2 Mosebok 15:13

Norsk lingvistic Aug 2025

I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:20 : 20 Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom veldige vann; dine fotspor ble ikke kjent.
  • Sal 78:52-54 : 52 Han lot sitt folk dra som en saueflokk og førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige område, til dette fjellet hans høyre hånd hadde vunnet.
  • Sal 80:1 : 1 Til korlederen. Etter "Liljene". En vitnesang. Av Asaf. En salme.
  • Sal 106:9 : 9 Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.
  • Jes 63:12-13 : 12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn, 13 som ledet dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke.
  • Jer 2:6 : 6 De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»
  • Ef 2:4 : 4 Men Gud, som er rik på barmhjertighet, har på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med,
  • 1 Pet 1:5 : 5 Dere som ved Guds kraft blir bevart ved tro til en frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.
  • 1 Mos 19:16 : 16 Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
  • Neh 9:12 : 12 I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
  • Sal 77:14-15 : 14 Gud, i hellighet er din vei. Hvem er en gud så stor som Gud? 15 Du er Gud som gjør under; du har gjort din styrke kjent blant folkene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.

  • 15Du er Gud som gjør under; du har gjort din styrke kjent blant folkene.

  • 20Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom veldige vann; dine fotspor ble ikke kjent.

  • 21Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utrakt arm og med stor redsel.

  • 75%

    11Og førte Israel ut fra dem, for evig varer hans miskunn.

    12Med sterk hånd og utstrakt arm, for evig varer hans miskunn.

    13Han som delte Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.

    14Og lot Israel gå midt igjennom den, for evig varer hans miskunn.

    15Og kastet Farao og hans hær i Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.

    16Han som førte sitt folk gjennom ørkenen, for evig varer hans miskunn.

  • 75%

    10Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.

    11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.

    12I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.

  • 75%

    52Han lot sitt folk dra som en saueflokk og førte dem som en hjord gjennom ørkenen.

    53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.

  • 18Men Gud lot folket gå omveien gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt bevæpnet.

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.

  • 15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.

  • 29Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og med din utrakte arm.

  • 10De er dine tjenere og ditt folk, som du har løst ut med din store kraft og din sterke hånd.

  • 51For de er ditt folk og din eiendom, som du førte ut av Egypt, ut av jernovnen.

  • 43Han førte sitt folk ut i glede, sine utvalgte med jubel.

  • 13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

  • 74%

    12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,

    13som ledet dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke.

    14Som fe som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.

  • 10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.

  • 74%

    16Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.

    17Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din eiendom, stedet du har gjort til bolig for deg, Herre, den helligdom dine hender har grunnlagt.

  • 12Du lot mennesker ri over våre hoder; vi kom gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.

  • 74%

    9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.

    10Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd.

  • 7Vis din underfulle miskunn, du som ved din høyre hånd frelser dem som søker tilflukt fra dem som reiser seg mot dem.

  • 20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.

  • 19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.

  • 73%

    6Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fienden.

    7I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.

  • 1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet.

  • 8Men fordi Herren elsket dere og ville holde eden han hadde sverget fedrene deres, førte Herren dere ut med sterk hånd og fridde dere ut fra slavehuset, fra faraos hånd, kongen i Egypt.

  • 13For stor er din miskunn mot meg; du har fridd min sjel fra dødsrikets dyp.

  • 7Jeg løftet byrden av hans skulder, hans hender slapp bære kurven.

  • 4For jeg førte deg opp fra landet Egypt, fridde deg ut fra slavehuset; jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.

  • 19Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen.

  • 4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen.

  • 3Bøy ditt øre til meg, skynd deg og redd meg! Vær for meg en vernende klippe, en borg til å frelse meg.

  • 16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»

  • 21«Hvem er som ditt folk Israel? Et eneste folk på jorden som Gud gikk for å løskjøpe til et folk for seg, for å gjøre seg et navn med store og skremmende gjerninger, ved å drive ut folkeslagene foran ditt folk, som du fridde ut fra Egypt.»

  • 7Han førte dem på rett vei så de kunne gå til en by der de kunne bo.

  • 10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?

  • 1For korlederen. Av Korah-sønnene. En salme.