Jeremia 44:22
Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.
Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
HERREN kunne ikke lenger bære det for deres onde gjerningers skyld og for de avskyeligheter dere hadde gjort. Derfor ble deres land til ødemark og forferdelse og forbannelse, uten innbygger, slik det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
Så HERREN kunne ikke lenger bære det på grunn av de onde gjerningene deres og avskyelige handlingene dere har begått; derfor er deres land blitt en ødemark, en fryktelig ting, og en forbannelse, uten innbyggere, som på denne dag.
Herren kunne ikke lenger holde ut ondskapen i deres gjerninger, de avskyelige tingene dere gjorde, derfor er deres land blitt en ørken, til forskrekkelse og forbannelse, og det er ingen som bor der i dag.
Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene av deres onde gjerninger, så deres land ble en ørken, en forferdelse og en forbannelse uten innbygger, slik det er den dag i dag.
Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
«Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger tåle det onde i deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor ble deres land en øde og ødelagt plass, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Because the LORD could no longer endure the wickedness of your actions and the detestable things you committed, your land became a ruin, a desolation, and a curse, without inhabitants, as it is today.
Herren kunne ikke lenger tåle deres onde gjerninger og de avskyeligheter dere gjorde. Derfor ble landet deres en ødemark, en skremsel og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Og Herren kunde ikke ydermere fordrage det for eders Idrætters Ondskabs Skyld, for de Vederstyggeligheders Skyld, som I gjorde; og eders Land blev til en Ørk og til en Forskrækkelse og til en Forbandelse, at Ingen boer (derudi), som (det sees) paa denne Dag.
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.
So that the LORD could no longer bear it, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore your land is a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære dere på grunn av deres onde handlinger, avskyeligheter som dere har utført. Derfor har landet blitt en ødeplass, en forbløffelse, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
Og Herren kunne ikke lenger tåle ondskapen i deres gjerninger og de avskyelige tingene dere gjorde; og derfor har deres land blitt et øde sted, et under og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
so that Jehovah could not longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
In so moch, that the LORDE might no longer suffre the wickednes off youre inuencions, and the abhominable thynges which ye dyd? Is not youre londe desolate & voyde, yee and abhorred, so that no ma dwelleth therin enymore, as it is come to passe this daye?
So that the Lord could no longer forbeare, because of the wickednes of your inuentions, and because of the abominations, which ye haue committed: therefore is your lande desolate and an astonishment, and a curse and without inhabitant, as appeareth this day.
Insomuche that the Lorde might no longer suffer the wickednesse of your inuentions, and the abhominable thinges whiche ye dyd: Is not your lande desolate and voyde, yea and abhorred, so that no man dwelleth therein any more, as it is come to passe this day?
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, [and] because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
so that Yahweh could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
And Jehovah is not able any more to accept `you', because of the evil of your doings, because of the abominations that ye have done, and your land is for a waste, and for an astonishment, and for a reviling, without inhabitant, as `at' this day.
so that Jehovah could not longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
so that Jehovah could not longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
And the Lord was no longer able to put up with the evil of your doings and the disgusting things you did; and because of this your land has become a waste and a cause of wonder and a curse, with no one living in it, as at this day.
so that Yahweh could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore your land has become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
Finally the LORD could no longer endure your wicked deeds and the disgusting things you did. That is why your land has become the desolate, uninhabited ruin that it is today. That is why it has become a proverbial example used in curses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren, og fordi dere ikke hørte på Herrens røst og ikke levde etter hans lov og hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. De ligger øde den dag i dag, det bor ingen der.
3Det var for deres ondskap, det de gjorde for å vekke min vrede: de gikk for å brenne røkelse og tjene andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.
7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?
8Når dere vekker min vrede med det hendene deres gjør, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, dit dere har kommet for å bo som fremmede, er det for å utrydde dere og gjøre dere til forbannelse og spott blant alle folk på jorden.
9Har dere glemt de onde gjerningene til fedrene deres, de onde gjerningene til kongene i Juda, de onde gjerningene til deres kvinner, deres egne onde gjerninger og deres koners onde gjerninger, som de gjorde i Judas land og på gatene i Jerusalem?
