2 Kongebok 17:18

Norsk lingvistic Aug 2025

Da ble Herren meget vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme var igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 11:13 : 13 Likevel skal jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt.
  • 1 Kong 11:32 : 32 Men én stamme skal han ha, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt ut blant alle Israels stammer.
  • 1 Kong 11:36 : 36 Hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, den byen jeg har valgt for å la mitt navn være der.
  • 1 Kong 12:20 : 20 Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus, unntatt Juda-stammen alene.
  • 5 Mos 32:21-26 : 21 De gjorde meg nidkjær med det som ikke er Gud, provoserte meg med sine tomme avguder; jeg vil gjøre dem nidkjære ved det som ikke er folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dem til vrede. 22 For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann. 23 Jeg vil hope ulykker over dem, mine piler vil jeg bruke opp på dem. 24 Utsultet av hunger og fortært av feberens luer og den bitre pest – dyrenes tenner vil jeg sende mot dem, sammen med gift fra kryp som kryper i støvet. 25 Utenfor skal sverdet gjøre barnløst, og inne skal redsel råde – både ung mann og jomfru, spedbarn og olding. 26 Jeg sa: Jeg vil blåse dem bort, gjøre minnet om dem til intet blant menneskene.
  • Jos 23:13 : 13 da skal dere vite for visst at Herren deres Gud ikke lenger vil drive disse folkeslagene bort foran dere. De skal bli en snare og en felle for dere, en svøpe på sidene deres og torner i øynene deres, helt til dere går til grunne fra det gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
  • Jos 23:15 : 15 Men likesom alt det gode som Herren deres Gud talte til dere, kom over dere, slik skal Herren føre over dere alt det onde, til han utrydder dere fra det gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
  • 5 Mos 29:20-28 : 20 Herren skal skille ham ut til ulykke fra alle Israels stammer, i samsvar med alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovboken. 21 Og den kommende slekten skal si, barna deres som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, når de ser plagene i dette landet og dets sykdommer som Herren har rammet det med: 22 Svovel og salt, brann over hele landet! Det blir verken sådd eller spirer der, og ingen vekst gror i det, som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim, som Herren ødela i sin vrede og harme. 23 Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vreden? 24 Da skal de si: Fordi de forlot pakten med Herren, fedrenes Gud, den han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt. 25 De gikk bort og tjente andre guder og kastet seg ned for dem – guder som de ikke kjente og som han ikke hadde tildelt dem. 26 Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken. 27 Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede og harme og stort raseri, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag. 28 Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører oss og våre barn til for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
  • 2 Kong 13:23 : 23 Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem; han vendte seg til dem for sin pakts skyld med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og har ikke kastet dem bort fra sitt ansikt til denne dag.
  • 2 Kong 23:27 : 27 Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg fjernet Israel. Jeg forkaster denne byen som jeg har valgt, Jerusalem, og det huset som jeg sa om: Der skal mitt navn være.
  • Jer 15:1 : 1 Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt ansikt, ville jeg ikke ha velvilje mot dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
  • Hos 9:3 : 3 De skal ikke bo i Herrens land. Efraim skal vende tilbake til Egypt, og i Assur skal de spise uren mat.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    19Men heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene Israel hadde innført.

    20Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere, til han kastet dem bort fra sitt ansikt.

    21For Israel hadde revet seg løs fra Davids hus og gjort Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå en stor synd.

    22Israels barn fortsatte i alle de syndene som Jeroboam gjorde; de vendte ikke fra dem.

    23Til Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, slik han hadde talt gjennom alle sine tjenere profetene. Israel ble ført bort fra sitt land til Assyria; der er de til denne dag.

  • 17De lot sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden. De drev med spådom og tegntydning og solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, så de vakte ham til vrede.

  • 30For Israels barn og Judas barn har fra sin ungdom bare gjort det som er ondt i mine øyne. Ja, Israels barn har bare krenket meg med sine henders gjerninger, sier Herren.

  • 75%

    27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede og harme og stort raseri, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.

    28Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører oss og våre barn til for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.

  • 11Der brente de røkelse på alle haugene, slik som de folkeslag som Herren hadde drevet bort for dem. De gjorde onde gjerninger og vakte Herren til vrede.

  • 20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,

  • 18De forlot Herrens, sine fedres Guds, hus og dyrket Asjera-stolpene og gudebildene. Da kom vrede over Juda og Jerusalem for denne skyld.

  • 74%

    26Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.

    27Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg fjernet Israel. Jeg forkaster denne byen som jeg har valgt, Jerusalem, og det huset som jeg sa om: Der skal mitt navn være.

  • 16Herrens ansikt har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. Prestene fikk ingen ære, de gamle ble ikke vist nåde.

  • 17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.»

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.

  • 72%

    14Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem i hendene på fiendene rundt omkring, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.

    15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.

  • 15Herren skal slå Israel så det svaier som et siv i vannet. Han skal rykke Israel opp fra denne gode jorden som han ga fedrene deres, og spre dem bortenfor elven, fordi de laget seg asjerapæler og vakte Herrens vrede.

  • 32for all den ondskapen Israels og Judas barn har gjort for å krenke meg – de, deres konger og stormenn, deres prester og profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.

  • 59Gud hørte det og ble harm, og han forkastet Israel dypt.

  • 72%

    6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.

    7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?

  • 72%

    7Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, bort fra faraos, kongen i Egypt, hånd. De fryktet andre guder

    8og fulgte skikkene hos de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels sønner, og de skikkene som Israels konger hadde innført.

  • 21Og den kommende slekten skal si, barna deres som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, når de ser plagene i dette landet og dets sykdommer som Herren har rammet det med:

  • 3I brennende vrede har han hogd ned hvert horn i Israel; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. I Jakob brant han som en flammende ild som fortærer rundt om.

  • 7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.

  • 13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.

  • 22Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.

  • 22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De vakte hans nidkjærhet mer enn fedrene hadde gjort, med alle syndene de begikk.

  • 7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.

  • 3Dette skjedde i Juda etter Herrens ord for å fjerne dem fra hans ansikt, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort,

  • 3De sa: Hvorfor, Herren, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at det i dag mangler én stamme i Israel?

  • 20Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus, unntatt Juda-stammen alene.

  • 9Da ble Herren harm på dem og gikk bort.

  • 15Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.

  • 11Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.

  • 11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.

  • 5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.

  • 15Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte.

  • 21Derfor hørte Herren det og ble vred; ild ble tent i Jakob, og også harme steg opp mot Israel.

  • 17Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?

  • 16Da vil jeg kunngjøre mine dommer over dem for all deres ondskap: at de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og har bøyd seg for sine henders verk.

  • 25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli øst ut over dette stedet, og den skal ikke slukkes.

  • 16Josva sto tidlig opp neste morgen og førte Israel fram stamme for stamme; Juda stamme ble utpekt.

  • 7Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han gav dem i hendene på filisterne og ammonittene.

  • 19HERREN så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre vakte hans vrede.

  • 25Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.