2 Korinterbrev 8:13
Det er ikke meningen at andre skal få lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet,
Det er ikke meningen at andre skal få lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet,
Det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere bli tynget;
Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet.
For meningen er ikke at andre skal ha det lett og dere ha det trangt,
For jeg mener ikke at andre skal få lettelse, mens dere skal bli belastet:
For det er ikke slik at andre skal få lettelse, mens dere lider; men for å oppnå balanse i hjelpen.
Jeg mener ikke at andre skal ha lettelse for andre med en byrde for dere:
Dette betyr ikke at andre skal få lettelse mens dere har trengsel.
For jeg mener ikke at andre skal ha lettelser og dere byrder:
Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere byrde, men at det skal være likhet.
Jeg mener ikke at andre skal bli lettet og dere tynget:
Jeg mener ikke at andre skal ha det lettere, mens dere skal bære en byrde:
For det er ikke meningen at andre skal ha det lett mens dere er tynget,
For det er ikke meningen at andre skal ha det lett mens dere er tynget,
For ikke for at det skal være lettelse for andre og byrde for dere, men ved likhet.
Our desire is not for others to be relieved while you are burdened, but for equality.
For det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere ha det tungt, men at det skal være likhet.
Thi (dette er) ikke (saa meent), at Andre skulle have Lettelse, men I Trængsel,
For I mean not that other men be eased, and ye burdened:
Jeg mener ikke at andre skal bli lettet og dere belastet,
For I do not mean that others should be relieved and you burdened;
For I mean not that other men be eased, and ye burdened:
Dette er ikke for at andre skal lettes og dere tynges,
Jeg ønsker ikke å gi lettelse for andre og byrde for dere.
Jeg sier ikke dette for at andre skal ha lettvint og dere ha byrder,
Og jeg sier ikke dette for at andre skal slippe unna, mens byrden faller på dere:
For [I say] not [this] that others may be eased [and] ye distressed;
It is not my mynde that other be set at ease and ye brought into combraunce:
This is not done to the intent, that other shulde haue ease, and ye cobraunce,
Neither is it that other men should be eased and you grieued: But vpon like condition, at this time your abundance supplieth their lacke:
Truly, not that other be set at ease, & ye brought into combraunce:
For [I mean] not that other men be eased, and ye burdened:
For this is not that others may be eased and you distressed,
for not that for others release, and ye pressured, `do I speak,'
For `I say' not `this' that others may be eased `and' ye distressed;
For [I say] not [this] that others may be eased [and] ye distressed;
And I am not saying this so that others may get off free, while the weight comes on you:
For this is not that others may be eased and you distressed,
For I do not say this so there would be relief for others and suffering for you, but as a matter of equality.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14nå, at deres overflod blir til hjelp for de andres mangel, for at også de andres overflod skal bli til hjelp for det dere mangler, så det blir likhet.
15Som det står skrevet: Den som hadde mye, fikk ikke for mye, og den som hadde lite, manglet ikke.
8Dette sier jeg ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: han som var rik, ble fattig for deres skyld, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
10Og i dette gir jeg et råd; det gagner dere, dere som i fjor begynte, ikke bare med å gjøre, men også med å ville.
11Fullfør nå også å gjøre det, slik at fullføringen svarer til villigheten – etter det dere har.
12For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
8Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta imot lønn fra dem, for å kunne gjøre tjeneste hos dere.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne gaven, som vi forvalter til Herrens egen ære og som uttrykk for deres villighet.
20Vi tar våre forholdsregler i dette, for at ingen skal kunne klandre oss i forbindelse med denne rike gaven som vi forvalter.
21Vi legger vinn på det som er godt, ikke bare foran Herren, men også foran mennesker.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
14Se, for tredje gang er jeg klar til å komme til dere, og jeg vil ikke være en byrde; for jeg søker ikke det som er deres, men dere. For det er ikke barna som skal legge opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
2Bær byrdene for hverandre, og dermed oppfyll Kristi lov.
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
5Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår gavmildt, skal også høste gavmildt.
7Enhver må gi slik han har satt seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud er mektig til å la all nåde strømme rikelig til dere, så dere alltid og i alt har det dere trenger, og kan ha overflod til enhver god gjerning.
1Vi gjør dere, søsken, kjent med den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2For i stor prøvelse har deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdom på gavmildhet.
3For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
1Vi som er sterke, har plikt til å bære de svakes svakheter og ikke behage oss selv.
5For enhver skal bære sin egen bør.
24Ingen må søke sitt eget, men hver og en den andres beste.
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis, men i slit og strev, natt og dag, arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
5Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke gjort meg sorg, men til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
13Når denne tjenesten blir prøvd, priser de Gud for lydigheten i den bekjennelsen dere har til evangeliet om Kristus, og for deres gavmildhet i hjelpen til dem og til alle.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.
12Hvis andre gjør krav på denne retten hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi bærer heller alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
13Gjør som gjengjeld – jeg taler til dere som til barn – åpne dere også!
17Det er ikke gaven jeg søker, men frukten som øker til godskrift på deres regnskap.
16La så være; jeg har ikke tynget dere. Men, siden jeg er slu, tok jeg dere ved list.
10Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil tenke annerledes; men den som forstyrrer dere, skal bære dommen, hvem han så er.
10Hvorfor vil dere da sette Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
16så vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss med det som allerede er gjort og fullført av andre.
13Men dere, søsken, mist ikke motet i å gjøre det gode.
18Hva er så min lønn? At jeg, når jeg forkynner, kan forkynne Kristi evangelium uten vederlag, så jeg ikke gjør bruk av den retten jeg har i evangeliet.
27De har besluttet det, og de står også i gjeld til dem. For har folkeslagene fått del i deres åndelige goder, så skylder de også å tjene dem med materielle goder.
12Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
29Jeg mener samvittighet — ikke deres egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for mine behov og for dem som var sammen med meg.
12Bli som jeg, for jeg ble som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg noe urett.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.