4 Mosebok 32:9
De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Esjkol-dalen og så landet, gjorde de Israels barn motløse, så de ikke ville dra inn i det landet HERREN hadde gitt dem.
Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For de dro opp til Eschols dal og så landet, og de svekket Israelittenes hjerte slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Etter at de hadde dratt opp til Eskoldalen og sett landet, avtok motet hos israelittene fra å dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, men de svekket hjertet til Israels barn, slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
They went up to the Valley of Eshcol, saw the land, and discouraged the hearts of the Israelites from entering the land that the Lord had given them.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Thi de gik op til Escols Bæk og besaae Landet, og de forvendte Israels Børns Hjerte, at de ikke vilde komme i Landet, som Herren havde givet dem.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For when they went up to the valley of Eshcol and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, so that they would not go into the land which the LORD had given them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem.
Da de kom opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de Israels barns hjerter motløse, slik at de ikke gikk inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eskoldalen og så landet, tok de fra Israels barn lysten til å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
And they went vp euen vnto the ryuer of Escol and sawe the londe and discoraged the hertes of the childern of Israel that they shulde not goo in to the londe whiche the Lorde had geuen them.
And whan they were come vp to ye ryuer of Escol, and sawe ye londe, they turned the hertes of the children of Israel, so yt they wolde not into the londe which ye LORDE wolde haue geuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eshcol, and sawe the land: they discouraged the heart of the childre of Israel, that they woulde not goe into the lande, which the Lorde had giuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eschol, and sawe the lande, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the lande which the Lord hath geue them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
and they go up unto the valley of Eshcol, and see the land, and discourage the heart of the sons of Israel so as not to go in unto the land which Jehovah hath given to them;
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they took from the children of Israel the desire to go into the land which the Lord had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
When they went up to the Eshcol Valley and saw the land, they frustrated the intent of the Israelites so that they did not enter the land that the LORD had given them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
23Dette syntes jeg var godt, og jeg tok tolv menn av dere, én mann for hver stamme.
24De tok av sted, gikk opp i fjellandet, kom til Eskoldalen og speidet ut landet.
25De tok med seg av landets frukt i hendene og brakte den ned til oss. De kom tilbake med melding og sa: Det landet som HERREN vår Gud gir oss, er godt.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
28Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.
29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.
10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
24De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord.
9De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.
32De spredte et ondt rykte om landet blant israelittene og sa: Landet som vi har gått gjennom for å speide, er et land som fortærer dem som bor der, og hele folket vi så der, var menn av stor vekst.
31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
23De kom til Eskoldalen. Der skar de av en vinrankekvist med én drueklase. Den bar de på en stang mellom to, og de tok også med granatepler og fikener.
24Stedet fikk navnet Eskoldalen på grunn av drueklasen som israelittene skar av der.
25Etter førti dager vendte de tilbake fra å ha speidet i landet.
26De gikk av sted og kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Parans ørken, til Kadesj. De la fram en rapport for dem og for hele menigheten og viste dem frukten fra landet.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til; ja, det flyter med melk og honning, og dette er frukten derfra.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
20Hvordan er landet ellers—er det fruktbart eller skrint? Finnes det trær der eller ikke? Vær modige og ta med dere noe av landets frukt. Det var tiden for de første modne druene.
21De dro opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved Lebo-Hamat.
7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»
8«Har HERREN velvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.»
9«Bare gjør ikke opprør mot HERREN! Og dere må ikke være redde for folket i landet, for de blir vår føde. Deres vern er veket fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!»
23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
4Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre et ondt rykte om landet.
37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
28Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»
37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
17Moses sendte dem av sted for å speide i Kanaans land og sa til dem: Dra opp i Negev, og gå så opp i fjellandet.
18Se hvordan landet er, og folket som bor der: er det sterkt eller svakt? Er det få eller mange?
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,
52For du skal se landet midt imot, men dit inn skal du ikke komme, til det landet som jeg gir Israels barn.
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
24Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss å eie mark og vingård. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at redselen for dere har falt over oss, og at alle som bor i landet, har mistet motet for dere.
32For fra Sodomas vintre er deres vinranke og fra Gomorras marker; druene deres er giftige druer, klaser fulle av bitterhet.