1 Korinterbrev 10:29
Jeg mener samvittighet — ikke deres egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Jeg mener samvittighet — ikke deres egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Med samvittigheten mener jeg ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Samvittighet sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Jeg sier samvittighet, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skal min frihet bedømmes av en annen sin samvittighet?
Men jeg sier ikke om min egen samvittighet, men om den andres; hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen samvittighet?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres: For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen samvittighet?
Samvittigheten, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annen manns samvittighet?
Jeg snakker om den andres samvittighet, ikke deres egen. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Jeg snakker om samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
Jeg sier, se ikke kun på din egen samvittighet, men også på den andres; for hvorfor skulle min frihet bli dømt etter en annens samvittighet?
Da mener jeg ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Da mener jeg ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Jeg mener ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
I do not mean your own conscience, but that of the other person's. For why is my freedom judged by another’s conscience?
Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen samvittighet?
Samvittighed, siger jeg, ikke Ens egen, men den Andens. Thi hvorfor dømmes min Frihed af en Andens Samvittighed?
Conscience, I say, not thine own, but of the other: for why is my liberty judged of another man's conscience?
Samvittigheten mener jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
Conscience, I say, not your own, but of the other: for why should my liberty be judged by another man's conscience?
Conscience, I say, not thine own, but of the other: for why is my liberty judged of another man's conscience?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skal min frihet dømmes av en annen manns samvittighet?
Samvittigheten, sier jeg, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skulle noens samvittighet bedømme min frihet?
conscience, I say, not thine own, but the other's; for {G2443} why is my liberty judged by another conscience?
Conscience I saye not thyne: but the coscieuce of that other. For why shuld my liberte be iudged of another manes conscience:
Neuertheles I speake of consciece, not thine, but of ye other. For why shulde my liberty be iudged of another mas coscience?
And the conscience, I say, not thine, but of that other: for why should my libertie be condemned of another mans conscience?
Conscience I say, not thyne, but of the other. For why is my libertie, iudged of another mans conscience?
Conscience, I say, not thine own, but of the other: for why is my liberty judged of another [man's] conscience?
Conscience, I say, not your own, but the other's conscience. For why is my liberty judged by another conscience?
and conscience, I say, not of thyself, but of the other, for why `is it' that my liberty is judged by another's conscience?
conscience, I say, not thine own, but the other's; for why is my liberty judged by another conscience?
conscience, I say, not thine own, but the other's; for why is my liberty judged by another conscience?
Right and wrong, I say, not for you, but for the other man; for the fact that I am free is not dependent on another man's sense of right or wrong.
Conscience, I say, not your own, but the other's conscience. For why is my liberty judged by another conscience?
I do not mean yours but the other person’s. For why is my freedom being judged by another’s conscience?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Alt er tillatt, men ikke alt gagner; alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.
24Ingen må søke sitt eget, men hver og en den andres beste.
25Alt som selges i kjøttmarkedet, kan dere spise uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
26For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
27Hvis en av de ikke-troende inviterer dere, og dere vil gå, så spis alt som blir servert dere, uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
28Men hvis noen sier til dere: "Dette er avgudsoffer," da skal dere ikke spise, for hans skyld som sa det, og for samvittighetens skyld. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
7Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen, som fortsatt har samvittigheten bundet til avguden, spiser det som avgudsoffer, og samvittigheten deres, som er svak, blir besmittet.
8Mat bringer oss ikke nærmere Gud; vi står verken bedre stilt om vi spiser, eller dårligere stilt om vi lar være.
9Men pass på at denne friheten deres ikke på noen måte blir til en snublestein for de svake.
10For dersom noen ser deg, som har kunnskap, ligge til bords i et avgudstempel, blir da ikke hans samvittighet, siden han er svak, dristet til å spise av det som er ofret til avguder?
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir jeg lastet for det jeg takker for?
31Enten dere spiser eller drikker, eller hva dere så gjør, gjør alt til Guds ære.
32Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet.
12Slik, når dere synder mot brødrene og sårer deres samvittighet, som er svak, synder dere mot Kristus.
13Derfor, dersom mat blir til fall for min bror, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner sammen med meg i Den hellige ånd,
12Så skal altså hver og en av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen legger snublestein eller felle i veien for en bror.
3Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle tre fram for Kristi domstol.
3Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller; men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
5Den ene holder en dag høyere enn en annen, den andre holder alle dager like. Hver og en må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
15For hvis din bror blir bedrøvet på grunn av maten, lever du ikke lenger i kjærlighet. Ødelegg ikke med maten din den som Kristus døde for.
16La derfor ikke det gode dere har, bli talt ille om.
19Hva mener jeg da? At en avgud er noe, eller at avgudsoffer er noe?
15de viser at lovens krav er skrevet i hjertene deres, idet samvittigheten vitner med, og tankene deres innbyrdes enten anklager eller også forsvarer dem.)
20Riv ikke ned Guds verk for matens skyld. Alt er nok rent; men det er galt for det menneske som ved det han spiser, blir til snublestein.
21Det er godt å la være å spise kjøtt og ikke drikke vin, og heller ikke gjøre noe som din bror snubler i, blir forarget over eller blir svak av.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han godkjenner.
13Det er ikke meningen at andre skal få lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet,
15Jeg taler til dere som forstandige; døm selv om det jeg sier.
16Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, du som dømmer! For når du dømmer en annen, feller du dom over deg selv; for du som dømmer, gjør det samme.
16Som frie mennesker, men ikke som noen som bruker friheten som et skalkeskjul for ondskap, men som Guds tjenere.
7Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
13For dere ble kalt til frihet, brødre. Bare bruk ikke friheten som påskudd for det kjødelige, men tjen hverandre i kjærlighet.
16så vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss med det som allerede er gjort og fullført av andre.
19For dette er nåde: når noen, av hensyn til sin samvittighet for Gud, bærer smerte og lider urett.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil tenke annerledes; men den som forstyrrer dere, skal bære dommen, hvem han så er.
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.
12Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
6Dette sier jeg som en tillatelse, ikke som et påbud.
10Søker jeg nå menneskers gunst – eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? Var det fortsatt mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
31Hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
1Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.
8Sier jeg dette bare ut fra menneskelige hensyn? Sier ikke også loven det samme?
12Hvis andre gjør krav på denne retten hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi bærer heller alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.