2 Korinterbrev 10:2
Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
Men jeg ber dere om at jeg ikke, når jeg er til stede, skal behøve å vise den frimodighet som jeg regner med å vise mot noen som tenker om oss at vi vandrer etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være modig når jeg er til stede, med den tilliten jeg tenker å bruke mot noen, som mener om oss at vi vandrer i kjødet.
Jeg ber om at når jeg ikke er til stede, skal dere ikke la deres mot og tillit i troen føre til at jeg må tale strengt til dem som tenker at vi handler ut fra vår menneskelige natur.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være frimodig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har mot noen, som mener at vi vandrer etter kjødet.
Jeg ber om at jeg ikke må bruke den myndigheten med den selvtillit jeg planlegger å være dristig med, mot noen som mener vi handler etter kjødet.
og jeg beder om, at jeg ikke må komme med den frimodighet, som jeg akter å vise mot noen, som tenker om oss som om vi vandret på kjødelig vis.
Jeg ber dere om at når jeg er til stede, å slippe å være modig med den frimodighet jeg agter å bruke mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke må være frimodig når jeg er tilstede, som jeg tenker å være mot noen som tror at vi lever etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være for freidig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har til å være dristig mot noen som tror om oss at vi lever etter kjødet.
Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.
Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.
Jeg ber om at jeg ikke må vise mot i tilliten når jeg er til stede, slik jeg tenker å være modig mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
I beg you that when I am present, I will not have to be bold with the confidence I consider using against some, who think we live according to the flesh.
Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte bruke den frimodigheten som jeg akter å bruke mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
men jeg beder, at jeg ikke nærværende maa komme til at bruge Myndighed med den Tillid, med hvilken jeg agter at være dristig mod Nogle, som ansee os for at omgaaes efter Kjødet.
But I beseech you, that I may not be bold when I am present with that confidence, wherewith I think to be bold against some, which think of us as if we walked according to the flesh.
Jeg ber om at jeg ikke må vise frimodighet når jeg er til stede, den frimodighet som jeg tenker bruke mot noen som mener vi lever etter kjødet.
But I plead with you, that I may not be bold when I am present with that confidence by which I think to be bold against some who think of us as if we walked according to the flesh.
But I beseech you, that I may not be bold when I am present with that confidence, wherewith I think to be bold against some, which think of us as if we walked according to the flesh.
Ja, jeg ber at jeg ikke, når jeg er til stede, må vise mot med den frimodighet jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi vandrer etter kjødet.
og jeg ber om at når jeg er hos dere, ikke trenger å vise den motet som jeg er beredt til å bruke mot enkelte som mener at vi lever etter kjødet.
Ja, jeg ber om at jeg ikke trenger å vise mot når jeg er til stede, med den tilliten jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
Ja, jeg ber dere, slik at jeg ikke trenger å bruke min autoritet når jeg er med dere, mot noen som mener vi lever etter kjødet.
I besech you that I nede not to be bolde when I am present (with that same confidece wher with I am supposed to be bolde) agaynst some which repute vs as though we walked carnally.
I beseke you that I nede not be bolde whan I am present, & to vse yt boldnesse wherwith I am supposed to be bolde, agaynst some, which repute vs as though we walked after ye flesh:
And this I require you, that I neede not to be bolde when I am present, with that same confidence, wherewith I thinke to bee bolde against some, which esteeme vs as though wee walked according to the flesh.
I beseche you, that I neede not to be bolde when I am present, with that same boldnesse, wherwith I am supposed to haue ben bolde, agaynst some, which repute vs as though we walked accordyng to the fleshe.
But I beseech [you], that I may not be bold when I am present with that confidence, wherewith I think to be bold against some, which think of us as if we walked according to the flesh.
Yes, I beg you that I may not, when present, show courage with the confidence with which I intend to be bold against some, who consider us to be walking according to the flesh.
and I beseech `you', that, being present, I may not have courage, with the confidence with which I reckon to be bold against certain reckoning us as walking according to the flesh;
yea, I beseech you, that I may not when present show courage with the confidence wherewith I count to be bold against some, who count of us as if we walked according to the flesh.
yea, I beseech you, that I may not when present show courage with the confidence wherewith I count to be bold against some, who count of us as if we walked according to the flesh.
