2 Korinterbrev 12:13
For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
For hva er det dere har stått tilbake for i forhold til de andre menighetene, uten at jeg selv ikke var dere til byrde? Tilgi meg denne urett!
For hva er det som gjør at dere var mindreverdige enn andre menigheter, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
Hva er det som gjør at dere er svakere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
For hva er dere dårligere enn andre menigheter, unntatt at jeg ikke har vært en belastning for dere? Tilgi meg denne feilen.
Hva er det dere manglet sammenlignet med de andre menighetene, bortsett fra at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
For hva er det dere har mindre av enn de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
Hva er det dere manglet i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
For hva er det som gjør at dere var mindreverdige i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
For hva var det som gjorde at dere skilte dere fra de andre kirkene, om ikke at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
For på hvilket punkt ble dere ringere behandlet enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var dere til byrde? Tilgi meg denne uretten!
For på hvilket punkt ble dere ringere behandlet enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var dere til byrde? Tilgi meg denne uretten!
For hva er det dere fikk mindre av enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
For in what way were you less favored than the other churches, except that I myself was not a burden to you? Forgive me this wrong!
For hva var dere lavere enn de andre menighetene i, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
Thi hvad er det, hvorudi I vare ringere end de andre Menigheder, uden deri, at jeg ikke selv var eder til Besvær? Tilgiver mig denne Uret!
For what is it wherein ye were inferior to other churches, except it be that I myself was not burdensome to you? forgive me this wrong.
For hva er det dere manglet sammenlignet med andre menigheter, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
For in what way were you inferior to other churches, except that I myself was not burdensome to you? Forgive me this wrong.
For what is it wherein ye were inferior to other churches, except it be that I myself was not burdensome to you? forgive me this wrong.
Hva er det hvor dere ble gjort underlegne de andre menighetene, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
For hva er det dere mangler i forhold til de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
For på hvilken måte har dere blitt mindre enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg dette feilgrepet.
For hva er det som gjorde at dere var mindre enn de andre menighetene, bortsett fra i den ene tingen at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
For what is it wherin ye were inferiors vnto other cogregacions except it be therin that I was not greveous vnto you. Forgeve me this wronge done vnto you.
For what is it, wherin ye are inferiours to the other congregacions? excepte it be yt I haue not bene greuous vnto you.Forgeue me this wroge.
For what is it, wherein yee were inferiours vnto other Churches, except that I haue not bene slouthfull to your hinderance? forgiue me this wrong.
For what is it, wherin ye were inferiour vnto other Churches, except it be that I was not chargeable vnto you? Forgeue me this wrong.
For what is it wherein ye were inferior to other churches, except [it be] that I myself was not burdensome to you? forgive me this wrong.
For what is there in which you were made inferior to the rest of the assemblies, unless it is that I myself was not a burden to you? Forgive me this wrong.
for what is there in which ye were inferior to the rest of the assemblies, except that I myself was not a burden to you? forgive me this injustice!
For what is there wherein ye were made inferior to the rest of the churches, except `it be' that I myself was not a burden to you? forgive me this wrong.
For what is there wherein ye were made inferior to the rest of the churches, except [it be] that I myself was not a burden to you? forgive me this wrong.
For what is there in which you were made less than the other churches, but in the one thing that I was not a trouble to you? Let me have forgiveness for this wrong.
For what is there in which you were made inferior to the rest of the assemblies, unless it is that I myself was not a burden to you? Forgive me this wrong.
For how were you treated worse than the other churches, except that I myself was not a burden to you? Forgive me this injustice!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Se, for tredje gang er jeg klar til å komme til dere, og jeg vil ikke være en byrde; for jeg søker ikke det som er deres, men dere. For det er ikke barna som skal legge opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
15Jeg vil aller helst bruke og selv bli brukt opp for deres sjelers skyld; om jeg elsker dere mer, blir jeg da elsket mindre?
16La så være; jeg har ikke tynget dere. Men, siden jeg er slu, tok jeg dere ved list.
17Utnyttet jeg dere kanskje ved noen av dem jeg har sendt til dere?
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
12Apostelens tegn ble gjort blant dere med all utholdenhet: ved tegn og under og kraftige gjerninger.
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
8Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta imot lønn fra dem, for å kunne gjøre tjeneste hos dere.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stanset i områdene i Akaia.
12Bli som jeg, for jeg ble som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg noe urett.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gangen.
11For se: Nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje – hvilken iver det har virket i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken brennende iver, ja, hvilket oppgjør! I alt har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.
12Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
13Det er ikke meningen at andre skal få lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet,
18Har han gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det på min regning,
19Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: Jeg skal betale – for ikke å si at du også skylder meg deg selv.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
4For i stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle lære å kjenne den kjærligheten jeg har til dere, mer enn noen annen.
5Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke gjort meg sorg, men til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
9Nettopp derfor skrev jeg, for å få vite om dere består prøven, om dere er lydige i alt.
10Den dere tilgir noe, det tilgir også jeg; for det jeg har tilgitt — hvis jeg har hatt noe å tilgi — har jeg gjort for deres skyld, for Kristi ansikt.
5Av en slik en vil jeg rose meg; men av meg selv vil jeg ikke rose meg, uten av mine svakheter.
6For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
7Og for at jeg, ved de overmåte store åpenbaringene, ikke skulle bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel, for at han skulle slå meg, for at jeg ikke skulle bli hovmodig.
1Om dere bare ville bære over med meg litt i min dårskap! Ja, dere bærer jo over med meg.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.
21Jeg er redd for at når jeg kommer igjen, vil min Gud gjøre meg ydmyk blant dere, og at jeg må sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet og hor og utskeielse som de har gjort.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir brakt til fall uten at det brenner i meg?
30Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
15Hvor ble det da av den salige gleden deres? For jeg vitner om dere: Om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? For Guds ansikt, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, skjer til oppbyggelse for dere.
1Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i det minste for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
2For hvis jeg gjør dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad, om ikke den som ble bedrøvet av meg?
2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort urett mot noen, ikke ødelagt noen, ikke utnyttet noen.
12Hvis andre gjør krav på denne retten hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi bærer heller alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
18Hva er så min lønn? At jeg, når jeg forkynner, kan forkynne Kristi evangelium uten vederlag, så jeg ikke gjør bruk av den retten jeg har i evangeliet.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er hos dere, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, og ikke til å rive ned.
13Gjør som gjengjeld – jeg taler til dere som til barn – åpne dere også!
2Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det på forhånd, som da jeg var hos dere for andre gang: Også nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne.
10Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.
8For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke. Om jeg også har angret – jeg ser at brevet, om så bare for en tid, gjorde dere sorg –
9så gleder jeg meg nå, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere i ingenting skulle lide skade av oss.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.