Romerbrevet 4:2
For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av — men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han grunn til ros, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, da har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved sine gjerninger, ville han hatt grunn til å prise seg selv – men ikke for Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about—but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
Thi dersom Abraham blev retfærdiggjort ved Gjerninger, haver han Ros, men ikke for Gud.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has reason to boast; but not before God.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
If Abraham were iustified by dedes the hath he wherin to reioyce: but not with god.
This we saye: Yf Abraham were made righteous thorow workes, then hath he wherin to reioyse, but not before God.
For if Abraham were iustified by workes, he hath wherein to reioyce, but not with God.
For if Abraham were iustified by workes, the hath he wherein to boaste, but not before God.
For if Abraham were justified by works, he hath [whereof] to glory; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
for if Abraham by works was declared righteous, he hath to boast -- but not before god;
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham got righteousness by works, he has reason for pride; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
For if Abraham was declared righteous by works, he has something to boast about– but not before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Den som arbeider, får lønnen ikke av nåde, men som skyld.
5Den derimot som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, får sin tro regnet til rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen over det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjøttet, har oppnådd?
20Vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er død.
21Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger da han ofret Isak, sin sønn, på alteret?
22Du ser at troen virket sammen med gjerningene hans, og at troen ble fullendt ved gjerningene.
23Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
25På samme måte ble ikke også Rahab, den prostituerte, rettferdiggjort av gjerninger da hun tok imot utsendingene og sendte dem ut en annen vei?
5Han som gir dere Ånden og virker kraftige gjerninger blant dere—gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre troens budskap?
6Som det står om Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Så skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
8Skriften forutsa at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro og forkynte evangeliet på forhånd for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Derfor blir de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
9Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den så tilregnet? Da han var omskåret, eller da han var uomskåret? Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret.
11Han fikk omskjærelsens tegn, som et segl på rettferdigheten av tro da han var uomskåret, for at han skulle være far til alle som tror uten å være omskåret, så også de kan få rettferdigheten tilregnet.
12Og far også for de omskårne – ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som følger i sporene av den tro som vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
13For løftet til Abraham eller hans ætt om at han skulle være arving til verden kom ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
14For dersom de som er av loven er arvinger, er troen gjort til intet og løftet opphevet.
15For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
17– som det står skrevet: "Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag" – foran Gud, som han trodde på, Gud som gjør de døde levende og kaller det som ikke er til, som om det var til.
20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
21fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham til,
24det gjelder også oss, som det skal tilregnes – vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal skryte.
26i Guds overbærenhet — for å vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han selv kan være rettferdig og gjøre den rettferdig som har tro på Jesus.
27Hvor er da ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
16men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdig ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, kom også vi til tro på Kristus Jesus for at vi skulle bli rettferdige ved tro på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ingen blir rettferdig ved lovgjerninger.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
6Abram trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
11At ingen blir rettferdig for Gud ved loven, er klart, for den rettferdige skal leve av tro.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte rettferdighet, de har oppnådd rettferdighet, rettferdighet av tro.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
18For er arven av lov, er den ikke lenger av løfte; men til Abraham har Gud gitt den ved et løfte.
13(For det er ikke dem som hører loven som er rettferdige for Gud, men dem som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
29for at intet menneske skal kunne rose seg for Gud.
31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
21Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
1Da vi altså er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
17For i det blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men med den som er ved tro på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av troen,
4La enhver prøve sin egen gjerning; da skal han ha grunn til å rose seg bare i seg selv og ikke i forhold til en annen.