2 Mosebok 15:13
I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig.
I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig.
I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig.
I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
I din trofasthet har du ledet det folket du har løst ut. Du har ført dem ved din styrke til din hellige bolig.
I din kjærlighet ledet du det folket som du gjenløste; du styrte dem med din styrke til din hellige bolig.
Du, i din miskunn, har ført det folket du løste ut; du har ledet dem i din styrke til din hellige bolig.
Du har i din barmhjertighet ført frem folket som du har frelst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
Du har ført dette folket, som du har forløst, ved din godhet; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
«I din miskunn ledet du det folket du løskjøpte. I din kraft førte du dem til din hellige bolig.»
I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din miskunnhet har du ført folket du har løst fri; du har ledet dem med din styrke til ditt hellige boligsted.
I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
Du ledet med din kjærlighet det folket du forløste. Du førte dem med din kraft til din hellige bolig.
In Your steadfast love, You led the people You redeemed; in Your strength, You guided them to Your holy dwelling.
I din miskunn ledet du det folket du forløste; i din styrke førte du dem til din hellige bosted.
Du haver ført dette Folk, som du haver forløst, ved din Miskundhed; du ledsagede (dem) med din Styrke til din Helligheds Bolig.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
Du har i din barmhjertighet ledet folket som du har gjenløst; du har styrt dem i din styrke til din hellige bolig.
In your mercy you have led forth the people whom you have redeemed: you have guided them in your strength to your holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
I din godhet ledet du folket som du har forløst. Du har ført dem med din styrke til din hellige bolig.
Du ledet folket du har gjenløst med din miskunnhet. Du ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din kjærlighet har du ledet folket du har frikjøpt: du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din barmhjertighet gikk du foran folket du har gjort til ditt; ledet dem i din styrke til ditt hellige sted.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
And thou cariedest with thy mercie this people which thou deliueredest, ad broughtest the with thy strength vnto thy holie habitacion.
Thou of yi very mercy hast led this people, whom thou hast delyuered, and with yi strength thou hast brought them vnto the dwellynge of thy Sanctuary.
Thou wilt by thy mercie cary this people, which thou deliueredst: thou wilt bring them in thy strength vnto thine holy habitation.
Thou in thy mercie hast caryed this people which thou hast redeemed, and hast brought them in thy strength vnto thy holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided [them] in thy strength unto thy holy habitation.
"You, in your loving kindness, have led the people that you have redeemed. You have guided them in your strength to your holy habitation.
Thou hast led forth in Thy kindness The people whom Thou hast redeemed. Thou hast led on in Thy strength Unto Thy holy habitation.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
In your mercy you went before the people whom you have made yours; guiding them in your strength to your holy place.
"You, in your loving kindness, have led the people that you have redeemed. You have guided them in your strength to your holy habitation.
By your loyal love you will lead the people whom you have redeemed; you will guide them by your strength to your holy dwelling place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
15Du er Gud som gjør under; du har gjort din styrke kjent blant folkene.
20Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom veldige vann; dine fotspor ble ikke kjent.
21Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utrakt arm og med stor redsel.
11Og førte Israel ut fra dem, for evig varer hans miskunn.
12Med sterk hånd og utstrakt arm, for evig varer hans miskunn.
13Han som delte Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.
14Og lot Israel gå midt igjennom den, for evig varer hans miskunn.
15Og kastet Farao og hans hær i Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.
16Han som førte sitt folk gjennom ørkenen, for evig varer hans miskunn.
10Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.
12I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
52Han lot sitt folk dra som en saueflokk og førte dem som en hjord gjennom ørkenen.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.
18Men Gud lot folket gå omveien gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt bevæpnet.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.
15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.
29Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og med din utrakte arm.
10De er dine tjenere og ditt folk, som du har løst ut med din store kraft og din sterke hånd.
51For de er ditt folk og din eiendom, som du førte ut av Egypt, ut av jernovnen.
43Han førte sitt folk ut i glede, sine utvalgte med jubel.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,
13som ledet dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke.
14Som fe som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
16Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
17Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din eiendom, stedet du har gjort til bolig for deg, Herre, den helligdom dine hender har grunnlagt.
12Du lot mennesker ri over våre hoder; vi kom gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.
10Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd.
7Vis din underfulle miskunn, du som ved din høyre hånd frelser dem som søker tilflukt fra dem som reiser seg mot dem.
20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.
6Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fienden.
7I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet.
8Men fordi Herren elsket dere og ville holde eden han hadde sverget fedrene deres, førte Herren dere ut med sterk hånd og fridde dere ut fra slavehuset, fra faraos hånd, kongen i Egypt.
13For stor er din miskunn mot meg; du har fridd min sjel fra dødsrikets dyp.
7Jeg løftet byrden av hans skulder, hans hender slapp bære kurven.
4For jeg førte deg opp fra landet Egypt, fridde deg ut fra slavehuset; jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.
19Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen.
3Bøy ditt øre til meg, skynd deg og redd meg! Vær for meg en vernende klippe, en borg til å frelse meg.
16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
21«Hvem er som ditt folk Israel? Et eneste folk på jorden som Gud gikk for å løskjøpe til et folk for seg, for å gjøre seg et navn med store og skremmende gjerninger, ved å drive ut folkeslagene foran ditt folk, som du fridde ut fra Egypt.»
7Han førte dem på rett vei så de kunne gå til en by der de kunne bo.
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
1For korlederen. Av Korah-sønnene. En salme.