5 Mosebok 29:27
Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede og harme og stort raseri, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede og harme og stort raseri, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken,
Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
Da ble HERRENS vrede opptent mot dette landet, og han førte over det all den forbannelsen som er skrevet i denne boken.
Så rykket Herren dem opp fra deres land i vrede, i raseri og i stor harme, og kastet dem inn i et andet land, som det er denne dag.
Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet og brakte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
Og Herrens vrede ble opptent mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken:
Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, og han brakte over det all forbannelsen som er skrevet i denne boken.
I sin vrede, harme og sterke vrede rykket Herren dem opp fra deres land og kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
Og derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, for å bringe over det alle de forbannelser som er skrevet i denne boken.
Og HERRENs vrede ble tent over dette landet for å utgyte alle forbannelsene som er skrevet i denne bok.
Og derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, for å bringe over det alle de forbannelser som er skrevet i denne boken.
Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, som det er i dag.
In His anger and great wrath, the LORD uprooted them from their land and cast them into another land, as it is today.
Herren rykket dem opp fra deres land i vrede og harme og stort raseri og kastet dem til et annet land, som det er i dag.
derfor er Herrens Vrede optændt imod dette Land, at han haver ført al den Forbandelse over det, som skreven er i denne Bog.
And the anger of the LORD was kindled against this land, to bring upon it all the curses that are written in this book:
Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
And the anger of the LORD was kindled against this land, to bring upon it all the curses that are written in this book:
And the anger of the LORD was kindled against this land, to bring upon it all the curses that are written in this book:
derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å føre over det all den forbannelsen som er skrevet i denne boken;
og Herrens vrede brant mot det landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å bringe over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken;
Så Herrens vrede ble vendt mot dette landet, for å sende over det alle forbannelsene skrevet i denne boken.
And therfore the wrath off the Lorde waxed whote vppon that londe to brynge vppon it all the curses that are written in this boke.
Therfore the wrath of the LORDE waxed whote ouer this londe, to brynge vpon it all the curses that are wrytten in this boke.
Therefore the wrath of the Lorde waxed hot against this land, to bring vpon it euery curse that is written in this booke.
And the wrath of the Lorde waxed hot agaynst this lande, to bryng vpon it all the curses that are written in this booke.
And the anger of the LORD was kindled against this land, to bring upon it all the curses that are written in this book:
therefore the anger of Yahweh was kindled against this land, to bring on it all the curse that is written in this book;
and the anger of Jehovah burneth against that land, to bring in on it all the reviling that is written in this book,
therefore the anger of Jehovah was kindled against this land, to bring upon it all the curse that is written in this book;
therefore the anger of Jehovah was kindled against this land, to bring upon it all the curse that is written in this book;
And so the wrath of the Lord was moved against this land, to send on it all the curse recorded in this book:
therefore the anger of Yahweh was kindled against this land, to bring on it all the curse that is written in this book;
That is why the LORD’s anger erupted against this land, bringing on it all the curses written in this scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører oss og våre barn til for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
20Herren skal skille ham ut til ulykke fra alle Israels stammer, i samsvar med alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovboken.
21Og den kommende slekten skal si, barna deres som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, når de ser plagene i dette landet og dets sykdommer som Herren har rammet det med:
24Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de leste for Judas konge.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli øst ut over dette stedet, og den skal ikke slukkes.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,
20Herren skal sende over deg forbannelse, forvirring og refs i alt du tar deg fore, til du er utslettet og går raskt til grunne, på grunn av ondskapen i dine gjerninger, fordi du har forlatt meg.
23Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vreden?
24Da skal de si: Fordi de forlot pakten med Herren, fedrenes Gud, den han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt.
16Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet og over dem som bor her, alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.»
22Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.
17Da vil Herrens vrede bli opptent mot dere; han vil stenge himmelen, så det ikke kommer regn, og jorden vil ikke gi sin grøde. Dere blir snart utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
16Dersom dere bryter Herren deres Guds pakt, som han bød dere, og går og dyrker andre guder og bøyer dere for dem, da blir Herrens vrede opptent mot dere, og dere skal raskt gå til grunne i det gode landet som han har gitt dere.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til forbannelse og til skrekk, til spott og til vanære, og dere skal ikke mer se dette stedet.»
15Men hvis du ikke hører på Herren din Guds røst, så du tar vare på og gjør alle hans bud og forskrifter som jeg i dag gir deg, skal alle disse forbannelsene komme over deg og innhente deg.
6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.
8Når dere vekker min vrede med det hendene deres gjør, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, dit dere har kommet for å bo som fremmede, er det for å utrydde dere og gjøre dere til forbannelse og spott blant alle folk på jorden.
18Da ble Herren meget vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme var igjen.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:
3Det var på grunn av Herrens vrede at det gikk Jerusalem og Juda slik, til han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
20Det var fordi Herren var harm på Jerusalem og Juda at han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.
34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:
17Så skal du samle alt byttet og føre det inn på byens torg. Du skal brenne byen og alt byttet i ild, helt og holdent for Herren din Gud. Den skal være en ruinhaug for alltid; den må aldri bygges opp igjen.
28og forbannelsen: dersom dere ikke hører på Herrens, deres Guds, bud, men viker av fra den veien jeg i dag befaler dere å gå, og følger andre guder som dere ikke har kjent.
4Du skal måtte gi slipp på den arven jeg ga deg. Jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For en ild har dere tent i min vrede; den skal brenne til evig tid.
18Jerusalem og byene i Juda, deres konger og deres stormenn, for å gjøre dem til øde, til skrekk, til spott og til forbannelse, som det er i dag;
31For denne byen har fra den dagen den ble bygd og til denne dag vært en årsak til min vrede og min harme, så jeg skulle fjerne den fra mitt ansikt,
32for all den ondskapen Israels og Judas barn har gjort for å krenke meg – de, deres konger og stormenn, deres prester og profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
14Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem i hendene på fiendene rundt omkring, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
66Forfølg dem i vrede og gjør ende på dem under Herrens himmel.
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
15For Herren din Gud som er midt iblant deg, er en nidkjær Gud. Ellers blir Herren din Guds vrede tent mot deg, og han utsletter deg fra jordens overflate.
18Jeg vil forfølge dem med sverd, sult og pest og gjøre dem til en skrekk for alle riker på jorden, til forbannelse, gru, spott og vanære blant alle de folkeslag som jeg har drevet dem til.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.
11Der brente de røkelse på alle haugene, slik som de folkeslag som Herren hadde drevet bort for dem. De gjorde onde gjerninger og vakte Herren til vrede.
25Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
11Hele Israel har overtrådt din lov og veket av for ikke å høre på din røst. Derfor ble forbannelsen og eden, som er skrevet i Moses, Guds tjeners lov, utøst over oss, for vi har syndet mot ham.
63Og som Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp fra det landet du går inn i for å ta det i eie.
14Jeg lar fienden føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; den skal brenne mot dere.
1Og det skal skje: Når alle disse ordene kommer over deg – velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg – da skal du ta det til hjertet blant alle folkene som Herren din Gud har drevet deg bort til.
17Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?
13Jeg lar komme over det landet alt det jeg har talt mot det, alt som står skrevet i denne boken, det Jeremia har profetert om alle folkene.
2For Herren er vred på alle folkeslag og harm på hele hæren deres. Han har viet dem til bann og overgitt dem til slakt.