2 Korinterbrev 10:9
Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
For at det ikke skal se ut som om jeg ville skremme dere med brev.
For at jeg ikke skal synes som om jeg ville skremme dere med brevene.
For jeg ønsker ikke å bli ansett som om jeg ville skremme dere gjennom brevene.
For at jeg ikke skal fremstå som om jeg vil skremme dere med brev.
Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene,
forat jeg ikke skal synes å ville forskrekke eder ved brevene.
For jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene.
Jeg ønsker ikke å skremme dere med mine brev.
det vil si at det ikke skal se ut som om jeg ønsker å skremme dere med brev.
Jeg ønsker ikke at det skal se ut som om jeg bare vil skremme dere med brevene mine.
Jeg ønsker ikke at det skal se ut som om jeg bare vil skremme dere med brevene mine.
Jeg vil ikke virke som om jeg skremmer dere med brevene mine.
I do not want to seem as though I am trying to frighten you with my letters.
Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
Paa det at jeg ikke skal synes at ville forfærde eder ved Brevene,
That I may not seem as if I would terrify you by letters.
Måtte det ikke virke som om jeg vil skremme dere med mine brev.
That I may not seem as if I would terrify you by letters.
That I may not seem as if I would terrify you by letters.
for at ikke jeg skal fremstå som om jeg ønsker å skremme dere med brevene mine.
La meg ikke synes som om jeg vil skremme dere med brev.
Jeg vil ikke virke som om jeg ønsker å skremme dere med brevene mine.
At det ikke skal se ut som om jeg forsøker å skremme dere med mine brev.
This saye I lest I shuld seme as though I went about to make you a frayde with letters.
This I saye, lest I shulde seme, as though I wente aboute to make you afrayed with letters.
This I say, that I may not seeme as it were to feare you with letters.
Lest I should seeme as though I wet about to make you afrayde by letters.
That I may not seem as if I would terrify you by letters.
that I may not seem as if I desire to terrify you by my letters.
that I may not seem as if I would terrify you through the letters,
that I may not seem as if I would terrify you by my letters.
that I may not seem as if I would terrify you by my letters.
That I may not seem to have the desire of causing you fear by my letters.
that I may not seem as if I desire to terrify you by my letters.
I do not want to seem as though I am trying to terrify you with my letters,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
10For det blir sagt: Brevene hans er tunge og sterke, men hans opptreden er svak, og talen hans uten kraft.
11Den som sier slikt, skal vite: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er hos dere, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, og ikke til å rive ned.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet – jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
3Men jeg sendte brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor skjelving.
4Min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord fra menneskelig visdom, men i en demonstrasjon av Ånd og kraft,
6For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? For Guds ansikt, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, skjer til oppbyggelse for dere.
20For jeg frykter at når jeg kommer, skal jeg kanskje ikke finne dere slik jeg vil, og at jeg selv skal bli funnet av dere slik dere ikke vil: at det kanskje er stridigheter, misunnelse, sinneutbrudd, selvhevdelse, baktalelse, hvisking, oppblåsthet, uorden.
11Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves med dere.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre. Men hvis ikke, så ta imot meg som en dåre også, for at jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg nå sier, sier jeg ikke som Herren vil, men som i dårskap, i denne selvsikkerheten ved å rose seg.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
2at dere ikke så lett lar dere ryste i tankene eller skremme, verken ved en ånd, et ord eller et brev som sies å være fra oss, som om Herrens dag allerede er kommet.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
3For siden dere søker bevis for at Kristus taler i meg – han som ikke er svak overfor dere, men mektig i dere –
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.
2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i det minste for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg vil heller dø enn at noen skulle gjøre tomt grunnlaget for min ros.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stanset i områdene i Akaia.
9Nettopp derfor skrev jeg, for å få vite om dere består prøven, om dere er lydige i alt.
14Og de fleste av søsknene i Herren har, styrket av mine lenker, fått desto større frimodighet til å tale ordet uten frykt.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; de er deres ære.
30Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men jeg formaner dere som mine kjære barn.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem anledningen—dem som gjerne vil ha en anledning—så de, i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
16så vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss med det som allerede er gjort og fullført av andre.
3Og jeg skrev dette nettopp for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som skulle ha gitt meg glede; jeg hadde tillit til dere alle at min glede er alles glede.
4For i stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle lære å kjenne den kjærligheten jeg har til dere, mer enn noen annen.
11Se hvilke store bokstaver jeg har skrevet til dere med min egen hånd.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
10Søker jeg nå menneskers gunst – eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? Var det fortsatt mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
21Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
12Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
13Jeg hadde mye å skrive, men jeg vil ikke gjøre det med blekk og penn.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
15Likevel har jeg til dels skrevet ganske frimodig til dere, søsken, for å minne dere, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
11For jeg lengter etter å se dere, for å kunne gi dere en åndelig gave, så dere blir styrket,
14For om jeg har rost meg av dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik vi i alt har talt sannhet til dere, slik viste også vår ros om dere overfor Titus seg å være sann.
4Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med overtalende tale.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
28og la dere ikke skremme av motstanderne i noe; det er for dem et tegn på undergang, men for dere på frelse, og det er fra Gud.