4 Mosebok 14:37
Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.
Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.
de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt.
de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
de mennene som brakte den onde omtalen om landet, døde av plage for HERRENs ansikt.
de mennene som hadde spredd et dårlig rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde ved en plage foran Herren.
Selv disse menn som førte den onde rapporten om landet døde av pesten foran Herren.
de menn som brakte et ondt rykte om landet, døde i en plage for Herrens åsyn.
de menn som brakte denne onde rapporten om landet, døde ved plage foran Herren.
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.
«... skal selv de menn som brakte frem den onde beretningen, dø for pesten fra HERREN.»
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.
de mennene som førte fram det onde ordet om landet, døde av en plage for Herren.
those men who spread the bad report about the land were struck down by a plague before the LORD.
de menn som spredte den dårlige rapporten om landet, døde ved plagen foran Herrens åsyn.
ja de Mænd, som havde udført ondt Rygte om Landet, de døde i den Plage for Herrens Ansigt.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
også de menn som spredte det dårlige ryktet om landet, døde av pesten foran Herren.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
disse mennene som bar den dårlige rapporten om landet, døde av plagen foran Herren.
disse menn som brakte en ond rapport om landet, døde av en plage foran Herren.
selv de menn som brakte dårlig tale om landet, døde av pesten for Herren.
de mennene som talte ondt om landet, døde av pest foran Herren.
dyed for their bryngenge vp that euell slaunder apon it and were plaged before the Lorde.
that it was euell.
Euen those men that did bring vp that vile slander vpon the land, shall die by a plague before the Lorde.
Euen those men that dyd bryng vp that sclaunder vpon it as though it had ben euill, dyed in a great plague before the Lorde.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
even those men who did bring up an evil report of the land, died by the plague before Yahweh.
even the men bringing out an evil account of the land die by the plague before Jehovah;
even those men that did bring up an evil report of the land, died by the plague before Jehovah.
even those men that did bring up an evil report of the land, died by the plague before Jehovah.
Those same men who said evil of the land, came to their death by disease before the Lord.
even those men who did bring up an evil report of the land, died by the plague before Yahweh.
those men who produced the evil report about the land, died by the plague before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34«Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, førti dager – ett år for hver dag, ett år for hver dag – skal dere bære skylden for deres misgjerninger, i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.»
35«Jeg, HERREN, har talt: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som er samlet mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.»
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre et ondt rykte om landet.
38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide i landet.
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært.
65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»
30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
32«Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.»
6Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.
7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»
32De spredte et ondt rykte om landet blant israelittene og sa: Landet som vi har gått gjennom for å speide, er et land som fortærer dem som bor der, og hele folket vi så der, var menn av stor vekst.
9De som døde i plagen, var tjuefire tusen.
10Herren talte til Moses og sa:
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.
37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.
16Se, det var jo disse som etter Bileams ord forførte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen rammet Herrens menighet.
15«Dersom du dreper dette folket som én mann, vil de folkene som har hørt ryktet om deg, si:
16‘Fordi HERREN ikke maktet å føre dette folket inn i det landet som han med ed hadde lovet dem, drepte han dem i ørkenen.’»
14Tiden vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi hadde krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til det var slutt på hele generasjonen av stridsmenn i leiren, slik Herren hadde sverget dem.
15Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte.
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenissitten, og Josva, sønn av Nun; for de fulgte Herren helhjertet.
22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,
23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
17Ja, alle som har vendt ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der, de skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest. Ingen av dem skal ha en som overlever eller slipper unna den ulykken som jeg sender over dem.
9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?
33De fór ned levende i dødsriket, de og alt som hørte dem til. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen.
6Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake til ham med den meldingen som jeg hadde på hjertet.
15Da lot Herren pest komme i Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og det døde sytti tusen av folket fra Dan til Beersjeba.
27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»
29Dersom disse dør slik alle mennesker dør, og samme skjebne som alle mennesker rammer dem, da har ikke Herren sendt meg.
30Men dersom Herren gjør noe nytt og jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.
10Da åpnet jorden sitt gap og slukte dem, sammen med Kora, da flokken omkom; ilden fortærte de to hundre og femti mennene, og de ble til et varsel.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men HERRENS herlighet viste seg i møteteltet for alle israelittene.
2Da gikk det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
2Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»