke deres synd ut fra ditt ansikt! La dem snuble for ditt ansikt; i din vredes tid, gjør med dem som du vil.
Men du, Herre, du vet om all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke deres synd ut fra ditt ansikt! La dem snuble for ditt ansikt; i din vredes tid, gjør med dem som du vil.
Men, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke ut deres synd fra ditt åsyn! La dem bli styrtet for ditt ansikt; gjør slik mot dem i din vredes tid.
Men du, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, og stryk ikke ut deres synd for ditt ansikt! La dem snuble for deg; i din vredes tid, gjør med dem.
Men du, HERRE, du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg. Tilgi ikke deres skyld, og stryk ikke ut deres synd fra ditt åsyn! La dem styrte for ditt åsyn! I din vredes tid, gjør slik med dem!
Likevel, Herre, du vet om alle deres planer for å drepe meg. Tilgi ikke deres misgjerninger, og utslett ikke deres synd fra dine øyne. La dem falle foran deg. Håndter dem med din vrede.
Men du, Herre, kjenner alle deres råd mot meg for å ta livet av meg; tilgi ikke deres misgjerning, heller ikke stryk ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli kastet ned for deg; gjør slik med dem i din vredes tid.
Likevel, Herre, du vet hva de planlegger mot meg; tilgi dem ikke for deres urett, ikke glem deres synd, men håndter dem i din vrede.
Men du, Herre, kjenner til alle planene de har mot meg for å ta livet mitt. Ikke tilgi deres misgjerning, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem styrte for ditt ansikt, handle mot dem i din harme.
Men du, Herre, vet alt om deres planer mot meg for å ta mitt liv. Tilgi ikke deres ondskap og slett ikke ut deres synd fra ditt ansikt. La dem snuble foran deg. I din vrede, håndter dem.
Dog, Herre, du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: tilgi ikke deres synd, slett heller ikke ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem falle foran deg; håndter dem slik i din vrede.
Men HERRE, du kjenner til alle deres planer mot meg for å drepe meg; ikke tilgi deres urett, og slett heller ikke fjerne deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli styrtet for deg—døm dem slik i din vrede.
Dog, Herre, du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: tilgi ikke deres synd, slett heller ikke ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem falle foran deg; håndter dem slik i din vrede.
Men du, Herre, kjenner til alle deres råd mot meg for å drepe meg. Tilgi ikke deres synd, slett ikke deres synd fra ditt åsyn, men la dem snuble foran deg; gjør med dem i din vrede.
But You, Lord, know all their plans to kill me. Do not forgive their wrongdoing, do not blot out their sin from Your sight. Let them collapse before You; deal with them in the time of Your anger.
Men du, Herre, kjenner all deres rådslagning mot meg, for å drepe meg. Tilgi ikke deres skyld, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem snuble for ditt åsyn. Gjør med dem etter din vrede.
Og du, Herre! du veed alt deres Raad imod mig til Døden; tag ikke Forsoning for deres Misgjerning, og udslet ikke deres Synd for dit Ansigt; lad dem blive nedstyrtede for dit Ansigt, handle med dem i din Vredes Tid.
Yet, LORD, thou knowest all their counsel against me to slay me: forgive not their iniquity, neither blot out their sin from thy sight, but let them be overthrown before thee; deal thus with them in the time of thine anger.
Men du, Herre, kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: Tilgi ikke deres synd eller utslett deres misgjerning fra ditt syn, men la dem bli styrtet foran deg; gjør således med dem i din vredes tid.»
Yet, LORD, you know all their counsel against me to slay me: forgive not their iniquity, neither blot out their sin from your sight, but let them be overthrown before you; deal thus with them in the time of your anger.
Yet, LORD, thou knowest all their counsel against me to slay me: forgive not their iniquity, neither blot out their sin from thy sight, but let them be overthrown before thee; deal thus with them in the time of thine anger.
