5 Mosebok 11:5

Norsk lingvistic Aug 2025

og det han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:20 : 20 Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom veldige vann; dine fotspor ble ikke kjent.
  • Sal 78:14-72 : 14 Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys. 15 Han brøt klipper i ørkenen og lot dem drikke rikelig som fra dypene. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Ja, han slo på klippen, så vann strømmet ut og bekker flommet. Kan han også gi brød, eller skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren det og ble vred; ild ble tent i Jakob, og også harme steg opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel gav han skyene befaling der oppe, han åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste englebrød; mat sendte han dem i overflod. 26 Han lot østavinden fare i himmelen og førte sønnavinden fram med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og flygende fugl som havets sand. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 De spiste og ble overmåte mette; det de ønsket, lot han komme til dem. 30 De hadde ennå ikke lagt sin lyst fra seg; maten var ennå i munnen deres 31 da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden. 32 Tross alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne som et pust, og deres år i brå angst. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud iherdig. 35 De kom i hu at Gud var deres klippe, at Gud, Den Høyeste, var deres gjenløser. 36 Men de bedro ham med sin munn og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerte var ikke fast mot ham; de var ikke tro mot hans pakt. 38 Men han er barmhjertig; han soner skyld og ødelegger ikke. Mang en gang vendte han sin vrede bort og vekket ikke opp all sin harme. 39 Han husket at de var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen vendte de seg bort og fristet Gud, de krenket Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, dagen da han fridde dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark. 44 Han gjorde elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke sine bekker. 45 Han sendte en sverm mot dem som åt dem opp, og frosker som ødela dem. 46 Han gav deres avling til gresshoppene, frukten av deres slit til skadedyret. 47 Han slo deres vintrær med hagl og deres fikensykomorer med rim. 48 Han overga feet deres til hagl og buskapen deres til flammende lyn. 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, harme, vrede og trengsel, en utsendelse av ødeleggende engler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overga deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av kraft i Kams telt. 52 Han lot sitt folk dra som en saueflokk og førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige område, til dette fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev folkene bort for dem, delte landet ut med målesnor til arv og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og trosset Gud, Den Høyeste; hans vitnesbyrd holdt de ikke. 57 De vek tilbake og svek ham som sine fedre; de ble som en svikefull bue. 58 De vakte hans vrede med sine offerhauger; med sine utskårne bilder gjorde de ham nidkjær. 59 Gud hørte det og ble harm, og han forkastet Israel dypt. 60 Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet han hadde reist blant mennesker. 61 Han gav sin kraft i fangenskap, sin prakt i fiendens hånd. 62 Han overgav sitt folk til sverdet og ble brennende vred mot sin arv. 63 Ild fortærte hans unge menn, og hans unge kvinner ble ikke feiret med bryllupssang. 64 Prestene hans falt for sverdet, og enker etter dem fikk ikke gråte. 65 Da våknet Herren som av søvn, som en kjempe som roper av vin. 66 Han slo sine fiender på flukt, han gav dem varig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efraims stamme. 68 Han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsker. 69 Han bygde sin helligdom som himmelens høyder, den grunnla han som jorden for evig. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham bort fra saueinnhegningene. 71 Han hentet ham fra de diegivende søyene for å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin eiendom. 72 Han gjette dem med et helt hjerte og ledet dem med kloke hender.
  • Sal 105:39-41 : 39 Han bredte ut en sky som dekke og ild for å lyse om natten. 40 De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet fram; det rant som en elv i ørkenen.
  • Sal 106:12-48 : 12 Da trodde de hans ord og sang hans pris. 13 Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd. 14 De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte tæring inn i dem. 16 De ble misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over forsamlingen til Abiram. 18 Ild brant i deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og bøyde seg for et støpt bilde. 20 De byttet bort sin ære mot et bilde av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som gjorde store ting i Egypt, 22 under i landet til Ham, skremmende gjerninger ved Sivsjøen. 23 Han sa at han ville utrydde dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort fra å ødelegge. 24 De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord. 25 De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst. 26 Han løftet sin hånd mot dem og svor å felle dem i ørkenen, 27 å felle deres slekt blant folkene og spre dem rundt om i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor og åt ofre til døde guder. 29 De vakte hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas fram og holdt dom, og pesten stanset. 31 Det ble regnet ham til rettferd fra slekt til slekt, for alltid. 32 Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld, 33 for de trosset hans Ånd, og han talte overilt med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt til dem. 35 De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger. 36 De dyrket deres gudebilder, og de ble en snare for dem. 37 De ofret sønnene og døtrene sine til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, blodet av sønnene og døtrene sine, som de ofret til Kanaans gudebilder. Landet ble vanhelliget av blod. 39 De gjorde seg urene med sine gjerninger og drev hor med sine handlinger. 40 Da brant Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv. 41 Han overga dem i folkens hånd, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Fiendene deres trengte dem, og de ble kuet under deres hånd. 43 Mange ganger fridde han dem ut, men de trosset ham med sine planer, og de sank ned i sin skyld. 44 Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og med lovsang berømme deg. 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    3de tegnene og gjerningene han gjorde midt i Egypt, med farao, kongen av Egypt, og med hele landet hans,

    4og det han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene hans: hvordan han lot Sivsjøens vann strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren utryddet dem til denne dag,

  • 79%

    31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.

    32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,

    33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.

    34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • 77%

    6og det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben – hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, teltene deres og alt levende som hørte dem til, midt i hele Israel.

    7For deres egne øyne har sett alle de store gjerningene som Herren gjorde.

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 40Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.

  • 76%

    5Jeg sendte Moses og Aron, og jeg slo Egypt med det jeg gjorde midt iblant dem. Etterpå førte jeg dere ut.

    6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne forfulgte fedrene deres til Sivsjøen med vogner og hestfolk.

    7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • 75%

    15han som ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen med giftslanger og skorpioner, et uttørret land uten vann, han som lot vann strømme for deg ut av den harde flintklippen.

    16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.

  • 75%

    7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.

    8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.

  • 16Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.

  • 2Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 5Brød spiste dere ikke, og vin og sterk drikk drakk dere ikke, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.

  • 10Jeg førte dere opp fra Egypt og lot dere vandre i ørkenen i førti år for at dere skulle ta amorittenes land i eie.

  • 11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»

  • 23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var gått over.

  • 34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk med prøvelser, med tegn og under og med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?

  • 25Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere dro ut av Egypt.

  • 73%

    22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.

    23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

  • 11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.

  • 2De store prøvelsene som dine øyne så, tegnene og de store under.

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.

  • 20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.

  • 9Jeg fridde dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere landet deres.

  • 36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

  • 16Dere så styggedommene deres og avgudene deres, av tre og stein, av sølv og gull, som de hadde hos seg.

  • 15Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte.

  • 28Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»

  • 9Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har tatt seg av din ferd gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.

  • 26HERREN talte til Moses og Aron og sa:

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.

  • 7Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene og gadittene og til halve Manasses stamme.