Romerbrevet 11:6
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke mer av gjerninger, ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke mer nåde, ellers er gjerningen ikke mer gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville ikke nåden lenger være nåde. Og hvis det kommer av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da er ikke gjerningen lenger en gjerning.
Hvis det er av nåde, så er det ikke lenger basert på gjerninger; hvis ikke, ville ikke nåden lenger være nåde. Men hvis det derimot er basert på gjerninger, så er det ikke lenger nåde; for ellers ville ikke gjerningen lenger være en gjerning.
Er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger, for da ville nåden ikke lenger være nåde; men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke lenger nåde, ellers blir gjerning ikke lenger gjerning.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke på grunn av gjerninger, ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det på grunn av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Om det er ved nåde, er det ikke lenger basert på gjerninger; for ellers ville ikke nåden være nåde. Men om det er basert på gjerninger, er det heller ikke nåde, for da er arbeidet bare arbeid.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men dersom det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers skulle gjerningen ikke lenger være gjerning.
And if by grace, then it is no longer based on works; otherwise grace would no longer be grace.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
Men er det af Naade, da er det ikke mere af Gjerninger, ellers bliver Naaden ikke mere Naade; men er det af Gjerninger, da er det ikke mere Naade, ellers er Gjerningen ikke mere Gjerning.
And if by grace, then is it no more of works: otherwise grace is no more grace. But if it be of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; for da ville ikke nåde være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da ville gjerningen ikke være gjerning.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
And if by grace, then is it no more of works: otherwise grace is no more grace. But if it be of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
og hvis det er av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger, ellers ville ikke nåden lenger være nåde; og hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Er det nåde, er det ikke av gjerninger. Ellers ville nåden ikke være nåde.
Men er det av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger; ellers ville nåde ikke være nåde.
Yf it be of grace the is it not of workes. For then were grace no moare grace. Yf it be of workes then is it no moare grace. For then were deservyng no lenger deservynge.
Yf it be done of grace, the is it not of deseruynge: els were grace no grace. But yf it be of deseruynge, then is grace nothinge: els were deseruynge no deseruynge.
And if it be of grace, it is no more of workes: or els were grace no more grace: but if it be of workes, it is no more grace: or els were worke no more worke.
If it be of grace, then is it not nowe of workes: For the grace is no more grace. But yf it be of workes, then is it nowe no grace: For then worke is no more worke.
And if by grace, then [is it] no more of works: otherwise grace is no more grace. But if [it be] of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
and if by grace, no more of works, otherwise the grace becometh no more grace; and if of works, it is no more grace, otherwise the work is no more work.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is of grace, then it is no longer of works: or grace would not be grace.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
And if it is by grace, it is no longer by works, otherwise grace would no longer be grace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For av nåde er dere frelst ved tro – det er ikke av dere selv, det er Guds gave,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal skryte.
5På samme måte finnes det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
4Den som arbeider, får lønnen ikke av nåde, men som skyld.
5Den derimot som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, får sin tro regnet til rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen over det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
7Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
4Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven; dere er falt ut av nåden.
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
14For synden skal ikke herske over dere. For dere står ikke under loven, men under nåden.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
15For han sier til Moses: Jeg vil vise miskunn mot den jeg vil, og jeg vil forbarme meg over den jeg vil.
16Altså beror det ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud som viser miskunn.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
16men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdig ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, kom også vi til tro på Kristus Jesus for at vi skulle bli rettferdige ved tro på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ingen blir rettferdig ved lovgjerninger.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
21Jeg setter ikke Guds nåde til side; for dersom rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus til ingen nytte.
27Hvor er da ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
15Men nådegaven er ikke som fallet. For om de mange døde ved den enes fall, så har Guds nåde og gaven i nåde, ved det ene mennesket Jesus Kristus, i langt større grad strømmet over til de mange.
1Som Guds medarbeidere formaner vi dere: Ta ikke imot Guds nåde forgjeves.
14For dersom de som er av loven er arvinger, er troen gjort til intet og løftet opphevet.
15For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
11At ingen blir rettferdig for Gud ved loven, er klart, for den rettferdige skal leve av tro.
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir jeg lastet for det jeg takker for?
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte rettferdighet, de har oppnådd rettferdighet, rettferdighet av tro.
31Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, nådde ikke fram til denne loven.
11(før de ennå var født og ikke hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt med utvelgelsen skulle stå fast—
24og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
29For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
31slik er også disse nå ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.
17Slik er det også med troen: Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.
12Og dersom deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres tap til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulle tall!
15For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde?
6Det er ikke slik at Guds ord har falt bort. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel,
5Han som gir dere Ånden og virker kraftige gjerninger blant dere—gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre troens budskap?
22Se derfor både Guds godhet og Guds strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet — så sant du blir værende i hans godhet, ellers blir også du skåret av.
5frelste han oss – ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin barmhjertighet – ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den hellige ånd,
20Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Og der synden ble stor, ble nåden enda større,
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
6Jeg undrer meg over at dere så raskt vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
9Hva da? Har vi noen fortrinn? Nei, ikke på noen måte! For vi har allerede anført at både jøder og grekere, alle, er under synd.
11For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker,
17Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
21Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferdigheten virkelig vært av loven.