Men, Herre, du kjenner alle deres råd mot meg for å drepe meg; tilgi ikke deres ondskap, slett heller ikke ut deres synd fra ditt syn; men la dem bli slått ned foran deg; handle med dem i din vredes tid.
Og Du, Herre, Du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg. La ikke deres urett bli dekket, og la ikke deres synd bli utslettet fra for Ditt åsyn. La dem snuble for Deg, utfør Din vrede mot dem!
Likevel, Herre, du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg; tilgi ikke deres misgjerning, og utslett ikke deres synd for dine øyne; men la dem bli overveldet foran deg; handle med dem i din vredes tid.
Men du, Herre, kjenner til alle planene de har lagt mot mitt liv; la ikke deres ugjerninger bli dekket, og la ikke deres synd bli utslettet for dine øyne: men la det være en grunn for fall for deg: så gjør mot dem i din vredes tid.
Yet LORDE, thou knowest all their coucell, that they haue deuysed, to slaye me. And therfore forgeue them not their wickednes, and let not their synne be put out of thy sight: but let them be iudged before the as the giltie: This shalt thou do vnto the in ye tyme of thy indignacion.
Yet Lord thou knowest al their counsel against me tendeth to death: forgiue not their iniquitie, neither put out their sinne from thy sight, but let them be ouerthrowen before thee: deale thus with them in the time of thine anger.
Yet Lorde thou knowest all their counsayle, that they haue deuised to slay me, forgeue not their wickednesse, and let not their sinnes be put out of thy sight, but let them be iudged before thee as giltie: this do thou vnto them in the tyme of thine indignation.
Yet, LORD, thou knowest all their counsel against me to slay [me]: forgive not their iniquity, neither blot out their sin from thy sight, but let them be overthrown before thee; deal [thus] with them in the time of thine anger.
Yet, Yahweh, you know all their counsel against me to kill me; don't forgive their iniquity, neither blot out their sin from your sight; but let them be overthrown before you; deal you with them in the time of your anger.
And Thou, O Jehovah, Thou hast known, All their counsel against me `is' for death, Thou dost not cover over their iniquity, Nor their sin from before Thee blottest out, And they are made to stumble before Thee, In the time of Thine anger work against them!
Yet, Jehovah, thou knowest all their counsel against me to slay me; forgive not their iniquity, neither blot out their sin from thy sight; but let them be overthrown before thee; deal thou with them in the time of thine anger.
Yet, Jehovah, thou knowest all their counsel against me to slay me; forgive not their iniquity, neither blot out their sin from thy sight; but let them be overthrown before thee; deal thou with them in the time of thine anger.
But you, Lord, have knowledge of all the designs which they have made against my life; let not their evil-doing be covered or their sin be washed away from before your eyes: but let it be a cause of falling before you: so do to them in the time of your wrath.
Yet, Yahweh, you know all their counsel against me to kill me; don't forgive their iniquity, neither blot out their sin from your sight; but let them be overthrown before you; deal you with them in the time of your anger.
But you, LORD, know all their plots to kill me. Do not pardon their crimes! Do not ignore their sins as though you had erased them! Let them be brought down in defeat before you! Deal with them while you are still angry!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Skal ondt gjengjeldes for godt? For de har gravd en grop for meg. Husk at jeg sto framfor deg for å tale godt om dem, for å vende din vrede bort fra dem.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
22La skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
21De hørte at jeg sukker; jeg har ingen trøster. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de jublet fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kalte på; måtte de bli som jeg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør med dem slik du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mange er mine sukk, og mitt hjerte er sykt.
18Se min nød og min møye, og tilgi alle mine synder.
19Se mine fiender, for de er mange, og med hatefullt hat hater de meg.
15La dem alltid være for Herrens ansikt; la ham utslette minnet om dem fra jorden.
10For det er ingen sannhet i deres munn; deres indre er ødeleggelse. Strupen deres er en åpen grav, med tungen smigrer de.
