Romerbrevet 9:32
Hvorfor? Fordi det ikke skjedde ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. For de støtte an mot snublesteinen,
Hvorfor? Fordi det ikke skjedde ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. For de støtte an mot snublesteinen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. De snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi det ikke skjedde av tro, men som om det var av lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger. De støtte an mot snublesteinen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den av tro, men som om det var ved lovgjerning. For de snublet over den snublesteinen;
Hvorfor? Fordi de ikke bygde på tro, men på gjerninger av loven. De snublet over den støtstenen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte det av tro, men som om det kom fra lovens gjerninger. For de snublet over den snublesteinen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved troen, men som om den kunne oppnås ved gjerninger. De snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som ved lovens gjerninger. For de snublet ved snublesteinen;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som av gjerninger. De snublet over snublesteinen;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om den kunne nås gjennom lovens gjerninger. For de snublet over snublesteinen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men gjennom lovens gjerninger. For de snublet over den snublestein;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved troen, men som om det kunne bli oppnådd ved lovens gjerninger. De snublet over snublestenen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved troen, men som om det kunne bli oppnådd ved lovens gjerninger. De snublet over snublestenen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som av gjerninger. De snublet over snublesteinen,
Why not? Because they did not pursue it by faith, but as though it were by works. They stumbled over the stone of stumbling,
Hvorfor? Fordi det ikke skjedde ved tro, men som av gjerninger. De snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi de ikke (søgte den) ved Troen, men ved Lovens Gjerninger. Thi de stødte an paa Anstødsstenen;
Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen;
Why? Because they did not seek it by faith, but as it were, by the works of the law. For they stumbled at that stumbling stone;
Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;
Hvorfor det? Fordi de ikke søkte det ved tro, men som av lovens gjerning. De snublet over snublesteinen;
hvorfor? fordi—ikke ved tro, men som ved gjerninger etter loven; for de snublet på anstøtsstenen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som ved gjerninger. De snublet over anstøtets stein;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om den var av gjerninger. De snublet over snublesteinen;
And wherfore? Because they sought it not by fath: but as it were by the workes of the lawe. For they have stombled at the stomblynge stone.
Why so? Euen because they soughte it not out of faith, but as it were out of the deseruynge of workes. For they haue stombled at the stomblinge stone.
Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the workes of the Lawe: for they haue stumbled at the stumbling stone,
Wherfore? Because they sought it not by fayth: but as it were by the workes of the lawe. For they haue stumbled at the stumblyng stone,
Wherefore? Because [they sought it] not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;
Why? Because they didn't seek it by faith, but as it were by works of the law. They stumbled over the stumbling stone;
wherefore? because -- not by faith, but as by works of law; for they did stumble at the stone of stumbling,
Wherefore? Because `they sought it' not by faith, but as it were by works. They stumbled at the stone of stumbling;
Wherefore? Because [they sought it] not by faith, but as it were by works. They stumbled at the stone of stumbling;
Why? Because they were not searching for it by faith, but by works. They came up against the stone which was in the way;
Why? Because they didn't seek it by faith, but as it were by works of the law. They stumbled over the stumbling stone;
Why not? Because they pursued it not by faith but(as if it were possible) by works. They stumbled over the stumbling stone,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
6Derfor heter det også i Skriften: «Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og kostbar; og den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»
7For dere som tror, er den til ære. Men for dem som ikke tror: «Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesteinen»,
8og «en snublestein og en anstøtsklippe». De snubler fordi de ikke vil tro på ordet; til dette er de også bestemt.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte rettferdighet, de har oppnådd rettferdighet, rettferdighet av tro.
31Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, nådde ikke fram til denne loven.
14Han skal være en helligdom, men også en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, en snare og en felle for dem som bor i Jerusalem.
15Mange skal snuble, falle og brytes i stykker; de skal bli snaret og tatt.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.
11Han er steinen som dere bygningsmenn forkastet, men som er blitt hjørnesteinen.
10Har dere ikke lest denne Skriften: Steinen som bygningsmennene vraket, den er blitt hjørnestein.
11Dette er Herrens verk; underfullt er det i våre øyne.
16Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg legger i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar hjørnestein, et fast fundament. Den som tror, skal ikke flykte i hast.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
7Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
8(som det står skrevet: Gud gav dem en dvalens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører) helt til i dag.
9Og David sier: La deres bord bli til snare og felle, til anstøt og til gjengjeld for dem.
42Jesus sier til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestein. Dette har Herren gjort, og underfullt er det i våre øyne.
16men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdig ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, kom også vi til tro på Kristus Jesus for at vi skulle bli rettferdige ved tro på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ingen blir rettferdig ved lovgjerninger.
17Men han så på dem og sa: Hva betyr da dette skriftordet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestein?
18Hver den som faller på den steinen, blir knust; og faller den på noen, skal den knuse ham.
2For jeg vitner om dem at de har iver for Gud, men ikke i samsvar med sann erkjennelse.
3For da de ikke kjenner Guds rettferdighet, og søker å etablere sin egen, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
27Hvor er da ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
9Derfor blir de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
10For alle som bygger på lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står skrevet i lovboken, og gjør det.
11At ingen blir rettferdig for Gud ved loven, er klart, for den rettferdige skal leve av tro.
12Men loven bygger ikke på tro; tvert imot: Det mennesket som gjør dem, skal leve ved dem.
39Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt:
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men med den som er ved tro på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av troen,
6Det er ikke slik at Guds ord har falt bort. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel,
4Når dere kommer til ham, den levende steinen, som av mennesker er forkastet, men for Gud er utvalgt og kostbar,
20Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
44Den som faller på denne steinen, blir knust; og den som den faller på, skal den smuldre til støv.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
23men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder en snublestein og for grekere dårskap,
22Steinen som byggerne vraket, er blitt hjørnestein.
32Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far. For hvilken av dem steiner dere meg?
39Og alle disse, selv om de fikk godt vitnesbyrd ved sin tro, fikk likevel ikke det som var lovt,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal skryte.
32Tross alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under.
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
22Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
39og fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort for i Moses’ lov, blir hver den som tror, rettferdiggjort i ham.
19De urettferdiges vei er som det dype mørket; de vet ikke hva de snubler i.
15For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
19Og vi ser at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
2For også vi har fått det gode budskapet forkynt, slik som de; men ordet de hørte, ble dem ikke til nytte, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som hørte.