Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det på forhånd, som da jeg var hos dere for andre gang: Også nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det på forhånd, som om jeg var hos dere for andre gang; nå som jeg er borte, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre: Kommer jeg igjen, vil jeg ikke skåne.
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, som da jeg var hos dere for annen gang. Og nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
Jeg har sagt det på forhånd, og sier det nå på forhånd, som om jeg var til stede den andre gangen, og nå i mitt fravær skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre, at om jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen.
Jeg har sagt dere dette før, og jeg forkynner det for dere nå, som om jeg var til stede, for andre gang; og nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare.
Jeg har sagt dette før og gjentar det nå; mens jeg er til stede denne gangen, skriver jeg til dem som har syndet før, og til de andre. Hvis jeg kommer igjen, vil jeg være streng.
Jeg har sagt dere det før, og forutsier det nå, som om jeg var til stede for andre gang; og nå når jeg er fraværende skriver jeg til dem som før har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise noen forsoning.
Jeg har tidligere sagt, og jeg sier nå igjen, som om jeg var til stede, selv om jeg nå er fraværende, til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise mildhet.
Jeg har sagt på forhånd, og sier på forhånd, som jeg gjorde da jeg var tilstede anden gang, og som jeg nå er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet før og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare dem.
Jeg har advart tidligere, og advarer nå igjen, som om jeg var til stede, andre gang: Selv om jeg nå er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle de andre, at når jeg kommer tilbake, vil jeg ikke være skånsom.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det på nytt, som om jeg var til stede, for andre gang; og nå som jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
Jeg har tidligere fortalt dere og profetert for dere, som om jeg var til stede, for andre gang; nå, selv om jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at om jeg kommer tilbake, vil jeg ikke vise nåde.
Jeg har sagt dette tidligere og sier det igjen på forhånd, slik som jeg gjorde da jeg var hos dere andre gangen. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen.
Jeg har sagt dette tidligere og sier det igjen på forhånd, slik som jeg gjorde da jeg var hos dere andre gangen. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen.
Jeg har sagt det før, og jeg varsler igjen, som om jeg var til stede for andre gang. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare dem.
I have said before, and I am saying again now as though present, even though I am absent, to those who have sinned previously and to all the rest: If I come again, I will not spare anyone.
Jeg har tidligere sagt det, og jeg sier det igjen som om jeg var til stede andre gangen, selv om jeg nå er fraværende. Jeg skriver til de som tidligere har syndet og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare noen.
Jeg haver før sagt og siger det forud, som om jeg var nærværende, anden Gang, endskjøndt jeg nu er fraværende, til dem, som forhen syndede, og til alle de Øvrige, at, om jeg kommer igjen, vil jeg ikke skaane;
I told you before, and foretell you, as if I were present, the second time; and being absent now I write to them which heretofore have sinned, and to all other, that, if I come again, I will not spare:
Jeg har sagt det før, og jeg sier det på forhånd, som om jeg var til stede, enda jeg nå er fraværende, til de som har syndet tidligere og til alle andre: Om jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare.
I told you before, and foretell now, as if I were present the second time; and being absent now I write to those who have sinned in the past, and to all others, that if I come again, I will not spare:
I told you before, and foretell you, as if I were present, the second time; and being absent now I write to them which heretofore have sinned, and to all other, that, if I come again, I will not spare:
Jeg har sagt det før og sier det igjen, slik som da jeg var hos dere andre gang. Nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne dem;
Jeg har sagt det før, og sier det igjen, som om jeg var tilstede for andre gang, og nå i mitt fravær, skriver jeg til de som har syndet tidligere, og til alle de andre: Hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare.
Jeg har sagt det tidligere, og sier det igjen, som da jeg var hos dere for andre gang. Nå, når jeg ikke er hos dere, sier jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre: Hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen;
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, mens jeg er borte fra dere, men like fullt opptrer som om jeg var der for andre gang, til de som har gjort urett, og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise nåde.
I tolde you before and tell you before: and as I sayde whe I was present with you the seconde tyme so wryte I now beynge absent to them which in tyme past have synned and to all other: yt if I come agayne I will not spare
I haue tolde you before, & tell you before as present ye seconde tyme, & wryte it now beynge absent, vnto the which in tyme passed haue synned, & to all other: & yf I come agayne, I wil not spare,
I tolde you before, and tell you before: as though I had bene present the seconde time, so write I nowe being absent to them which heretofore haue sinned and to all others, that if I come againe, I will not spare,
I tolde you before, and tell you before, as though I had ben present with you the seconde tyme, so write I nowe beyng absent, to them which in time past haue sinned, and to all other, that yf I come agayne, I wyll not spare,
I told you before, and foretell you, as if I were present, the second time; and being absent now I write to them which heretofore have sinned, and to all other, that, if I come again, I will not spare:
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, I write to those who have sinned before now, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I have said before, and I say `it' before, as being present, the second time, and being absent, now, do I write to those having sinned before, and to all the rest, that if I come again, I will not spare,
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, to them that have sinned heretofore, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, to them that have sinned heretofore, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I said before, and still say it before I come, as being present for the second time, though I am still away from you, to those who have done wrong before, and to all the others, that if I come again I will not have pity;
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, I write to those who have sinned before now, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I said before when I was present the second time and now, though absent, I say again to those who sinned previously and to all the rest, that if I come again, I will not spare anyone,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er tredje gang jeg kommer til dere. Etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå fast.
