Romerbrevet 4:9
Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Kommer da denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet ham til rettferdighet, for Abraham.
Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Gjelder denne saligprisning bare de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo: Abrahams tro ble regnet ham til rettferdighet.
Kommer da denne velsignelsen bare over de omskårede, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet til Abraham som rettferdighet.
Er denne saligheten bare for omskjæringen, eller også for de uomskårne? For vi sier at troen hans ble regnet til rettferdighet.
Kommer denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at tro ble regnet Abraham til rettferdighet.
Gjelder denne saligprisningen omskjærelsen alene, eller også for dem uomskårne? Vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Kommer da denne salighet bare på de omskårne, eller også på de uomskårne? For vi sier at troen ble tilregnet Abraham som rettferdighet.
Kommer denne salighet da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier jo at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Kommer denne saligheten da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Kommer da denne velsignelsen kun til dem som er omskåret, eller også til de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet som rettferdighet for Abraham.
Kommer denne saligprisning da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? Vi sier jo at tro ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
Kommer denne saligprisning da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? Vi sier jo at tro ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
Denne velsignelsen er da for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Is this blessedness then only for the circumcised, or also for the uncircumcised? For we say that faith was credited to Abraham as righteousness.
Er denne velsignelse da bare for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abraham ble troen regnet til rettferdighet.
Hører da denne Salighed til Omskjærelsen (alene), eller og til Forhuden? Vi sige jo, at Troen blev regnet Abraham til Retfærdighed.
Cometh this blessedness then upon the circumcision only, or upon the uncircumcision also? for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness.
Gjelder denne salighet da bare de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Does this blessedness then come upon the circumcision only, or upon the uncircumcision also? For we say that faith was credited to Abraham for righteousness.
Cometh this blessedness then upon the circumcision only, or upon the uncircumcision also? for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness.
Er denne velsignelsen da kun for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Gjelder denne salighet da de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Gjelder denne salighet da de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
Er denne velsignelsen da for de omskårne alene, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abrahams tro ble tilregnet ham som rettferdighet.
Is this blessing then pronounced upon the circumcision, or upon the uncircumcision also? for we say, To Abraham {G3754} his faith was reckoned for righteousness.
Cometh this blessedness then upon the circumcision only, or upon the uncircumcision also? for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness.
Came this blessednes then vpon the circumcised or vpon the vncircucised? We saye verely how that fayth was rekened to Abraham for rightewesnes.
Now this blessednes, goeth it ouer the circucision, or ouer the vncircumcision? We must nedes graunte, yt Abrahas faith was couted vnto hi for righteousnes.
Came this blessednesse then vpon the circumcision onely, or vpon the vncircumcision also? For we say, that faith was imputed vnto Abraham for righteousnesse.
Came this blessednes then vpon the circumcision, or vpon the vncircumcision also? For we say, that fayth was reckened to Abraham for ryghteousnes.
¶ [Cometh] this blessedness then upon the circumcision [only], or upon the uncircumcision also? for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness.
Is this blessing then pronounced on the circumcised, or on the uncircumcised also? For we say that faith was accounted to Abraham for righteousness.
`Is' this happiness, then, upon the circumcision, or also upon the uncircumcision -- for we say that the faith was reckoned to Abraham -- to righteousness?
Is this blessing then pronounced upon the circumcision, or upon the uncircumcision also? for we say, To Abraham his faith was reckoned for righteousness.
Is this blessing then pronounced upon the circumcision, or upon the uncircumcision also? for we say, To Abraham his faith was reckoned for righteousness.
Is this blessing, then, for the circumcision only, or in the same way for those who have not circumcision? for we say that the faith of Abraham was put to his account as righteousness.
Is this blessing then pronounced on the circumcised, or on the uncircumcised also? For we say that faith was accounted to Abraham for righteousness.
Is this blessedness then for the circumcision or also for the uncircumcision? For we say,“faith was credited to Abraham as righteousness.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hvordan ble den så tilregnet? Da han var omskåret, eller da han var uomskåret? Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret.
11Han fikk omskjærelsens tegn, som et segl på rettferdigheten av tro da han var uomskåret, for at han skulle være far til alle som tror uten å være omskåret, så også de kan få rettferdigheten tilregnet.
12Og far også for de omskårne – ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som følger i sporene av den tro som vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
13For løftet til Abraham eller hans ætt om at han skulle være arving til verden kom ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjøttet, har oppnådd?
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Den som arbeider, får lønnen ikke av nåde, men som skyld.
5Den derimot som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, får sin tro regnet til rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen over det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
6Som det står om Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Så skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
8Skriften forutsa at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro og forkynte evangeliet på forhånd for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Derfor blir de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham til,
24det gjelder også oss, som det skal tilregnes – vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
25Omskjærelsen gagner riktignok hvis du holder loven; men hvis du er en lovbryter, er din omskjærelse blitt som uomskåret.
26Hvis da den uomskårne holder lovens rettferdige krav, skal ikke hans uomskårenhet bli regnet som omskjærelse?
27Ja, den som er uomskåret av naturen og fullfører loven, skal dømme deg som ved bokstaven og omskjærelsen er en lovbryter.
28For jøde er ikke den som er det i det ytre, og omskjærelse er ikke det som er ytre, på kroppen,
29men jøde er den som er det i det indre, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse, ved Ånden, ikke ved bokstaven. Hans ros kommer ikke fra mennesker, men fra Gud.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
17– som det står skrevet: "Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag" – foran Gud, som han trodde på, Gud som gjør de døde levende og kaller det som ikke er til, som om det var til.
27Hvor er da ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
29Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes,
30siden det er én Gud, som vil rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte rettferdighet, de har oppnådd rettferdighet, rettferdighet av tro.
6Abram trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
21Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger da han ofret Isak, sin sønn, på alteret?
22Du ser at troen virket sammen med gjerningene hans, og at troen ble fullendt ved gjerningene.
23Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
8Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få løftet om Ånden.
24Abraham var nittini år da han ble omskåret.
31Det ble regnet ham til rettferd fra slekt til slekt, for alltid.
22Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, for alle som tror. For det er ingen forskjell,
6Men han som ikke er ført inn i deres ættetavle, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
6For i Kristus Jesus betyr verken omskjærelse eller forhud noe, men tro som er virksom i kjærlighet.
1Hva er da jødens fortrinn? Eller hva gagn er det i omskjærelsen?
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
18når Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham?
10Ikke bare det; også Rebekka, da hun hadde unnfanget med én mann, vår far Isak—
19Uten å bli svak i troen, tenkte han ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var om lag hundre år – og at Saras morsliv var dødt.
17For i det blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
16men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdig ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, kom også vi til tro på Kristus Jesus for at vi skulle bli rettferdige ved tro på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ingen blir rettferdig ved lovgjerninger.