Romerbrevet 3:7
Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
For dersom Guds sannhet trer desto klarere fram til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?
Men hvis Guds sannhet ved min løgn har økt til hans herlighet, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder?
Men dersom Guds sannhet ved min løgn er blitt rikere til hans ære, hvorfor blir da jeg ennå dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet har mer overvunnet gjennom mitt løgn for hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som synder?
For hvis Guds sannhet har blitt tydeligere gjennom min usannhet til Hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
For hvis Guds sannhet har blitt forsterket gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da dømt som en synder?
Men dersom Guds sannhet er blitt enda tydeligere til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet ved min løgn overflødiggjøres til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
For dersom Guds sannhet har blitt merkelig stor ved min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
For hvis Guds sannhet har økt gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For om Guds sannhet har blitt enda tydeligere gjennom min løgn for hans herlighet, hvorfor blir jeg da dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet frem til hans ære blir enda større gjennom min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet frem til hans ære blir enda større gjennom min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
Men om Guds sannhet har blitt mer synlig ved min løgn, så hans herlighet blir desto større, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
If the truth of God has increased His glory through my falsehood, why am I still judged as a sinner?
Hvis Guds sannhet har blitt fremhevet gjennom min løgn til Hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
Ja! men dersom Guds Sandhed har end ydermere viist sig til hans Ære formedelst min Løgn, hvi dømmes jeg da endnu som en Synder?
For if the truth of God hath more abounded thugh my lie unto his glory; why yet am I also judged as a sinner?
For hvis Guds sannhet har blitt mer utbredt gjennom min løgn, til hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som en synder?
For if the truth of God has increased through my lie to His glory, why am I also still judged as a sinner?
For if the truth of God hath more abounded through my lie unto his glory; why yet am I also judged as a sinner?
For hvis Guds sannhet har overflod gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet i min løgnaktighet har blitt enda mer til hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som en synder?
Men hvis Guds sannhet har overflod gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
Men hvis, fordi jeg er usann, Gud blir sett som sann og får mer ære, hvorfor skal jeg da dømmes som synder?
Yf the veritie of God appere moare excellent thorow my lye vnto his prayse why am I hence forth iudged as a synner?
For yf the trueth of God be thorow my lye the more excellent vnto his prayse, why shulde I the be iudged yet as a synner?
For if the veritie of God hath more abounded through my lye vnto his glorie, why am I yet condemned as a sinner?
For yf the trueth of God hath more abounded through my lye, vnto his glory, why am I as yet iudged as a sinner?
For if the truth of God hath more abounded through my lie unto his glory; why yet am I also judged as a sinner?
For if the truth of God through my lie abounded to his glory, why am I also still judged as a sinner?
for if the truth of God in my falsehood did more abound to His glory, why yet am I also as a sinner judged?
But if the truth of God through my lie abounded unto his glory, why am I also still judged as a sinner?
But if the truth of God through my lie abounded unto his glory, why am I also still judged as a sinner?
But if, because I am untrue, God being seen to be true gets more glory, why am I to be judged as a sinner?
For if the truth of God through my lie abounded to his glory, why am I also still judged as a sinner?
For if by my lie the truth of God enhances his glory, why am I still actually being judged as a sinner?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og skal vi si — slik vi blir baktalt for, og som noen hevder at vi sier —: La oss gjøre det onde for at det gode skal komme? Om slike er dommen rettferdig.
9Hva da? Har vi noen fortrinn? Nei, ikke på noen måte! For vi har allerede anført at både jøder og grekere, alle, er under synd.
3Hva så om noen var troløse? Kan vel deres troløshet oppheve Guds trofasthet?
4Slett ikke! La det heller stå fast at Gud er sannferdig, og hvert menneske er en løgner, som det står skrevet: For at du skal få rett i dine ord og vinne når du blir dømt.
5Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
6Slett ikke! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
18For dersom jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner sammen med meg i Den hellige ånd,
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
6For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
13Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
30Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
31Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver.
9For hadde fordømmelsens tjeneste herlighet, er rettferdighetens tjeneste langt rikere i herlighet.
10For det som var herlig, har ikke lenger noen herlighet i denne henseende, på grunn av den overveldende herlighet.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, du som dømmer! For når du dømmer en annen, feller du dom over deg selv; for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slikt.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det, at du skal unnslippe Guds dom?
14For om jeg har rost meg av dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik vi i alt har talt sannhet til dere, slik viste også vår ros om dere overfor Titus seg å være sann.
29Jeg mener samvittighet — ikke deres egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir jeg lastet for det jeg takker for?
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stanset i områdene i Akaia.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
7For dette ble jeg satt som forkynner og apostel – jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke – som lærer for hedningene i tro og sannhet.
10Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
18Hva så? I alle fall, på enhver måte, enten det skjer av skjulte motiver eller i sannhet, blir Kristus forkynt. Over dette gleder jeg meg, ja, jeg skal også glede meg.
18For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett,
11For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
10Søker jeg nå menneskers gunst – eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? Var det fortsatt mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
46Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men sier jeg sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?
17Jeg har da min stolthet i Kristus Jesus i min tjeneste for Gud.
26i Guds overbærenhet — for å vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han selv kan være rettferdig og gjøre den rettferdig som har tro på Jesus.
3Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
20Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Og der synden ble stor, ble nåden enda større,
7Vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt; ikke for at vi skal framstå som bestått, men for at dere skal gjøre det gode – om så vi skulle synes å være forkastet.
8For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
7Vil dere tale urett for Gud og tale svik for hans skyld?
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men med den som er ved tro på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av troen,
24og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem anledningen—dem som gjerne vil ha en anledning—så de, i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
16på den dag da Gud skal dømme menneskenes skjulte ting etter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
20Det jeg skriver til dere – se, for Guds ansikt – jeg lyver ikke.
14Men måtte det aldri hende at jeg roser meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors! Ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.