2 Mosebok 15:12
Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
Du rakte ut din høyre hånd, så slukte jorden dem.
Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.
Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
Du strakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
Du strakte ut din høyre hånd, og jorden svelget dem.
Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.
«Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.»
Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
Du strakte ut din høyre hånd, og jorden svelget dem.
Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
You stretched out Your right hand, and the earth swallowed them.
Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.
Du udrakte din høire Haand, Jorden opslugte dem.
Thou stretchedst out thy right hand, the earth swallowed them.
Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
You stretched out your right hand, the earth swallowed them.
Thou stretchedst out thy right hand, the earth swallowed them.
Du strakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
Du strakk ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
Da din høyre hånd ble strukket ut, åpnet jorden sitt gap for dem.
Thou stretchedst out thy right hand, The earth swallowed them.
Thou stretchedst out thy right hand, the earth swallowed them.
Thou stretchedest out thy righte hande. ad the erth swalowed them.
When thou stretchedest out yi right hande, the earth swalowed them vp.
Thou stretchedst out thy right hande, the earth swallowed them.
Thou stretchedst out thy right hande, the earth swalowed them.
Thou stretchedst out thy right hand, the earth swallowed them.
You stretched out your right hand. The earth swallowed them.
Thou hast stretched out Thy right hand -- Earth swalloweth them!
Thou stretchedst out thy right hand, The earth swallowed them.
Thou stretchedst out thy right hand, The earth swallowed them.
When your right hand was stretched out, the mouth of the earth was open for them.
You stretched out your right hand. The earth swallowed them.
You stretched out your right hand, the earth swallowed them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen.
5Dypene dekket dem; de sank i havdypet som stein.
6Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fienden.
7I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
8Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.
9Fienden sa: Jeg vil jage, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet. Min lyst skal mettes på dem. Jeg drar sverdet, min hånd utsletter dem.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
11Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, du som gjør under?
10Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.
16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen.
21Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utrakt arm og med stor redsel.
21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
22Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.
15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.
15Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.
11Hvorfor holder du din hånd, din høyre hånd, tilbake? Dra den ut fra ditt fang, gjør ende!
13Nord og sør, du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
15Du er Gud som gjør under; du har gjort din styrke kjent blant folkene.
16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
7Vis din underfulle miskunn, du som ved din høyre hånd frelser dem som søker tilflukt fra dem som reiser seg mot dem.
19Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen.
16Herrens høyre hånd er opphøyet; Herrens høyre hånd gjør storverk.
4og det han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene hans: hvordan han lot Sivsjøens vann strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren utryddet dem til denne dag,
5og det han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
6og det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben – hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, teltene deres og alt levende som hørte dem til, midt i hele Israel.
9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet.
34Alle israelittene som var omkring dem, flyktet ved ropet deres. De sa: Jorden vil sluke oss også!
8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor skrekk, med tegn og under.
7Rekk ut din hånd fra det høye, riv meg ut og frels meg fra store vann, fra fremmedes hånd.
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne prøvde det, ble de oppslukt.
10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.
11Vannet dekket deres motstandere; ingen av dem ble igjen.
19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
20Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom veldige vann; dine fotspor ble ikke kjent.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over forsamlingen til Abiram.
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
12Med sterk hånd og utstrakt arm, for evig varer hans miskunn.
16Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
15For nå kunne jeg ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så ble du og ditt folk utryddet fra jorden.
15Herren skal tørke ut havbukten ved Egypt; han skal svinge sin hånd over Storelven i sin brennende vind og slå den i sju strømmer, så en kan gå over i sandaler.