20For jeg frykter at når jeg kommer, skal jeg kanskje ikke finne dere slik jeg vil, og at jeg selv skal bli funnet av dere slik dere ikke vil: at det kanskje er stridigheter, misunnelse, sinneutbrudd, selvhevdelse, baktalelse, hvisking, oppblåsthet, uorden.
21Jeg er redd for at når jeg kommer igjen, vil min Gud gjøre meg ydmyk blant dere, og at jeg må sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet og hor og utskeielse som de har gjort.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er hos dere, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, og ikke til å rive ned.
3Selv om jeg ikke er hos dere i kroppen, er jeg hos dere i ånden; og jeg har allerede fattet dom over ham som gjorde dette, som om jeg var hos dere.
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.
1Jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke igjen ville komme til dere med sorg.
2For hvis jeg gjør dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad, om ikke den som ble bedrøvet av meg?
3Og jeg skrev dette nettopp for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som skulle ha gitt meg glede; jeg hadde tillit til dere alle at min glede er alles glede.
4For i stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle lære å kjenne den kjærligheten jeg har til dere, mer enn noen annen.
5Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke gjort meg sorg, men til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
6Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
14Se, for tredje gang er jeg klar til å komme til dere, og jeg vil ikke være en byrde; for jeg søker ikke det som er deres, men dere. For det er ikke barna som skal legge opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
15I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få et annet nådebevis,
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
9Nettopp derfor skrev jeg, for å få vite om dere består prøven, om dere er lydige i alt.
10Den dere tilgir noe, det tilgir også jeg; for det jeg har tilgitt — hvis jeg har hatt noe å tilgi — har jeg gjort for deres skyld, for Kristi ansikt.
5Husker dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere?
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men jeg formaner dere som mine kjære barn.
14Dette skriver jeg til deg, mens jeg håper å komme til deg snart.
12Jeg har mye å skrive til dere; jeg ville ikke gjøre det med papir og blekk. Jeg håper å komme til dere og tale ansikt til ansikt, for at vår glede kan være fullkommen.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
3For siden dere søker bevis for at Kristus taler i meg – han som ikke er svak overfor dere, men mektig i dere –
18Noen har blåst seg opp, som om jeg ikke kom til dere.
13Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere (men er blitt hindret helt til nå), for også blant dere å få noen frukt, slik som blant de andre folkeslagene.
13Jeg hadde mye å skrive, men jeg vil ikke gjøre det med blekk og penn.
1Dette er nå, mine kjære, det andre brevet jeg skriver til dere; i dem vil jeg ved påminnelse vekke deres rene sinn.
2Så dere minnes de ord som tidligere er talt av de hellige profeter, og budet fra vår Herre og Frelser, gitt gjennom apostlene.
22Jeg ber dere, søsken, bær over med denne formaningen; jeg har jo skrevet til dere med få ord.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.
11Den som sier slikt, skal vite: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere finner skikket, med anbefalingsbrev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
21Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris, eller med kjærlighet og med mildhetens ånd?
3Som jeg ba deg bli værende i Efesos da jeg dro til Makedonia, for at du skulle pålegge noen ikke å forkynne en annen lære,
12Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
15Likevel har jeg til dels skrevet ganske frimodig til dere, søsken, for å minne dere, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
12Derfor vil jeg ikke forsømme å stadig minne dere om dette, selv om dere kjenner det og er blitt styrket i den sannheten dere har nå.
5Jeg kommer til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for jeg drar gjennom Makedonia.
15Jeg vil også sørge for at dere til enhver tid, etter at jeg er gått bort, skal kunne huske dette.
19Særlig ber jeg dere om å gjøre dette, så jeg desto snarere kan bli ført tilbake til dere.
21I tillit til din lydighet skriver jeg til deg; jeg vet at du vil gjøre mer enn det jeg sier.
7For jeg vil ikke se dere nå bare i forbifarten; jeg håper tvert imot å bli en tid hos dere, om Herren vil.
14Om noen ikke vil rette seg etter vårt ord i dette brevet, så merk dere ham og ha ikke noe å gjøre med ham, for at han skal skamme seg.
13For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser og også forstår; og jeg håper at dere også helt til slutt skal forstå fullt ut,