2 Korinterbrev 12:6
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
For om jeg ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg holder meg tilbake, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg å være eller hører av meg.
For selv om jeg ville ønske å skryte, ville jeg ikke være en dåraktig: for jeg vil si sannheten; men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være, eller hører om meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke vært en tosk; jeg sier sannheten: men jeg holder meg tilbake, så folk ikke skal vurdere meg mer enn det de ser eller hører fra meg.
For selv om jeg ønsker å rose meg, vil jeg ikke være tåpelig; jeg vil si sannheten: men nå avstår jeg, så ingen skal tenke mer om meg enn det de ser eller hører.
For hvis jeg valgte å skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville snakke sannheten; men jeg avstår fra det, så ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser og hører av meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være eller hører av meg.
Om jeg ønsket å rose meg, ville jeg ikke være uforstandig, for jeg ville tale sannhet. Men jeg holder igjen, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For om jeg også skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal tro om meg mer enn det han ser meg være eller det han hører av meg.
For selv om jeg kunne ønske å skryte, ville jeg ikke være en tåpe, for jeg sier sannheten. Men nå avholder jeg meg, for at ingen skal tro om meg at jeg er mer enn de ser eller hører.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig, for jeg vil tale sannhet. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser eller hører fra meg.
For if I desire to boast, I would not be a fool, because I would be speaking the truth. But I refrain, lest anyone think more of me than what they see in me or hear from me.
For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
Thi dersom jeg end vilde rose mig, blev jeg ikke en Daare, thi jeg vilde sige Sandhed; men jeg undlader det, for at ikke Nogen skal tænke høiere om mig, end det, han seer mig at være, eller det, han hører af mig.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but now I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me to be, or that he heareth of me.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en tosk, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser eller hører fra meg.
For though I would desire to boast, I shall not be a fool; for I will speak the truth. But now I refrain, lest anyone should think of me above that which he sees me to be, or that he hears of me.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but now I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me to be, or that he heareth of me.
For om jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke om meg mer enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten; men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke noe høyere om meg enn det han ser eller hører av meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være vettløs; for jeg ville tale sannhet. Men jeg avstår, for at ingen skal tillegge meg mer enn det han ser i meg eller hører av meg.
For om jeg ønsket å ta ære til meg selv, ville det ikke være tåpelig, for jeg ville si sannheten: men jeg vil ikke, fordi jeg frykter at noen skal se på meg som mer enn det han ser, eller hører fra meg at jeg er.
And yet though I wolde reioyce I shuld not be a fole: for I wolde saye the trouthe. Neverthe lesse I spare lest eny man shuld thynke of me above that he seith me to be or heareth of me.
And though I wolde boast my selfe, I dyd not foolishly, for I wolde saye the trueth. But I refrayne my selfe, lest eny ma shulde thinke of me aboue yt he seyth in me, or heareth of me.
For though I woulde reioyce, I should not be a foole, for I will say the trueth: but I refraine, lest any man should thinke of me aboue that hee seeth in me, or that he heareth of me.
For though I woulde desire to glorie, I shall not be a foole, for I wyll say the trueth: but I nowe refrayne, lest any man shoulde thynke of me, aboue that which he seeth me to be, or yt he heareth of me.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but [now] I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me [to be], or [that] he heareth of me.
For if I would desire to boast, I will not be foolish; for I will speak the truth. But I forbear, so that no man may account of me above that which he sees in me, or hears from me.
for if I may wish to boast, I shall not be a fool, for truth I will say; but I forebear, lest any one in regard to me may think anything above what he doth see me, or doth hear anything of me;
For if I should desire to glory, I shall not be foolish; for I shall speak the truth: but I forbear, lest any man should account of me above that which he seeth me `to be', or heareth from me.
For if I should desire to glory, I shall not be foolish; for I shall speak the truth: but I forbear, lest any man should account of me above that which he seeth me [to be], or heareth from me.
For if I had a desire to take credit to myself, it would not be foolish, for I would be saying what is true: but I will not, for fear that I might seem to any man more than he sees me to be, or has word from me that I am.
For if I would desire to boast, I will not be foolish; for I will speak the truth. But I refrain, so that no man may think more of me than that which he sees in me, or hears from me.
For even if I wish to boast, I will not be a fool, for I would be telling the truth, but I refrain from this so that no one may regard me beyond what he sees in me or what he hears from me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Å rose seg gagner meg egentlig ikke; nå vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg kjenner et menneske i Kristus, som for fjorten år siden – om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det – en slik en ble rykket bort til den tredje himmel.
3Og jeg vet at denne mannen – om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det –
4– ble rykket opp til Paradiset og hørte ord som ikke kan uttales, ord som det ikke er et menneske tillatt å tale.
5Av en slik en vil jeg rose meg; men av meg selv vil jeg ikke rose meg, uten av mine svakheter.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre. Men hvis ikke, så ta imot meg som en dåre også, for at jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg nå sier, sier jeg ikke som Herren vil, men som i dårskap, i denne selvsikkerheten ved å rose seg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
30Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
7Og for at jeg, ved de overmåte store åpenbaringene, ikke skulle bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel, for at han skulle slå meg, for at jeg ikke skulle bli hovmodig.
8Om dette ba jeg Herren tre ganger at den måtte forlate meg.
9Men han har sagt til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig over meg.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stanset i områdene i Akaia.
8For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg vil heller dø enn at noen skulle gjøre tomt grunnlaget for min ros.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem anledningen—dem som gjerne vil ha en anledning—så de, i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
6Er jeg også ulærd i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter gjort det klart for dere i alt.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
6Dette, brødre, har jeg brukt om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere på oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, slik at ingen av dere blåser seg opp for den ene mot den andre.
17Jeg har da min stolthet i Kristus Jesus i min tjeneste for Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
12Alle som vil gjøre et godt inntrykk i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13For de som lar seg omskjære, holder jo ikke selv loven; men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de kan rose seg av deres kropp.
14Men måtte det aldri hende at jeg roser meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors! Ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
14For om jeg har rost meg av dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik vi i alt har talt sannhet til dere, slik viste også vår ros om dere overfor Titus seg å være sann.
16så vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss med det som allerede er gjort og fullført av andre.
17Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
3For den som mener seg å være noe, enda han ingenting er, bedrar seg selv.
7Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
12Vi våger ikke å regne oss inn blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. De måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, og de skjønner det ikke.
13Vi vil ikke rose oss utover rimelig mål, men etter det mål Gud har tildelt oss, den målestokken som også rekker til dere.
21Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
1Om dere bare ville bære over med meg litt i min dårskap! Ja, dere bærer jo over med meg.
3Men jeg sendte brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
4Selv om også jeg har grunn til å sette min lit til det ytre. Hvis noen mener de har grunn til å sette sin lit til det ytre, har jeg det enda mer:
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; de er deres ære.
3Vi gir ikke noen anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.
3Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner sammen med meg i Den hellige ånd,
31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
12Bli som jeg, for jeg ble som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg noe urett.