4 Mosebok 14:38

Norsk lingvistic Aug 2025

Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide i landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • Jos 14:6-9 : 6 Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea. 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake til ham med den meldingen som jeg hadde på hjertet. 8 Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet. 9 Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud. 10 Og nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i førtifem år siden den gangen Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre et ondt rykte om landet.

    37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.

  • 65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 79%

    11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,

    12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenissitten, og Josva, sønn av Nun; for de fulgte Herren helhjertet.

  • 76%

    35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,

    36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.

  • 75%

    29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»

    30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»

    31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»

  • 75%

    6Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.

    7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»

  • 75%

    5Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene, og de delte landet.

    6Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

    7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake til ham med den meldingen som jeg hadde på hjertet.

    8Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.

  • 39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært.

  • 72%

    10Og nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i førtifem år siden den gangen Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.

    11Enda i dag er jeg like sterk som den dagen Moses sendte meg; som min kraft var den gang, slik er min kraft nå, både til krig og til å gå ut og komme inn.

  • 19Og dette er navnene på mennene: For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 1Josva var gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og har nådd høy alder, men landet som gjenstår å ta i eie, er svært stort.

  • Dom 2:7-8
    2 vers
    71%

    7Folket tjente Herren hele Josvas levetid og i hele levetiden til de eldste som levde lenge etter Josva, de som hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.

    8Så døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.

  • 24«Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»

  • 23Så vendte de to mennene tilbake; de gikk ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.

  • 14Tiden vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi hadde krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til det var slutt på hele generasjonen av stridsmenn i leiren, slik Herren hadde sverget dem.

  • 70%

    13Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.

    14Derfor ble Hebron Kaleb, Jefunnes sønns, arvelodd til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.

  • 38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.

  • 16Dette er navnene på mennene som Moses sendte for å speide i landet. Moses ga Hosjea, Nuns sønn, navnet Josva.

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 6For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 29Etter dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.

  • 17Dette er navnene på de menn som skal fordele landet til dere: Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn.

  • 1Dette er det israelittene fikk til arv i landet Kanaan, det som presten Eleasar og Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrehusene i Israels stammer delte ut til dem som arvelodd.

  • 4Men dere som holder dere til Herren deres Gud, dere er alle i live i dag.

  • 25Etter førti dager vendte de tilbake fra å ha speidet i landet.

  • 2Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar, gå over Jordan her, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, israelittene.

  • 14Kaleb drev derfra bort de tre Anak-sønnene: Sjesjai, Akhiman og Talmai, Anaks etterkommere.

  • 30Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.

  • 21skal heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde.

  • 32De spredte et ondt rykte om landet blant israelittene og sa: Landet som vi har gått gjennom for å speide, er et land som fortærer dem som bor der, og hele folket vi så der, var menn av stor vekst.

  • 11Men Koras sønner døde ikke.

  • 31Israel tjente Herren hele Josvas levetid og hele den tiden de eldste levde, de som levde lenge etter Josva og som kjente til alt det Herren hadde gjort for Israel.