3Men du, Herre, du kjenner meg, du ser meg og har prøvd mitt hjerte hos deg. Dra dem bort som småfe til slakt, innvi dem til slaktens dag.
15Du vet det, Herre. Kom meg i hu og ta deg av meg! Ta hevn for meg på dem som forfølger meg. Riv meg ikke bort i din langmodighet. Vit at jeg bærer spott for din skyld.
18La mine forfølgere bli til skamme, men la ikke meg bli til skamme. La dem bli forferdet, men la ikke meg bli forferdet. La ulykkens dag komme over dem, knus dem med dobbelt ødeleggelse.
60Du har sett all deres hevn, alle deres planer mot meg.
61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres planer mot meg.
24La øynene deres mørkne så de ikke ser, og gjør hoftene deres ustø alltid.
27For de forfølger dem du har slått, og de forteller om smerten hos dem du har såret.
28Legg skyld til deres skyld; la dem ikke få del i din rettferd.
24Døm meg etter din rettferd, Herre, min Gud, la dem ikke glede seg over meg.
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
9Gi ikke den ugudelige hva han ønsker; la ikke hans plan lykkes, så de ikke løfter seg. Sela.
11Gud, min miskunn, vil komme meg i møte; Gud vil la meg se på mine motstandere.
12Drep dem ikke, så ikke mitt folk glemmer! La dem flakke omkring ved din kraft, og før dem ned, vårt skjold, Herre!
11Men Herren er med meg som en mektig helt; derfor snubler forfølgerne mine og klarer det ikke. De blir dypt skammet fordi de ikke har lyktes, en evig vanære som aldri blir glemt.
12Herren, Allhærs Gud, du som prøver den rettferdige, som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
7De samler seg, de ligger i skjul; de speider etter mine skritt, i håp om å ta mitt liv.
19La ikke mine falske fiender glede seg over meg; la ikke mine hatere uten grunn blunke med øyet.
27så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.
24Tukt meg, Herre, men med rett; ikke i din vrede, så du ikke gjør meg liten.
20Dette er lønnen fra Herren til mine anklagere, til dem som taler ondt mot mitt liv.
3Drag meg ikke bort sammen med de onde og dem som gjør urett, de som taler fred med sine naboer, men har ondskap i hjertet.
24Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og regner meg som din fiende?
3Gi akt på meg og svar meg! Jeg flakker rastløst i min klage og må jamre.
10For mine fiender sier om meg; de som står meg etter livet, rådslår sammen.
3Du som hører bønnen, til deg kommer alt som lever.
23Kast byrden din på Herren, så skal han sørge for deg; han lar aldri den rettferdige vakle.
15Men jeg stoler på deg, Herre; jeg sier: Du er min Gud.
43Du dekket deg i vrede og forfulgte oss; du drepte uten å spare.
10Selv min venn, han som jeg stolte på, han som åt mitt brød, har løftet hælen mot meg.
19Gud, om du ville drepe den onde! Dere blodtørstige, hold dere borte fra meg!
20Med onde planer taler de om deg; fiender misbruker ditt navn.
28Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og hvordan du raser mot meg.
3Bare han er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes mye.
3Redd meg fra dem som gjør urett, frels meg fra blodtørstige menn.
13La dem som står meg etter livet, bli til skamme og gå til grunne; la dem som søker min ulykke, bli dekket av spott og skam.
13For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de hjelpeløses rop.
5Flere enn hårene på hodet mitt er de som hater meg uten grunn. Tallrike og sterke er mine fiender, de som vil utslette meg med løgn. Det jeg ikke har røvet, må jeg gi tilbake.
2Men de sier ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer gjerningene deres dem; de står rett for mitt ansikt.
2Hør, Gud, min røst i min klage; bevar mitt liv fra fiendens redsel.
14Vær villig, Herre, til å fri meg ut! Skynd deg, Herre, til min hjelp!