Romerbrevet 9:31
Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, nådde ikke fram til denne loven.
Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, nådde ikke fram til denne loven.
Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, nådde ikke fram til rettferdighetens lov.
Mens Israel, som søkte en lov som gir rettferdighet, nådde ikke fram til denne loven.
Men Israel, som jaget etter rettferdighetens lov, nådde ikke frem til rettferdighetens lov.
Men Israel, som søkte etter loven om rettferdighet, har ikke nådd loven om rettferdighet.
Men Israel, som strever etter lovens rettferdighet, har ikke nådd frem til lovens rettferdighet.
Men Israel, som fulgte etter lovens rettferdighet, har ikke oppnådd lovens rettferdighet.
Men Israel, som strevde etter rettferdighetens lov, nådde ikke frem til loven.
Men Israel, som fulgte etter loven om rettferdighet, har ikke oppnådd loven om rettferdighet.
Men Israel, som jaget etter en lov av rettferdighet, nådde ikke frem til den loven.
Men Israel, som fulgte etter en lov som kunne gi rettferdighet, har ikke nådd frem til loven.
Men Israel, som fulgte lovens forskrifter for rettferdighet, har ikke oppnådd den rettferdighet loven forutsetter.
Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, har ikke nådd frem til denne lov.
Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, har ikke nådd frem til denne lov.
Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, har ikke nådd frem til den lov.
but Israel, who pursued a law of righteousness, did not attain it.
Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, oppnådde ikke rettferdighetens lov.
men Israel, som jagede efter Retfærdigheds Lov, kom ikke til Retfærdigheds Lov.
But Israel, which followed after the law of righteousness, hath not attained to the law of righteousness.
Men Israel, som fulgte etter en lov om rettferdighet, har ikke oppnådd denne loven om rettferdighet.
But Israel, pursuing the law of righteousness, has not attained to the law of righteousness.
But Israel, which followed after the law of righteousness, hath not attained to the law of righteousness.
men Israel, som strakte seg etter en lov om rettferdighet, ikke nådde til rettferdighetens lov.
og Israel, som søker en lov om rettferdighet, oppnådde ikke denne loven om rettferdighet;
men Israel, som jagde etter rettferdighetens lov, nådde ikke fram til den lov.
men Israel, som søkte en lov som skulle gi rettferdighet, nådde ikke det.
But Israel, which followed after the law of righteousness, hath not attained to the law of righteousness.
But Israel which folowed the lawe of rightewesnes coulde not attayne vnto ye lawe of rightewesnes.
Agayne, Israel folowed the lawe of righteousnes, and attayned not vnto the lawe of righteousnes.
But Israel which followed the Lawe of righteousnes, could not arteine vnto the Law of righteousnes.
But Israel, which folowed the lawe of ryghteousnesse, hath not attayned to the lawe of ryghteousnesse.
But Israel, which followed after the law of righteousness, hath not attained to the law of righteousness.
but Israel, following after a law of righteousness, didn't arrive at the law of righteousness.
and Israel, pursuing a law of righteousness, at a law of righteousness did not arrive;
but Israel, following after a law of righteousness, did not arrive at `that' law.
but Israel, following after a law of righteousness, did not arrive at [that] law.
But Israel, going after a law of righteousness, did not get it.
but Israel, following after a law of righteousness, didn't arrive at the law of righteousness.
but Israel even though pursuing a law of righteousness did not attain it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte rettferdighet, de har oppnådd rettferdighet, rettferdighet av tro.
32Hvorfor? Fordi det ikke skjedde ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. For de støtte an mot snublesteinen,
33som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
2For jeg vitner om dem at de har iver for Gud, men ikke i samsvar med sann erkjennelse.
3For da de ikke kjenner Guds rettferdighet, og søker å etablere sin egen, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
4For Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig.
5Moses skriver om rettferdigheten som kommer av loven: «Det mennesket som gjør dem, skal leve ved dem.»
6Men rettferdigheten av tro sier: «Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen?» – det vil si: å føre Kristus ned.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
7Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
6Det er ikke slik at Guds ord har falt bort. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel,
10For alle som bygger på lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står skrevet i lovboken, og gjør det.
11At ingen blir rettferdig for Gud ved loven, er klart, for den rettferdige skal leve av tro.
12Men loven bygger ikke på tro; tvert imot: Det mennesket som gjør dem, skal leve ved dem.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
21Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven,
22Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, for alle som tror. For det er ingen forskjell,
12Alle som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og alle som har syndet under loven, skal bli dømt ved loven.
13(For det er ikke dem som hører loven som er rettferdige for Gud, men dem som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
14For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov,
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men med den som er ved tro på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av troen,
9Hva da? Har vi noen fortrinn? Nei, ikke på noen måte! For vi har allerede anført at både jøder og grekere, alle, er under synd.
10Som det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.
11Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud.
4For at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.
16men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdig ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, kom også vi til tro på Kristus Jesus for at vi skulle bli rettferdige ved tro på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ingen blir rettferdig ved lovgjerninger.
21Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
15For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
26Hvis da den uomskårne holder lovens rettferdige krav, skal ikke hans uomskårenhet bli regnet som omskjærelse?
27Ja, den som er uomskåret av naturen og fullfører loven, skal dømme deg som ved bokstaven og omskjærelsen er en lovbryter.
4de er israelitter; dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og loven og gudstjenesten og løftene,
27Hvor er da ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
13For løftet til Abraham eller hans ætt om at han skulle være arving til verden kom ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
31slik er også disse nå ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.
39Og alle disse, selv om de fikk godt vitnesbyrd ved sin tro, fikk likevel ikke det som var lovt,
9idet vi vet dette: Loven er ikke lagt for en rettferdig, men for lovløse og gjenstridige, ugudelige og syndere, vanhellige og verdslige, for dem som dreper far eller mor, for mordere,
39og fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort for i Moses’ lov, blir hver den som tror, rettferdiggjort i ham.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
5Den derimot som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, får sin tro regnet til rettferdighet.
6Slik taler også David om saligprisningen over det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
11Hele Israel har overtrådt din lov og veket av for ikke å høre på din røst. Derfor ble forbannelsen og eden, som er skrevet i Moses, Guds tjeners lov, utøst over oss, for vi har syndet mot ham.
27Men Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare resten bli frelst;
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.
31Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
24Slik ble loven vår oppdrager fram til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.
21for dem som er uten lov, er jeg blitt som en uten lov – selv er jeg ikke uten Guds lov, men bundet til Kristi lov – for å vinne dem som er uten lov.
17For i det blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.