1 Krønikebok 21:14

Norsk lingvistic Aug 2025

Så sendte Herren pest i Israel, og sytti tusen menn falt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 12:30 : 30 Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det ble en stor klage i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
  • 4 Mos 25:9 : 9 De som døde i plagen, var tjuefire tusen.
  • 1 Sam 6:19 : 19 Men Herren slo innbyggerne i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel i folket sytti mann, femti tusen mann. Folket sørget, fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.
  • 2 Sam 24:15 : 15 Da lot Herren pest komme i Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og det døde sytti tusen av folket fra Dan til Beersjeba.
  • 2 Kong 19:35 : 35 Samme natt gikk Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen. Da folk sto tidlig opp neste morgen, se, da var de alle døde lik.
  • 1 Krøn 27:24 : 24 Joab, Serujas sønn, begynte å telle, men fullførte ikke. På grunn av dette kom vrede over Israel, og tallet ble ikke tatt med i kong Davids krønike.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    13Gad kom til David og fortalte ham dette. Han sa: Skal det komme sju år med hungersnød i landet ditt, eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være pest i tre dager i landet ditt? Tenk nå over dette og se hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg.

    14David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskers hånd vil jeg ikke falle.

    15Da lot Herren pest komme i Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og det døde sytti tusen av folket fra Dan til Beersjeba.

    16Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.

  • 75%

    8Han fulgte etter den israelittiske mannen inn i kammeret og gjennomboret dem begge – den israelittiske mannen og kvinnen – gjennom hennes buk. Da stanset plagen blant israelittene.

    9De som døde i plagen, var tjuefire tusen.

  • 19Men Herren slo innbyggerne i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel i folket sytti mann, femti tusen mann. Folket sørget, fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.

  • 15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.

    16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned med ansiktet mot jorden.

    17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.

  • 7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.

  • 14se, så skal Herren slå med en stor plage i ditt folk, i dine sønner og dine koner og i alt du eier.

  • 19Eller om jeg sender pest i det landet og øser ut min vrede over det i blod for å utrydde derfra både mennesker og dyr,

  • 7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.

  • 31da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden.

  • 12Enten tre år med hungersnød, eller tre måneder der du blir feid bort for dine motstandere mens dine fienders sverd innhenter deg, eller tre dager med Herrens sverd, pest i landet, mens Herrens engel ødelegger i hele Israels område. Se nå hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg.

    13Da sa David til Gad: Det er meg svært trangt. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.

  • 6Da sendte Herren giftige slanger inn blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.

  • 70%

    21Herren skal la pesten klebe ved deg, til den gjør ende på deg i det landet som du går inn i for å ta det i eie.

    22Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og brennende hete, med tørke, kornbrann og rust; de skal jage deg til du går til grunne.

  • 21For så sier Herren Gud: Hvor mye mer når jeg sender mine fire onde dommer, sverd, sult, farlige villdyr og pest, mot Jerusalem for å utrydde derfra både mennesker og dyr!

  • 13Når jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, og når jeg befaler gresshoppen å fortære landet, og når jeg sender pest blant mitt folk,

  • 17Abia og hans folk gav dem et stort nederlag; det falt av Israel fem hundre tusen utvalgte menn.

  • 10Jeg sendte pest blant dere som i Egypt; jeg drepte de unge mennene deres med sverd, og hestene deres ble ført bort i fangenskap. Jeg lot stanken fra leirene deres stige opp i neseborene deres. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.

  • 36Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir hundre og åttifem tusen mann. Da de sto opp tidlig om morgenen, se – de var alle døde lik.

  • 37Når det kommer hungersnød i landet, pest, kornbrann, meldugg, gresshopper eller larver, når fienden beleirer dem i landets porter – hvilken plage eller sykdom det så er –

  • 6Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.

  • 10Så gikk filisterne til kamp, og Israel ble slått. De flyktet, hver til sitt telt, og tapet var svært stort. Tretti tusen fotsoldater av Israel falt.

  • 21Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel.

  • 35Samme natt gikk Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen. Da folk sto tidlig opp neste morgen, se, da var de alle døde lik.

  • 29De lå i leir rett overfor hverandre i sju dager. Den sjuende dagen kom det til kamp, og israelittene slo i hjel 100000 fotsoldater av arameerne på én dag.

  • 21Og Herren sendte en engel som utryddet alle tapre krigere, ledere og høvdinger i leiren til Assyrias konge. Han måtte vende tilbake i skam til sitt land. Da han kom inn i sin guds hus, var det noen av hans egne sønner som felte ham der med sverd.

  • 23Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren. Han ble ormeoppspist og døde.

  • 10Jeg sender mot dem sverdet, hungersnøden og pesten til de blir utryddet fra det landet som jeg gav dem og fedrene deres.

  • 37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.

  • 28Når det blir hungersnød i landet, når det blir pest, når det blir kornbrann eller meldugg, når det kommer gresshopper eller larver, når fienden beleirer dem i noen av byene deres – hver plage, hver sykdom –

  • 15Sverdet er ute, og pest og hungersnød er inne. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.

  • 6Peka, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på én dag, alle sammen tapre krigere, fordi de hadde forlatt Herren, fedrenes Gud.

  • 50Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overga deres liv til pesten.

  • 15Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte.

  • 21Hvis dere går meg imot i fiendskap og ikke vil høre på meg, vil jeg legge på dere en plage sju ganger så hard som deres synder tilsier.

  • 20Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere, til han kastet dem bort fra sitt ansikt.

  • 67%

    11Så sier Herren Gud: Slå i hendene og stamp med foten og si: Å, ve! over alle de onde, avskyelige gjerningene i Israels hus. De skal falle for sverd, sult og pest.

    12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som er igjen og er innesperret, skal dø av sult. Slik skal jeg tømme min harme over dem.

  • 11Mens de flyktet for Israel og var på vei ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner over dem fra himmelen helt til Aseka, og de døde. Det var flere som døde av haglsteinene enn dem israelittene felte med sverd.

  • 7Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels område med sendebud som sa: «Den som ikke drar ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans!» Da falt Herrens redsel over folket, og de dro ut som én mann.