4 Mosebok 11:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Stedet fikk navnet Tabera, fordi en ild fra Herren hadde brent blant dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 9:22 : 22 Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    1Det hendte at folket klaget og bar seg ille i Herrens ører. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent; en ild fra Herren brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.

    2Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.

  • 77%

    33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.

    34Stedet fikk navnet Kibrot-Hattaava, for der begravde de folket som hadde gitt etter for begjæret.

    35Fra Kibrot-Hattaava brøt folket opp til Haserot, og de ble i Haserot.

  • 22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.

  • 7Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kjeklet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: «Er Herren blant oss eller ikke?»

  • 18Ild brant i deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige.

  • 2Da gikk det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

  • 72%

    2Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.

    3Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se dette store synet. Hvorfor brenner ikke busken opp?

    4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.

  • 38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og vannet som var i grøften, slikket den opp.

  • 21Derfor hørte Herren det og ble vred; ild ble tent i Jakob, og også harme steg opp mot Israel.

  • 24Det gikk ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild i den, for øynene på hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.

  • 35Og ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.

  • 17For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.

  • 29For vår Gud er en fortærende ild.

  • 7Herrens røst slår ut flammer av ild.

  • 70%

    20Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk.

  • 13Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp.

  • 70%

    33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.

    34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • 13Dette er Meribas vann; der gikk israelittene i rette med Herren, og han viste sin hellighet blant dem.

  • 31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:

  • 10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.

  • 1Herren kalte på Moses og talte til ham fra telthelligdommen:

  • 3Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»

  • 6Da sendte Herren giftige slanger inn blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.

  • 15Den dagen boligen, vitnesbyrdets telt, ble reist, dekket skyen boligen; om kvelden var det som ild over boligen til morgenen.

  • 10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men HERRENS herlighet viste seg i møteteltet for alle israelittene.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»

  • 27Og han brente velluktende røkelse på det, slik Herren hadde befalt Moses.

  • 11Herren talte til Moses og sa:

  • 3Så knyttet Israel seg til Baal-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel.

  • 5og det han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,

  • 4Dette lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte ilden fram til straff; den fortærte det store havdypet og var i ferd med å fortære åkerlandet.

  • 8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 32Det som blir igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp i ilden.

  • 3Dere skal ikke tenne ild i noen av deres bosteder på sabbatsdagen.

  • 5Herren talte til Moses og sa:

  • 19Til deg, HERRE, roper jeg; for ild har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle trærne på marken.

  • 10Herren talte til Moses og sa: