2 Kongebok 17:18
Da ble Herren meget vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme var igjen.
Da ble Herren meget vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme var igjen.
Derfor ble Herren svært vred på Israel og støtet dem bort fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
Da ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Juda‑stammen ble igjen.
Derfor ble HERREN svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor ble Herren veldig vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor ble Herren svært vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen som ble tilbake, unntatt Juda stamme alene.
Derfor ble Herren meget sint på Israel og fjernet dem fra sitt syne; det var ingen igjen annet enn Judas stamme.
Derfor ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn; bare Judas stamme var igjen.
Herren ble meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; ikke noe annet enn Juda-stammen alene ble tilbake.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.
Derfor ble HERREN svært sint på Israel og fjernet dem fra sitt nærvær – bare stammen Juda forble.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.
Herren ble veldig vred på Israel og drev dem bort fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
So the Lord became very angry with Israel and removed them from His presence. Only the tribe of Judah was left.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor blev Herren saare vred paa Israel og borttog dem fra sit Ansigt; der blev Ingen tilovers uden Judæ Stamme alene.
Therefore the LORD was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; bare Judas stamme ble igjen.
Therefore the LORD was very angry with Israel and removed them from his sight; there was none left but the tribe of Judah only.
Therefore the LORD was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen igjen uten Juda stamme alene.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt; kun Judas stamme var igjen.
Så ble Herren svært vred på Israel og vendte seg bort fra dem; bare Judas stamme ble igjen.
Then was the LORDE very wroth at Israel, and put them awaye fro his presence, so yt there remayned nomo but onely ye trybe of Iuda.
Therefore the Lord was exceeding wroth with Israel, and put them out of his sight, and none was left but the tribe of Iudah onely.
And the Lorde was exceeding wroth with Israel, & put them out of his sight, that there was left but the tribe of Iuda onely.
Therefore the LORD was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Therefore Yahweh was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
That Jehovah sheweth himself very angry against Israel, and turneth them aside from His presence; none hath been left, only the tribe of Judah by itself.
Therefore Jehovah was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Therefore Jehovah was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
So the Lord was very angry with Israel, and his face was turned away from them: only the tribe of Judah kept its place.
Therefore Yahweh was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
So the LORD was furious with Israel and rejected them; only the tribe of Judah was left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene Israel hadde innført.
20Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere, til han kastet dem bort fra sitt ansikt.
21For Israel hadde revet seg løs fra Davids hus og gjort Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå en stor synd.
22Israels barn fortsatte i alle de syndene som Jeroboam gjorde; de vendte ikke fra dem.
23Til Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, slik han hadde talt gjennom alle sine tjenere profetene. Israel ble ført bort fra sitt land til Assyria; der er de til denne dag.
17De lot sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden. De drev med spådom og tegntydning og solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, så de vakte ham til vrede.
30For Israels barn og Judas barn har fra sin ungdom bare gjort det som er ondt i mine øyne. Ja, Israels barn har bare krenket meg med sine henders gjerninger, sier Herren.
27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede og harme og stort raseri, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
28Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører oss og våre barn til for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
11Der brente de røkelse på alle haugene, slik som de folkeslag som Herren hadde drevet bort for dem. De gjorde onde gjerninger og vakte Herren til vrede.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,
18De forlot Herrens, sine fedres Guds, hus og dyrket Asjera-stolpene og gudebildene. Da kom vrede over Juda og Jerusalem for denne skyld.
26Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.
27Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg fjernet Israel. Jeg forkaster denne byen som jeg har valgt, Jerusalem, og det huset som jeg sa om: Der skal mitt navn være.
16Herrens ansikt har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. Prestene fikk ingen ære, de gamle ble ikke vist nåde.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.»
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
14Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem i hendene på fiendene rundt omkring, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
15Herren skal slå Israel så det svaier som et siv i vannet. Han skal rykke Israel opp fra denne gode jorden som han ga fedrene deres, og spre dem bortenfor elven, fordi de laget seg asjerapæler og vakte Herrens vrede.
32for all den ondskapen Israels og Judas barn har gjort for å krenke meg – de, deres konger og stormenn, deres prester og profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
59Gud hørte det og ble harm, og han forkastet Israel dypt.
6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.
7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?
7Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, bort fra faraos, kongen i Egypt, hånd. De fryktet andre guder
8og fulgte skikkene hos de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels sønner, og de skikkene som Israels konger hadde innført.
21Og den kommende slekten skal si, barna deres som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, når de ser plagene i dette landet og dets sykdommer som Herren har rammet det med:
3I brennende vrede har han hogd ned hvert horn i Israel; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. I Jakob brant han som en flammende ild som fortærer rundt om.
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.
13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.
22Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.
22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De vakte hans nidkjærhet mer enn fedrene hadde gjort, med alle syndene de begikk.
7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
3Dette skjedde i Juda etter Herrens ord for å fjerne dem fra hans ansikt, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort,
3De sa: Hvorfor, Herren, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at det i dag mangler én stamme i Israel?
20Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus, unntatt Juda-stammen alene.
9Da ble Herren harm på dem og gikk bort.
15Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
11Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.
11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
15Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte.
21Derfor hørte Herren det og ble vred; ild ble tent i Jakob, og også harme steg opp mot Israel.
17Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?
16Da vil jeg kunngjøre mine dommer over dem for all deres ondskap: at de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og har bøyd seg for sine henders verk.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli øst ut over dette stedet, og den skal ikke slukkes.
16Josva sto tidlig opp neste morgen og førte Israel fram stamme for stamme; Juda stamme ble utpekt.
7Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han gav dem i hendene på filisterne og ammonittene.
19HERREN så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre vakte hans vrede.
25Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.