2 Korinterbrev 11:5
For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de overmåte store apostlene.
For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.
For jeg anser ikke at jeg mangler noe i forhold til de overordnede apostlene.
For jeg antar at jeg ikke er noe dårligere enn de fremste apostlene.
Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for de svært høyt ansette apostlene.
For jeg regner meg ikke et grann under de ypperste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse såkalte superapostlene.
For jeg mener at jeg ikke ligger noe tilbake for de fremste apostlene.
For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for desse fremragende apostler.
I do not consider myself in any way inferior to these 'super-apostles.'
For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
Jeg mener dog, at jeg er ikke ringere end de saare høie Apostler.
For I suppose I was not a whit behind the very chiefest apostles.
For jeg anser meg ikke som underlegen de fremste apostlene.
For I consider that I am not in any way inferior to the very chief apostles.
For I suppose I was not a whit behind the very chiefest apostles.
For jeg tenker at jeg ikke i det hele tatt er underlegen de fremste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.
For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for de fremste apostlene.
For etter min mening er jeg på ingen måte mindre enn de mest kjente apostlene.
I suppose that I was not behynde ye chefe apostles.
For I suppose that I am no lesse the the hye Apostles are.
Verely I suppose that I was not inferior to the very chiefe Apostles.
Ueryly I suppose that I was not behynde the chiefe Apostles.
¶ For I suppose I was not a whit behind the very chiefest apostles.
For I reckon that I am not at all behind the very best apostles.
for I reckon that I have been nothing behind the very chiefest apostles,
For I reckon that I am not a whit behind the very chiefest apostles.
For I reckon that I am not a whit behind the very chiefest apostles.
For in my opinion, I am in no way less than the most important of the Apostles.
For I reckon that I am not at all behind the very best apostles.
For I consider myself not at all inferior to those“super-apostles.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11Enten det nå er jeg eller det er de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
6Er jeg også ulærd i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter gjort det klart for dere i alt.
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
1Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i det minste for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
21Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
5Av en slik en vil jeg rose meg; men av meg selv vil jeg ikke rose meg, uten av mine svakheter.
6For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre. Men hvis ikke, så ta imot meg som en dåre også, for at jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg nå sier, sier jeg ikke som Herren vil, men som i dårskap, i denne selvsikkerheten ved å rose seg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stanset i områdene i Akaia.
1Å rose seg gagner meg egentlig ikke; nå vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg kjenner et menneske i Kristus, som for fjorten år siden – om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det – en slik en ble rykket bort til den tredje himmel.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir brakt til fall uten at det brenner i meg?
30Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
6Dette, brødre, har jeg brukt om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere på oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, slik at ingen av dere blåser seg opp for den ene mot den andre.
11Jeg gjør dere kjent, søsken, at det evangeliet som er forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem anledningen—dem som gjerne vil ha en anledning—så de, i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
8For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
20Jeg har da satt min ære i å forkynne evangeliet der Kristus ikke er nevnt, for at jeg ikke skal bygge på en annens grunnvoll,
12Ikke slik at jeg alt har grepet det, eller alt er blitt fullkommen; men jeg jager fram om jeg også kan gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
13Søsken, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som ligger foran,
12Bli som jeg, for jeg ble som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg noe urett.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg vil heller dø enn at noen skulle gjøre tomt grunnlaget for min ros.
6Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
1Ha meg som forbilde, slik jeg har Kristus som forbilde.
4Selv om også jeg har grunn til å sette min lit til det ytre. Hvis noen mener de har grunn til å sette sin lit til det ytre, har jeg det enda mer:
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; men for dem som ble ansett for å være noe, la jeg det fram i enrum, for at jeg ikke skulle løpe – eller ha løpt – forgjeves.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
17De andre gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
17Jeg har da min stolthet i Kristus Jesus i min tjeneste for Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
5For om jeg også er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden og gleder meg over å se den gode orden hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?
11For dette ble jeg satt til forkynner, apostel og lærer for hedningene.
12Jeg mener dette, at hver av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus»—«jeg til Apollos»—«jeg til Kefas»—«jeg til Kristus».
17Utnyttet jeg dere kanskje ved noen av dem jeg har sendt til dere?
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.