Salmenes bok 78:21

Norsk lingvistic Aug 2025

Derfor hørte Herren det og ble vred; ild ble tent i Jakob, og også harme steg opp mot Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:1-3 : 1 Det hendte at folket klaget og bar seg ille i Herrens ører. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent; en ild fra Herren brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren. 2 Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg. 3 Stedet fikk navnet Tabera, fordi en ild fra Herren hadde brent blant dem.
  • 4 Mos 11:10 : 10 Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.
  • 5 Mos 32:22 : 22 For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
  • Sal 78:31 : 31 da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden.
  • 1 Kor 10:5 : 5 Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen.
  • 1 Kor 10:11 : 11 Dette hendte med dem som forbilder, og det ble skrevet til formaning for oss, som de siste tider har nådd fram til.
  • Hebr 12:29 : 29 For vår Gud er en fortærende ild.
  • Jud 1:5 : 5 Men jeg vil minne dere, enda dere en gang for alle vet dette, at Herren, som frelste et folk ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    58De vakte hans vrede med sine offerhauger; med sine utskårne bilder gjorde de ham nidkjær.

    59Gud hørte det og ble harm, og han forkastet Israel dypt.

  • 34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • 1Det hendte at folket klaget og bar seg ille i Herrens ører. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent; en ild fra Herren brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.

  • 77%

    24Hvem overga Jakob til å bli plundret og Israel til å bli ranet? Var det ikke Herren, ham vi syndet mot? De ville ikke gå på hans veier, og hans lov ville de ikke høre.

    25Derfor øste han ut over ham sin brennende vrede og krigens makt. Den flammende ild brant rundt ham, men han skjønte det ikke; den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.

  • 20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,

  • 3I brennende vrede har han hogd ned hvert horn i Israel; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. I Jakob brant han som en flammende ild som fortærer rundt om.

  • 31da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden.

  • 10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:

  • 3Så knyttet Israel seg til Baal-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel.

  • 75%

    21De gjorde meg nidkjær med det som ikke er Gud, provoserte meg med sine tomme avguder; jeg vil gjøre dem nidkjære ved det som ikke er folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dem til vrede.

    22For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.

  • 74%

    8Da ristet og skalv jorden; himmelens grunnvoller bevet og skaket, for han var vred.

    9Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.

  • 74%

    7I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.

    8Da skalv og ristet jorden, fjellenes grunnvoller bevet; de ristet fordi han var harm.

  • 20Ja, han slo på klippen, så vann strømmet ut og bekker flommet. Kan han også gi brød, eller skaffe kjøtt til sitt folk?

  • 7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.

  • 22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.

  • 18Ild brant i deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige.

  • 40Da brant Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.

  • 8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede og harme og stort raseri, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.

  • 72%

    13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.

    14Se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en flokk syndige menn, for å legge enda mer til Herrens brennende vrede mot Israel.

  • 31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.

  • 5Hvor lenge, Herre? Skal du være vred for alltid? Skal din nidkjærhet brenne som ild?

  • 10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.

  • 19HERREN så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre vakte hans vrede.

  • 21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.

  • 32Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld,

  • 20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.

  • 9Da ble Herren harm på dem og gikk bort.

  • 62Han overgav sitt folk til sverdet og ble brennende vred mot sin arv.

  • 2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har nektet deg frukt av morslivet?

  • 3Stedet fikk navnet Tabera, fordi en ild fra Herren hadde brent blant dem.

  • 17For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei.

  • 7Forbannet være deres vrede, fordi den er voldsom, og deres raseri, fordi det er hardt. Jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel.

  • 37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

  • 16De egget ham til nidkjærhet med fremmede guder, med avskyelige ting vakte de hans vrede.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 25Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.