2 Samuelsbok 24:15
Da lot Herren pest komme i Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og det døde sytti tusen av folket fra Dan til Beersjeba.
Da lot Herren pest komme i Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og det døde sytti tusen av folket fra Dan til Beersjeba.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket.
Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og fra Dan til Beersjeba døde det sytti tusen menn i folket.
HERREN sendte pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid. Det døde sytti tusen menn av folket, fra Dan til Beer-Sjeba.
Så sendte Herren pest over Israel fra morgen til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beer-Sjeba døde sytti tusen menn av folket.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og det døde av folket fra Dan til Beersheba sytti tusen mann.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenstunden av til tiden som var fastsatt; og det døde av folket fra Dan til Beersheba syttitusen menn.
Så lot Herren en pest komme over Israel fra morgenen til den fastsatte tid. Det døde sytti tusen mennesker fra Dan til Beersheba.
Så Herren sendte pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og sytti tusen av folket døde fra Dan til Beer-Sjeba.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen av til den fastsatte tid, og det døde sytti tusen menn fra Dan til Beersheba.
Da sendte Herren en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og fra Dan helt til Beer-Seba døde sytti tusen menn.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen av til den fastsatte tid, og det døde sytti tusen menn fra Dan til Beersheba.
Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og sytti tusen menn døde fra Dan til Beersheba.
So the Lord sent a plague upon Israel from that morning until the appointed time, and seventy thousand men died from Dan to Beersheba.
Så sendte Herren pest over Israel fra morgen til den fastsatte tid, og sytti tusen mann av folket døde fra Dan til Beersheba.
Saa lod Herren Pestilentse komme i Israel fra Morgenen og indtil den bestemte Tid; og der døde af Folket fra Dan og indtil Beershaba halvfjerdsindstyve tusinde Mænd.
So the LORD sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed: and there died of the people from Dan even to Beer-sheba seventy thousand men.
Herren sendte da en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og det døde sytti tusen menn fra Dan til Be’er-Sheba.
So the LORD sent a pestilence upon Israel from the morning until the appointed time, and seventy thousand men died from Dan to Beersheba.
So the LORD sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed: and there died of the people from Dan even to Beersheba seventy thousand men.
Så Herren sendte en pest over Israel fra morgen til den fastsatte tid; og det døde sytti tusen menn fra Dan til Beersheba.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgen til den fastsatte tiden, og sytti tusen menn fra Dan til Beer-Sheba døde.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den bestemte tiden; og det døde sytti tusen menn fra Dan til Be'er-Sheba.
Så valgte David sykdommen; og det var den tiden av innhøstningen, da sykdommen kom blant folket og drepte syttifire tusen menn fra Dan til Beer-Sjeba.
So Jehovah sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed; and there died of the people from Dan even to Beer-sheba seventy thousand men.
So the LORDE sent pestilece in to Israel from the morow vnto the tyme appoynted, so that there dyed of the people from Dan vnto Berseba, thre score and ten thousande men.
So the Lord sent a pestilece in Israel, from the morning euen to the time appointed: & there dyed of the people from Dan euen to Beer-sheba seuentie thousand men.
And so the Lorde sent a pestilence in Israel, from the morning vnto the time appoynted: And there dyed of the people from Dan to Beerseba seuentie thousand men.
So the LORD sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed: and there died of the people from Dan even to Beersheba seventy thousand men.
So Yahweh sent a pestilence on Israel from the morning even to the time appointed; and there died of the people from Dan even to Beersheba seventy thousand men.
And Jehovah giveth a pestilence on Israel from the morning even unto the time appointed, and there die of the people, from Dan even unto Beer-Sheba, seventy thousand men,
So Jehovah sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed; and there died of the people from Dan even to Beer-sheba seventy thousand men.
So Jehovah sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed; and there died of the people from Dan even to Beer-sheba seventy thousand men.
So David made selection of the disease; and the time was the days of the grain-cutting, when the disease came among the people, causing the death of seventy thousand men from Dan as far as Beer-sheba.
So Yahweh sent a pestilence on Israel from the morning even to the appointed time; and there died of the people from Dan even to Beersheba seventy thousand men.