Yes, I make my request to you, so that when I am with you I may not have to make use of the authority which may be needed against some to whom we seem to be walking after the flesh.
Yes, I beg you that I may not, when present, show courage with the confidence with which I intend to be bold against some, who consider us to be walking according to the flesh.
now I ask that when I am present I may not have to be bold with the confidence that(I expect) I will dare to use against some who consider us to be behaving according to human standards.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet – jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
3For selv om vi ferdes som mennesker, fører vi ikke krig på menneskelig vis.
7Ser dere bare på det ytre? Om noen er overbevist i seg selv at han tilhører Kristus, så la ham tenke dette på nytt om seg selv: Slik han tilhører Kristus, slik gjør også vi.
8For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
10For det blir sagt: Brevene hans er tunge og sterke, men hans opptreden er svak, og talen hans uten kraft.
11Den som sier slikt, skal vite: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
12Vi våger ikke å regne oss inn blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. De måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, og de skjønner det ikke.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
9ber jeg heller for kjærlighetens skyld – jeg, Paulus, en gammel mann, og nå også en fange for Kristus Jesus.
3For det er vi som er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til det ytre.
4Selv om også jeg har grunn til å sette min lit til det ytre. Hvis noen mener de har grunn til å sette sin lit til det ytre, har jeg det enda mer:
21Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre. Men hvis ikke, så ta imot meg som en dåre også, for at jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg nå sier, sier jeg ikke som Herren vil, men som i dårskap, i denne selvsikkerheten ved å rose seg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
11Når vi da kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker; for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittigheter.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
11Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves med dere.
12Bli som jeg, for jeg ble som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg noe urett.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gangen.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er hos dere, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, og ikke til å rive ned.
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
6For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
30Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet, kjemp sammen med meg i bønn til Gud for meg,
14Og de fleste av søsknene i Herren har, styrket av mine lenker, fått desto større frimodighet til å tale ordet uten frykt.
6Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:
7(for vi lever i tro, ikke ved syn).
8Vi er ved godt mot, ja, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
2Men etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, slik dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
10alltid i mine bønner og ber om at det om mulig omsider, om Gud vil, må lykkes for meg å komme til dere.
3For siden dere søker bevis for at Kristus taler i meg – han som ikke er svak overfor dere, men mektig i dere –
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor skjelving.
12i ham har vi frimodighet og adgang med tillit, ved troen på ham.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; de er deres ære.
1Jeg formaner dere altså, jeg, den fangne i Herren, til å leve et liv som er verdig det kallet dere fikk.
5For om jeg også er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden og gleder meg over å se den gode orden hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil tenke annerledes; men den som forstyrrer dere, skal bære dommen, hvem han så er.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? For Guds ansikt, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, skjer til oppbyggelse for dere.
30Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
30idet dere har den samme kamp som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
19Særlig ber jeg dere om å gjøre dette, så jeg desto snarere kan bli ført tilbake til dere.
8Derfor oppfordrer jeg dere til å bekrefte deres kjærlighet til ham.
15Vi roser oss ikke utover rimelig mål av andres arbeid; vi har derimot håp om at, etter hvert som deres tro vokser, skal vårt virkefelt hos dere utvides etter den målestokken vi har fått, i overmål,
17Dette sier jeg altså og vitner i Herren: Dere skal ikke lenger leve slik hedningene lever, i tankenes tomhet,
1For jeg vil at dere skal vite hvor stor kamp jeg har for dere og for dem i Laodikea, og for alle som ikke har sett meg ansikt til ansikt.
16Jeg formaner dere derfor: Ha meg som forbilde.
1Om dere bare ville bære over med meg litt i min dårskap! Ja, dere bærer jo over med meg.
15I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få et annet nådebevis,