4 Mosebok 14:39

Norsk lingvistic Aug 2025

Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 33:4 : 4 Da folket hørte disse harde ordene, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.
  • Ordsp 19:3 : 3 Menneskets dårskap ødelegger hans vei, men i hjertet blir han harm på Herren.
  • Jes 26:16 : 16 Herre, i nød søkte de deg; de øste ut en hviskende bønn da din tukt kom over dem.
  • Matt 8:12 : 12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal de gråte og skjære tenner.
  • Hebr 12:17 : 17 For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 8Israelittene gråt over Moses på Moabsletten i tretti dager; så var dagene for gråt og sorg etter Moses til ende.

  • 78%

    40Tidlig neste morgen dro de opp mot fjelltoppen og sa: «Se, her er vi! Vi vil dra opp til det stedet som HERREN har talt om, for vi har syndet.»

    41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»

  • 77%

    1Da satte hele menigheten i et høyt skrik, og folket gråt den natten.

    2Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»

    3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 77%

    5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.

    6Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.

  • 1Moses gikk og talte disse ordene til hele Israel.

  • 13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

  • 76%

    9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.

    10Da talte Herren til Moses og sa:

  • 76%

    26HERREN talte til Moses og Aron og sa:

    27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»

  • 11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»

  • 75%

    36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre et ondt rykte om landet.

    37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.

    38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide i landet.

  • 29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»

  • 12Aron tok det Moses hadde sagt, og løp inn midt i forsamlingen. Se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.

  • 3Moses og presten Eleasar talte til dem på Moabs sletteland ved Jordan, rett foran Jeriko, og sa:

  • 10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.

  • 15Da talte Moses til Herren:

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»

  • 14Herren sa til Moses: Se, dagene dine er kommet nær da du skal dø. Kall Josva og still dere i telthelligdommen, så vil jeg gi ham pålegg. Moses og Josva gikk og stilte seg i telthelligdommen.

  • 11Den dagen bød Moses folket og sa:

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 7Moses kom og kalte til seg folkets eldste. Han la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.

  • 3I det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, talte Moses til israelittene alt det som HERREN hadde pålagt ham å si til dem.

  • 65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 16Herren talte til Moses og sa:

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 11Herren talte til Moses og sa:

  • 52Herren sa til Moses:

  • 2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.»

  • 2Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar, gå over Jordan her, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, israelittene.

  • 13Herren talte til Moses og sa: