Romerbrevet 9:30
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte rettferdighet, de har oppnådd rettferdighet, rettferdighet av tro.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte rettferdighet, de har oppnådd rettferdighet, rettferdighet av tro.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har nådd rettferdighet – den rettferdighet som er av tro.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har fått rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, selv rettferdigheten av tro.
Hva skal vi så si? At hedningene, som ikke søker rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet fra troen.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdigheten, har oppnådd rettferdigheten, selv rettferdigheten som er av tro.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaktet etter rettferdighet, har fått rettferdighet, nemlig den rettferdighet som er av troen.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har funnet rettferdighet, ja, den rettferdighet som er av tro.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdighet som er av tro.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdighet, har fått rettferdighet, den rettferdighet som er av tro.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdighet, har oppnådd den rettferdighet som kommer av tro.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
Hva skal vi da si? Hedningene, som ikke søkte rettferdighet, har fått rettferdighet, rettferdighet av tro.
What then shall we say? That the Gentiles, who did not pursue righteousness, attained righteousness, that is, a righteousness that is by faith;
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja rettferdigheten som er av tro.
Hvad skulle vi da sige? Hedningerne, som ikke jagede efter Retfærdighed, fik Retfærdighed, nemlig den Retfærdighed, som er af Troen;
What shall we say then? That the Gentiles, which followed not after righteousness, have attained to righteousness, even the righteousness which is of faith.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, den rettferdighet som er av tro.
What shall we say then? That the Gentiles, who did not pursue righteousness, have attained to righteousness, even the righteousness of faith.
What shall we say then? That the Gentiles, which followed not after righteousness, have attained to righteousness, even the righteousness which is of faith.
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, den rettferdighet som er av tro,
Hva skal vi da si? at nasjoner som ikke søker rettferdighet har oppnådd rettferdighet, og rettferdighet som er av tro,
Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig den rettferdighet som er av tro,
Hva skal vi da si? At hedningene som ikke søkte rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, den rettferdighet som er av tro:
What shall we say then? That the Gentiles, who followed not after righteousness, attained to righteousness, even the righteousness which is of faith:
What shall we say then? That the Gentiles, which followed not after righteousness, have attained to righteousness, even the righteousness which is of faith.
What shall we saye then? We saye that the gentyls which followed not rightewesnes have overtaken rightewesnes: I meane the rightewesnes which cometh of fayth.
What shal we saye then? This wil we saye: The Heythen which folowed not righteousnes, haue ouertaken righteousnes: but I speake of the righteousnes that commeth of faith.
What shall we say then? That the Gentiles which folowed not righteousnes, haue attained vnto righteousnes, euen the righteousnes which is of faith.
What shall we say then? that the gentiles which folowed not ryghteousnes, haue obtayned righteousnesse: euen the ryghteousnesse which cometh of fayth.
¶ What shall we say then? That the Gentiles, which followed not after righteousness, have attained to righteousness, even the righteousness which is of faith.
What shall we say then? That the Gentiles, who didn't follow after righteousness, attained to righteousness, even the righteousness which is of faith;
What, then, shall we say? that nations who are not pursuing righteousness did attain to righteousness, and righteousness that `is' of faith,
What shall we say then? That the Gentiles, who followed not after righteousness, attained to righteousness, even the righteousness which is of faith:
What shall we say then? That the Gentiles, who followed not after righteousness, attained to righteousness, even the righteousness which is of faith:
What then may we say? That the nations who did not go after righteousness have got righteousness, even the righteousness which is of faith:
What shall we say then? That the Gentiles, who didn't follow after righteousness, attained to righteousness, even the righteousness which is of faith;
Israel’s Rejection Culpable What shall we say then?– that the Gentiles who did not pursue righteousness obtained it, that is, a righteousness that is by faith,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, nådde ikke fram til denne loven.
32Hvorfor? Fordi det ikke skjedde ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. For de støtte an mot snublesteinen,
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men med den som er ved tro på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av troen,
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
21Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven,
22Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, for alle som tror. For det er ingen forskjell,
5Den derimot som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, får sin tro regnet til rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen over det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
26i Guds overbærenhet — for å vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han selv kan være rettferdig og gjøre den rettferdig som har tro på Jesus.
27Hvor er da ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
29Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes,
30siden det er én Gud, som vil rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
9Hva da? Har vi noen fortrinn? Nei, ikke på noen måte! For vi har allerede anført at både jøder og grekere, alle, er under synd.
10Som det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.
17For i det blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
9Gjelder da denne saligprisningen de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den så tilregnet? Da han var omskåret, eller da han var uomskåret? Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret.
11Han fikk omskjærelsens tegn, som et segl på rettferdigheten av tro da han var uomskåret, for at han skulle være far til alle som tror uten å være omskåret, så også de kan få rettferdigheten tilregnet.
3For da de ikke kjenner Guds rettferdighet, og søker å etablere sin egen, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
4For Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig.
15Vi er jøder av fødsel og ikke hedningesyndere,
16men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdig ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, kom også vi til tro på Kristus Jesus for at vi skulle bli rettferdige ved tro på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ingen blir rettferdig ved lovgjerninger.
6Som det står om Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Så skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
8Skriften forutsa at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro og forkynte evangeliet på forhånd for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Derfor blir de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
11At ingen blir rettferdig for Gud ved loven, er klart, for den rettferdige skal leve av tro.
29Og som Jesaja også har sagt tidligere: Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt en ætt bli igjen for oss, da var vi blitt som Sodoma og blitt lik Gomorra.
1Da vi altså er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjøttet, har oppnådd?
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
13(For det er ikke dem som hører loven som er rettferdige for Gud, men dem som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
14For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov,
13For løftet til Abraham eller hans ætt om at han skulle være arving til verden kom ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
5For vi venter ved Ånden, ved tro, på håpet om rettferdighet.
6Men rettferdigheten av tro sier: «Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen?» – det vil si: å føre Kristus ned.
5Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få løftet om Ånden.
39og fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort for i Moses’ lov, blir hver den som tror, rettferdiggjort i ham.
6Det er ikke slik at Guds ord har falt bort. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel,
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
7Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
4For at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
26Hvis da den uomskårne holder lovens rettferdige krav, skal ikke hans uomskårenhet bli regnet som omskjærelse?
9Og at folkeslagene skal prise Gud for hans miskunn, som det står skrevet: "Derfor vil jeg prise deg blant folkeslagene og lovsynge ditt navn."
11Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,