So the LORD sent a plague through Israel from the morning until the completion of the appointed time. Seventy thousand men died from Dan to Beer Sheba.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så sendte Herren pest i Israel, og sytti tusen menn falt.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned med ansiktet mot jorden.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
8Han fulgte etter den israelittiske mannen inn i kammeret og gjennomboret dem begge – den israelittiske mannen og kvinnen – gjennom hennes buk. Da stanset plagen blant israelittene.
9De som døde i plagen, var tjuefire tusen.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
19Men Herren slo innbyggerne i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel i folket sytti mann, femti tusen mann. Folket sørget, fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.
19Eller om jeg sender pest i det landet og øser ut min vrede over det i blod for å utrydde derfra både mennesker og dyr,
12Enten tre år med hungersnød, eller tre måneder der du blir feid bort for dine motstandere mens dine fienders sverd innhenter deg, eller tre dager med Herrens sverd, pest i landet, mens Herrens engel ødelegger i hele Israels område. Se nå hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
15Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte.
16Da alle krigsmenn var døde ut av folket,
10Jeg sender mot dem sverdet, hungersnøden og pesten til de blir utryddet fra det landet som jeg gav dem og fedrene deres.
16Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
36Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir hundre og åttifem tusen mann. Da de sto opp tidlig om morgenen, se – de var alle døde lik.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.
21Herren skal la pesten klebe ved deg, til den gjør ende på deg i det landet som du går inn i for å ta det i eie.
22Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og brennende hete, med tørke, kornbrann og rust; de skal jage deg til du går til grunne.
35Samme natt gikk Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen. Da folk sto tidlig opp neste morgen, se, da var de alle døde lik.
31da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden.
14se, så skal Herren slå med en stor plage i ditt folk, i dine sønner og dine koner og i alt du eier.
13Gad kom til David og fortalte ham dette. Han sa: Skal det komme sju år med hungersnød i landet ditt, eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være pest i tre dager i landet ditt? Tenk nå over dette og se hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
14David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskers hånd vil jeg ikke falle.
15Sverdet er ute, og pest og hungersnød er inne. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.
7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
37Når det kommer hungersnød i landet, pest, kornbrann, meldugg, gresshopper eller larver, når fienden beleirer dem i landets porter – hvilken plage eller sykdom det så er –
6Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest.
13Når jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, og når jeg befaler gresshoppen å fortære landet, og når jeg sender pest blant mitt folk,
23Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren. Han ble ormeoppspist og døde.
10Jeg sendte pest blant dere som i Egypt; jeg drepte de unge mennene deres med sverd, og hestene deres ble ført bort i fangenskap. Jeg lot stanken fra leirene deres stige opp i neseborene deres. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
6Da sendte Herren giftige slanger inn blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.
50Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overga deres liv til pesten.
37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.
21For så sier Herren Gud: Hvor mye mer når jeg sender mine fire onde dommer, sverd, sult, farlige villdyr og pest, mot Jerusalem for å utrydde derfra både mennesker og dyr!
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som er igjen og er innesperret, skal dø av sult. Slik skal jeg tømme min harme over dem.
28Når det blir hungersnød i landet, når det blir pest, når det blir kornbrann eller meldugg, når det kommer gresshopper eller larver, når fienden beleirer dem i noen av byene deres – hver plage, hver sykdom –
2Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer fra Dan til Beersjeba og hold manntall over folket, så jeg kan få vite hvor mange det er.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Israels sønner felte den dagen 25 100 mann i Benjamin, alle som dro sverd.
15Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
11Mens de flyktet for Israel og var på vei ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner over dem fra himmelen helt til Aseka, og de døde. Det var flere som døde av haglsteinene enn dem israelittene felte med sverd.
6Peka, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på én dag, alle sammen tapre krigere, fordi de hadde forlatt Herren, fedrenes Gud.
17Ja, alle som har vendt ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der, de skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest. Ingen av dem skal ha en som overlever eller slipper unna den ulykken som jeg sender over dem.
25Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og pesten ble stanset over Israel.
21Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.