Hebreerbrevet 3:19
Og vi ser at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
Og vi ser at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
Så ser vi da at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de kunne ikke komme inn på grunn av vantro.
Og vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Og vi ser at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så ser vi at de ikke kunne komme inn, på grunn av vantro.
Slik ser vi altså at det var på grunn av vantro at de ikke kunne komme inn.
Slik ser vi altså at det var på grunn av vantro at de ikke kunne komme inn.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
So we see that they were not able to enter because of their unbelief.
Og vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Vi see altsaa, at de ikke kunde indgaae formedelst Vantro.
So we see that they could not enter in because of unbelief.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
So we see that they could not enter in because of unbelief.
So we see that they could not enter in because of unbelief.
Vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
And we se that they coulde not enter in because of vnbeleve.
And we se yt they coulde not enter in because of vnbeleue.
So we see that they could not enter in, because of vnbeliefe.
And we see that they coulde not enter in, because of vnbeliefe.
So we see that they could not enter in because of unbelief.
We see that they were not able to enter in because of unbelief.
and we see that they were not able to enter in because of unbelief.
And we see that they were not able to enter in because of unbelief.
And we see that they were not able to enter in because of unbelief.
So we see that they were not able to go in because they had no belief.
We see that they were not able to enter in because of unbelief.
So we see that they could not enter because of unbelief.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?
18Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
5Og her sier han igjen: 'De skal aldri komme inn til min hvile.'
6Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
7Derfor, som Den hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,»
8forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger
10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
11Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»
12Se til, søsken, at det ikke hos noen av dere finnes et ondt hjerte av vantro som vender seg bort fra den levende Gud.
11La oss derfor legge vinn på å komme inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter samme eksempel på ulydighet.
22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.
1La oss derfor være på vakt, så ingen av dere skal vise seg å ha blitt stående tilbake, mens løftet om å komme inn til hans hvile ennå står ved lag.
2For også vi har fått det gode budskapet forkynt, slik som de; men ordet de hørte, ble dem ikke til nytte, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som hørte.
3For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sverget jeg i min vrede: De skal aldri komme inn til min hvile!' – enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnleggelse.
58Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av deres vantro.
38– verden var dem ikke verdig – de for omkring i ørkener og på fjell, og i huler og jordhuler.
39Og alle disse, selv om de fikk godt vitnesbyrd ved sin tro, fikk likevel ikke det som var lovt,
40fordi Gud hadde forut sett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
32Tross alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under.
39Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt:
11Så sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn til min hvile."
24De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord.
22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,
23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
3Hva så om noen var troløse? Kan vel deres troløshet oppheve Guds trofasthet?
9om synd: at de ikke tror på meg,
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
20(for de orket ikke det som ble pålagt: Om et dyr så mye som rører ved fjellet, skal det steines eller skytes med piler),
12Da sa Herren til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for øynene på israelittene, skal dere ikke føre denne menigheten inn i landet jeg har gitt dem.
37Men selv om han hadde gjort så mange tegn for øynene deres, trodde de ikke på ham,
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
31slik er også disse nå ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
16‘Fordi HERREN ikke maktet å føre dette folket inn i det landet som han med ed hadde lovet dem, drepte han dem i ørkenen.’»
9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
5Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen.
15Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
13I tro døde alle disse uten å ha fått det som var lovet; de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.
17og fredens vei kjenner de ikke.
19Da disiplene kom til Jesus i enerom, sa de: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
5For heller ikke brødrene hans trodde på ham.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
5Men jeg vil minne dere, enda dere en gang for alle vet dette, at Herren, som frelste et folk ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde.
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,
3Ved tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det som sees ikke er blitt til av det synlige.
6Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han finnes og at han lønner dem som søker ham.