2 Korinterbrev 5:11
Når vi da kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker; for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittigheter.
Når vi da kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker; for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittigheter.
Da vi altså kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittighet.
Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.
Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker. Men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare for deres samvittigheter.
Som vi derfor kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud; og jeg håper også dere er blitt åpenbare i deres samvittigheter.
Da vi altså kjenner Herrens alvor, overbeviser vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi kan vise oss i deres samvittigheter.
Vel vitende om Herrens alvor, for å overbevise mennesker; men vi åpenbarer oss for Gud, og jeg har også tillit til at vi åpenbarer oss i deres samvittighet.
Siden vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overtale mennesker, og vi er åpenbare for Gud. Ja, jeg håper vi også er blitt åpenbare for deres samvittighet.
Derfor, idet vi kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
Da vi altså kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker. Men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
For vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
Med tanke på Herrens ærefrykt, forkynner vi for mennesker; vi åpenbares for Gud, og jeg håper også at vi åpenbares i deres samvittigheter.
Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
Da vi kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker, men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittigheter.
Since we know what it means to fear the Lord, we try to persuade others. What we are is plain to God, and I hope it is also plain to your conscience.
Derfor, da vi vet hva frykten for Herren er, prøver vi å overbevise mennesker. Men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
Efterdi vi da kjende Herrens Frygt, søge vi at vinde Mennesker, men ere aabenbare for Gud; ja jeg haaber, at vi ogsaa ere blevne aabenbare for eders Samvittighed.
Knowing therefore the terror of the Lord, we persuade men; but we are made manifest unto God; and I trust also are made manifest in your consciences.
Når vi derfor kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbart for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbart i deres samvittighet.
Therefore, knowing the fear of the Lord, we persuade men; but we are well known to God, and I hope are well known also in your consciences.
Knowing therefore the terror of the Lord, we persuade men; but we are made manifest unto God; and I trust also are made manifest in your consciences.
Da vi kjenner frykten for Herren, forsøker vi å overtale mennesker, men vi er åpenbare for Gud; og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittigheter.
Derfor, fordi vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overbevise mennesker, og vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også for deres samvittighet.
Da vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker, men vi er gjort åpenbare for Gud, og jeg håper at vi også er blitt åpenbare for deres samvittighet.
Så, med frykt for Herren i tankene, setter vi fram disse ting for mennesker, men Gud ser våre hjerter. Og jeg håper at også dere ser oss slik.
Seynge then that we knowe how the LORde is to be feared we fare fayre with men. For we are knowen wel ynough vnto God. I trust also that we are knowen in youre consciences.
Seynge then that we knowe, how that the LORDE is to be feared, we fare fayre with men, but we are knowne well ynough vnto God: I trust also, that we are knowne in youre consciences.
Knowing therefore that terrour of the Lord, we persuade men, and we are made manifest vnto God, and I trust also that we are made manifest in your consciences.
Seing then that we knowe the feare of the Lorde, we fare fayre with men: For we are knowen well enough vnto God. I trust also that we are knowen in your consciences.
Knowing therefore the terror of the Lord, we persuade men; but we are made manifest unto God; and I trust also are made manifest in your consciences.
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are revealed to God; and I hope that we are revealed also in your consciences.
having known, therefore, the fear of the Lord, we persuade men, and to God we are manifested, and I hope also in your consciences to have been manifested;
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are made manifest unto God; and I hope that we are made manifest also in your consciences.
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are made manifest unto God; and I hope that we are made manifest also in your consciences.
Having in mind, then, the fear of the Lord, we put these things before men, but God sees our hearts; and it is my hope that we may seem right in your eyes.
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are revealed to God; and I hope that we are revealed also in your consciences.
The Message of Reconciliation Therefore, because we know the fear of the Lord, we try to persuade people, but we are well known to God, and I hope we are well known to your consciences too.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
14For Kristi kjærlighet driver oss, fordi vi har sluttet dette: Hvis én døde for alle, da er de alle døde.
6Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:
7(for vi lever i tro, ikke ved syn).
8Vi er ved godt mot, ja, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være til behag for ham.
10For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i kroppen, enten godt eller ondt.
1Derfor mister vi ikke motet, for i sin barmhjertighet har Gud gitt oss denne tjenesten.
2Men vi har tatt avstand fra skammelige, skjulte ting; vi ferdes ikke med list og forfalsker ikke Guds ord. Tvert imot legger vi sannheten åpent fram og anbefaler oss for hvert menneskes samvittighet for Guds ansikt.
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser og også forstår; og jeg håper at dere også helt til slutt skal forstå fullt ut,
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere for deres skyld.
18Be for oss! Vi er overbevist om at vi har en god samvittighet; vi vil i alle ting opptre rett.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få evangeliet betrodd, taler vi også—ikke for å tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi har aldri opptrådt med smigrende tale, slik dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet—Gud er vitne!
5For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre; og oss selv som tjenere for dere, for Jesu skyld.
17For vi er ikke som de mange som forfalsker Guds ord for egen vinning; nei, i oppriktighet, som fra Gud og for Guds åsyn, taler vi i Kristus.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slikt.
11For se: Nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje – hvilken iver det har virket i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken brennende iver, ja, hvilket oppgjør! I alt har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
6Jeg håper dere vil forstå at vi ikke er forkastet.
7Vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt; ikke for at vi skal framstå som bestått, men for at dere skal gjøre det gode – om så vi skulle synes å være forkastet.
11Den som sier slikt, skal vite: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
10Dere er vitner, og det er også Gud, på hvor fromt og rett og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
11Dere vet også hvordan vi behandlet hver enkelt av dere, som en far sine egne barn,
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? For Guds ansikt, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, skjer til oppbyggelse for dere.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
9Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
4En slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
7Ser dere bare på det ytre? Om noen er overbevist i seg selv at han tilhører Kristus, så la ham tenke dette på nytt om seg selv: Slik han tilhører Kristus, slik gjør også vi.
12Siden vi altså har et slikt håp, opptrer vi med stor frimodighet
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner sammen med meg i Den hellige ånd,
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
2Men etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, slik dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
6Er jeg også ulærd i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter gjort det klart for dere i alt.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, for at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
20Så er vi da utsendinger for Kristus, som om Gud selv formaner ved oss; vi ber på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
15Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
19Og ved dette vet vi at vi er av sannheten, og vi skal overbevise våre hjerter foran ham.
11Enten det nå er jeg eller det er de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
32Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
21Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.
9som ukjente og likevel godt kjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
25Det som er skjult i hjertet hans, blir da åpenbart. Og slik vil han falle ned på sitt ansikt, tilbe Gud og bekjenne: Gud er virkelig blant dere.
12Vi ber dere, søsken, at dere anerkjenner dem som arbeider blant dere, som leder dere i Herren og formaner dere,
4I Herren har vi tillit til dere, at dere både gjør og vil gjøre det vi pålegger dere.