4 Mosebok 21:6
Da sendte Herren giftige slanger inn blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.
Da sendte Herren giftige slanger inn blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.
Da sendte Herren giftige slanger blant folket; de bet folket, og mange i Israel døde.
Da sendte Herren serafslanger blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.
Da sendte HERREN giftige slanger blant folket, og de bet folket, og mange av Israels folk døde.
Da sendte Herren giftslanger blant folket. De bet folk, og mange israelitter omkom.
Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet folket, slik at mange av Israels folk døde.
Og Herren sendte brennende slanger blant folket, som bet dem; og mange av Israels folk døde.
Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem; mange av israelittene døde.
Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem slik at mange i Israel døde.
Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet dem, og mange av israelittene døde.
HERREN sendte ildfulle slanger blant dem, som bet folket, og mange israelitter omkom.
Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet dem, og mange av israelittene døde.
Da sendte Herren brennende slanger blant folket. De bet folket, og mange israelitter døde.
Then the LORD sent fiery serpents among the people, and they bit the people, so that many Israelites died.
Herren sendte brennende slanger blant folket, og de bet dem, slik at mange israelitter døde.
Da sendte Herren brændende Slanger iblandt Folket, og de bede Folket; og der døde meget Folk af Israel.
And the LORD sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
Da sendte Herren brennende slanger blant folket. De bet folket, og mange av Israels folk døde.
And the LORD sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and many people of Israel died.
And the LORD sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
Herren sendte brennende slanger blant folket, og de beit folket; og mange av Israels folk døde.
Da sendte Herren brennende slanger mot folket, og de bet dem, og mange av Israels folk døde.
Og Herren sendte giftige slanger blant folket, og de bet dem, og mange døde.
Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem så mange av Israels folk døde.
Then the Lorde sent fyrie serpentes amoge the people which stonge them: so that moch people dyed in Israel.
Than sent the LORDE fyrie serpentes amonge the people, which bote the peple, so that there dyed moch people in Israel.
Wherefore the Lorde sent fierie serpents among ye people, which stung the people: so that many of the people of Israel died.
Wherfore the Lorde sent fierie serpentes among the people, which stong them: and much people of Israel dyed.
And the LORD sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
Yahweh sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
And Jehovah sendeth among the people the burning serpents, and they bite the people, and much people of Israel die;
And Jehovah sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
And Jehovah sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
Then the Lord sent poison-snakes among the people; and their bites were a cause of death to numbers of the people of Israel.
Yahweh sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and many people of Israel died.
So the LORD sent venomous snakes among the people, and they bit the people; many people of Israel died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Folket kom til Moses og sa: «Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss.» Og Moses ba for folket.
8Da sa Herren til Moses: «Lag deg en slange og sett den på en stang. Hver den som blir bitt og ser på den, skal leve.»
9Moses laget en kobberslange og satte den på stangen. Og når en mann ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han livet.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.
17For se, jeg sender slanger blant dere, giftige ormer som ikke lar seg besverge; de skal bite dere, sier Herren.
4Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
1Det hendte at folket klaget og bar seg ille i Herrens ører. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent; en ild fra Herren brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.
2Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.
9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik også noen av dem gjorde, og de ble drept av slanger.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
2Da gikk det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
9De som døde i plagen, var tjuefire tusen.
10Herren talte til Moses og sa:
3Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?
31da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden.
35Så slo Herren folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.
16Se, det var jo disse som etter Bileams ord forførte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen rammet Herrens menighet.
3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
4Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»
21Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk.
3Han sa: «Kast den på jorden!» Han kastet den på jorden, og den ble til en slange, og Moses flyktet for den.
2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»
14Så sendte Herren pest i Israel, og sytti tusen menn falt.
2Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»
45Han sendte en sverm mot dem som åt dem opp, og frosker som ødela dem.
3Så knyttet Israel seg til Baal-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel.
20Også vepsen skal Herren din Gud sende blant dem, til de som er igjen og de som gjemmer seg for deg, er gått til grunne.
21Herren skal la pesten klebe ved deg, til den gjør ende på deg i det landet som du går inn i for å ta det i eie.
22Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og brennende hete, med tørke, kornbrann og rust; de skal jage deg til du går til grunne.
16‘Fordi HERREN ikke maktet å føre dette folket inn i det landet som han med ed hadde lovet dem, drepte han dem i ørkenen.’»
15Da lot Herren pest komme i Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og det døde sytti tusen av folket fra Dan til Beersjeba.
24Utsultet av hunger og fortært av feberens luer og den bitre pest – dyrenes tenner vil jeg sende mot dem, sammen med gift fra kryp som kryper i støvet.
22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.
15han som ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen med giftslanger og skorpioner, et uttørret land uten vann, han som lot vann strømme for deg ut av den harde flintklippen.
21Derfor hørte Herren det og ble vred; ild ble tent i Jakob, og også harme steg opp mot Israel.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
21Så sa Moses til Aron: «Hva har dette folket gjort med deg, siden du har ført så stor synd over dem?»
21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!
15Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.