18Jerusalem og byene i Juda, deres konger og deres stormenn, for å gjøre dem til øde, til skrekk, til spott og til forbannelse, som det er i dag;
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
21Var det ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem – du og fedrene deres, kongene deres og lederne deres og folket i landet – det Herren husket? Det kom opp for hans tanke.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
20Herren skal sende over deg forbannelse, forvirring og refs i alt du tar deg fore, til du er utslettet og går raskt til grunne, på grunn av ondskapen i dine gjerninger, fordi du har forlatt meg.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til forbannelse og til skrekk, til spott og til vanære, og dere skal ikke mer se dette stedet.»
27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede og harme og stort raseri, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
28Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører oss og våre barn til for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
24Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de leste for Judas konge.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli øst ut over dette stedet, og den skal ikke slukkes.
31Jeg vil gjøre byene deres til ruiner og legge helligdommene deres øde; jeg vil ikke lenger ta imot den behagelige duften fra offerne deres.
32Jeg vil legge landet øde, så selv fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.
33Dere vil jeg spre blant folkene, og jeg skal dra sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner.
16Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet og over dem som bor her, alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.»
13Men landet skal bli til ødemark på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land for at dere skulle spise av dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en vederstyggelighet.
27For alle disse avskyelige tingene gjorde de som bodde i landet før dere, og landet ble urent.
28La ikke landet spy dere ut når dere gjør det urent, slik det spydde ut det folket som var der før dere.
25Landet ble urent, og jeg straffet det for dets skyld, og landet spydde ut sine innbyggere.
6Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der, må bære sin skyld. Derfor er jordens innbyggere utbrent, og det er bare få mennesker igjen.
32for all den ondskapen Israels og Judas barn har gjort for å krenke meg – de, deres konger og stormenn, deres prester og profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
4Du skal måtte gi slipp på den arven jeg ga deg. Jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For en ild har dere tent i min vrede; den skal brenne til evig tid.
13På grunn av Herrens harme skal den ikke bli bebodd; hele landet blir en ødemark. Alle som går forbi Babel, skal bli slått av skrekk og plystre over alle hennes sår.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den.
16For å gjøre landet deres til en ødemark, til evig hån; hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og riste på hodet.
10Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.
11som du gav ved dine tjenere profetene da du sa: Landet som dere går inn i for å ta i eie, er urent ved folkene i landene og deres avskyelige handlinger. De har fylt det fra ende til annen med sin urenhet.
16For Omris lover holdes i hevd, og alt som Akabs hus gjorde; dere vandrer etter deres råd. Derfor gjør jeg deg til en ørken og dine innbyggere til plystring; mitt folks hån skal dere bære.
11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er stor, svært, svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.»
8Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
14Jeg virvlet dem bort blant alle folkene som de ikke kjente. Landet ble liggende øde etter dem; ingen gikk fram og tilbake. De gjorde det herlige landet til en ødemark.
30For Judas folk har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine avskyelige ting i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.
18Din ferd og dine gjerninger har voldt deg dette. Dette er din ondskap; den er bitter, den har nådd helt inn til ditt hjerte.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger; i sin harme har han revet ned datter Judas festningsverk. Han har lagt dem til jorden; riket og hennes fyrster har han vanhelliget.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Du er for meg som Gilead, som Libanons topp. Men sannelig, jeg vil gjøre deg til ørken, til byer som ikke er bebodd.
40Jeg legger over dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal bli glemt.
10Stå opp og gå! For dette er ikke stedet for hvile. På grunn av urenhet fører det til ødeleggelse, en hard ødeleggelse.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.
62Og du skal si: «Herren, det er du som har talt om dette stedet at du vil ødelegge det, så det ikke skal bo noen der, verken mennesker eller fe; det skal bli evige ødemarker.»
3Og Herren har latt det komme og gjort slik han sa, fordi dere syndet mot Herren og ikke hørte på hans røst. Derfor har dette hendt dere.
34fruktbart land til saltmyr på grunn av ondskapen hos dem som bor der.