2 Korinterbrev 8:12
For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For er viljen der, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For om viljen er til stede, er den velbehagelig etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis det først er et villig sinn, så er det akseptert etter hva en har, ikke etter hva han ikke har.
For hvis viljen er til stede, er det passende i forhold til hva dere har; det er ikke ut fra hva dere ikke har.
For hvis det først finnes et villig hjerte, blir det akseptert etter hva en har, og ikke etter hva en ikke har.
For hvis viljen er til stede, er enhver velbehagelig etter det han har, ikke etter det han ikke har.
For hvis det først er en villighet, blir det godtatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.
For dersom villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis det er et villig sinn, er det akseptabelt i henhold til det en person har, ikke hva han ikke har.
For dersom det først finnes en villig sjel, blir den tatt imot etter det man har, og ikke etter det man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For if the willingness is there, the gift is acceptable according to what one has, not according to what one does not have.
For hvis viljen er til stede, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
Thi dersom Redebonheden er forhaanden, da er Enhver velbehagelig i Forhold til det, han haver, ikke i Forhold til det, han ikke haver.
For if there be first a willing mind, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For hvis villigheten er tilstede, er det akseptabelt i henhold til hva man har, ikke hva man ikke har.
For if there is first a willing mind, it is accepted according to what one has, not according to what one does not have.
For if there be first a willing mind, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For om villigheten er der, er det velkomment etter hva en har, ikke etter hva en ikke har.
For om viljen er der, er det velkomment ut fra det man har, ikke fra det man ikke har.
For hvis den gode viljen er til stede, blir den godtatt etter det man har, ikke etter det man ikke har.
For dersom det er et villig sinn, vil en mann ha Guds godkjenning i forhold til det han har, og ikke i forhold til det han ikke har.
For if ther be fyrst a willynge mynde it is accepted accordynge to that a man hath and not accordinge to that he hath not.
For yf there be a wyllinge mynde, it is accepted acordinge to that a man hath, not acordinge to that he hath not.
For if there be first a willing minde, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For if there be first a wyllyng mynde, it is accepted accordyng to that a man hath, and not accordyng to that he hath not.
For if there be first a willing mind, [it is] accepted according to that a man hath, [and] not according to that he hath not.
For if the readiness is there, it is acceptable according to what you have, not according to what you don't have.
for if the willing mind is present, according to that which any one may have it is well-accepted, not according to that which he hath not;
For if the readiness is there, `it is' acceptable according as `a man' hath, not according as `he' hath not.
For if the readiness is there, [it is] acceptable according as [a man] hath, not according as [he] hath not.
For if there is a ready mind, a man will have God's approval in the measure of what he has, and not of what he has not.
For if the readiness is there, it is acceptable according to what you have, not according to what you don't have.
For if the eagerness is present, the gift itself is acceptable according to whatever one has, not according to what he does not have.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Dette sier jeg ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: han som var rik, ble fattig for deres skyld, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
10Og i dette gir jeg et råd; det gagner dere, dere som i fjor begynte, ikke bare med å gjøre, men også med å ville.
11Fullfør nå også å gjøre det, slik at fullføringen svarer til villigheten – etter det dere har.
13Det er ikke meningen at andre skal få lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet,
14nå, at deres overflod blir til hjelp for de andres mangel, for at også de andres overflod skal bli til hjelp for det dere mangler, så det blir likhet.
15Som det står skrevet: Den som hadde mye, fikk ikke for mye, og den som hadde lite, manglet ikke.
5Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår gavmildt, skal også høste gavmildt.
7Enhver må gi slik han har satt seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud er mektig til å la all nåde strømme rikelig til dere, så dere alltid og i alt har det dere trenger, og kan ha overflod til enhver god gjerning.
17Gjør jeg det av fri vilje, har jeg lønn å vente; gjør jeg det mot min vilje, er jeg like fullt betrodd et forvalteroppdrag.
17Hver og en skal komme med en gave etter det han har evne til, etter velsignelsen fra Herren din Gud, som han har gitt deg.
1Vi gjør dere, søsken, kjent med den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2For i stor prøvelse har deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdom på gavmildhet.
3For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
5Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
6Derfor ba vi Titus om at han, slik han hadde begynt, også måtte fullføre hos dere denne gaven.
14Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være som under tvang, men av fri vilje.
18For den som tjener Kristus i dette, er velbehagelig for Gud og godkjent av mennesker.
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne gaven, som vi forvalter til Herrens egen ære og som uttrykk for deres villighet.
20Vi tar våre forholdsregler i dette, for at ingen skal kunne klandre oss i forbindelse med denne rike gaven som vi forvalter.
21Vi legger vinn på det som er godt, ikke bare foran Herren, men også foran mennesker.
7tjen med god vilje, som for Herren og ikke for mennesker,
8for dere vet at det gode enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er slave eller fri.
18Be dem gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og villige til å dele,
27De har besluttet det, og de står også i gjeld til dem. For har folkeslagene fått del i deres åndelige goder, så skylder de også å tjene dem med materielle goder.
6Han skal gjengjelde enhver etter hans gjerninger:
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
17Det er ikke gaven jeg søker, men frukten som øker til godskrift på deres regnskap.
2Innrett dere ikke etter denne verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det som er godt, det som han har behag i, det fullkomne.
3Ved den nåde som er gitt meg, sier jeg til hver og en av dere: Tenk ikke høyere om dere selv enn dere bør, men tenk nøkternt, etter det mål av tro som Gud har tildelt hver enkelt.
12For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han godkjenner.
13Når denne tjenesten blir prøvd, priser de Gud for lydigheten i den bekjennelsen dere har til evangeliet om Kristus, og for deres gavmildhet i hjelpen til dem og til alle.
10Gi ham villig, og la ikke hjertet være motvillig når du gir ham; for på grunn av dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du legger hånden på.
13For Gud er den som virker i dere både vilje og gjerning, for sin gode viljes skyld.
38Gi, så skal dere få. Et godt mål, presset, ristet og overfylt, skal de gi i fanget deres. For med det målet dere måler opp med, skal det måles tilbake til dere.
8den som formaner, i sin formaning; den som deler ut, med gavmildhet; den som leder, med iver; den som viser barmhjertighet, med glede.
11Når vi har sådd åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi får høste materielle goder fra dere?
29For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
12Og er dere ikke tro i det som er en annens, hvem vil da gi dere deres eget?
17For han tok imot oppfordringen; og enda mer ivrig som han er, reiste han av eget tiltak til dere.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
18Har han gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det på min regning,
9Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være til behag for ham.
23Alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.
4Den som arbeider, får lønnen ikke av nåde, men som skyld.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.