Salmenes bok 74:15
Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.
Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.
Du lot kilden og strømmen bryte fram; du tørket ut mektige elver.
Du sprengte opp kilde og bekk; du tørket ut mektige elver.
Du kløvde kilde og bekk; du torket ut mektige elver.
Det var du som åpnet kilder og bekker; du tørket opp elvene som aldri går tomme.
Du åpnet kilden og flommen, du tørket opp sterke elver.
Du skilte kilden og flommen; du tørket opp mektige elver.
Du åpnet kildene og bekkene, du tørket ut sterke elver.
Du åpnet kilden og bekken, tørket opp evige elver.
Du kløyvet kilden og floden; du tørket ut mektige elver.
Du delte kilden og flommen; du tørket opp mektige elver.
Du kløyvet kilden og floden; du tørket ut mektige elver.
Du åpnet kilder og bekker, tørket opp aldri sviktende elver.
You opened up springs and streams; You dried up ever-flowing rivers.
Du sprengte kilder og bekker, tørket opp mektige elver.
Du adskilte Kilde og Bæk, du, du tørrede stærke Floder.
Thou didst cleave the fountain and the flood: thou driedst up mighty rivers.
Du kløvde kilden og flommen: du tørket opp sterke elver.
You cleaved open the fountain and the flood: You dried up mighty rivers.
Thou didst cleave the fountain and the flood: thou driedst up mighty rivers.
Du åpnet kilder og bekker. Du tørket opp mektige elver.
Du åpnet en kilde og en elv, du tørket opp stadige strømmer.
Du lot kilder og bekker strømme; du tørket opp store elver.
Du laget daler for kilder og oppkomster; du tørket opp de stadig strømmende elvene.
Thou smytest the heades of Leuiathan in peces, & geuest him to be meate for the people in the wildernesse.
Thou brakest vp the fountaine and riuer: thou dryedst vp mightie riuers.
Thou broughtest out fountaynes and waters out of the harde rockes: thou dyddest drye vp mightie waters.
Thou didst cleave the fountain and the flood: thou driedst up mighty rivers.
You opened up spring and stream. You dried up mighty rivers.
Thou hast cleaved a fountain and a stream, Thou hast dried up perennial flowings.
Thou didst cleave fountain and flood: Thou driedst up mighty rivers.
Thou didst cleave fountain and flood: Thou driedst up mighty rivers.
You made valleys for fountains and springs; you made the ever-flowing rivers dry.
You opened up spring and stream. You dried up mighty rivers.
You broke open the spring and the stream; you dried up perpetually flowing rivers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men Gud er min konge fra gammel tid, han virker frelsesgjerninger på jorden.
13Du kløvde havet med din kraft, du knuste hodene på sjøuhyrene over vannene.
14Du knuste Leviatans hoder; du gav den til føde for et folk, for ørkenboere.
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
9Din bue ble lagt bar, buestrengen ble strukket. Sela. Med elver kløvde du jorden.
10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.
15Han brøt klipper i ørkenen og lot dem drikke rikelig som fra dypene.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.
15Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde, og han drev dem i forvirring.
7I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
8Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.
15Se, holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han dem løs, river de landet opp.
14Du gjennomboret med hans egne staver hodet på hans krigere. De stormet av sted for å spre meg; deres jubel var som om de ville sluke den hjelpeløse i skjul.
15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.
16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
17Vannene så deg, Gud, vannene så deg og vred seg; ja, dypene skalv.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålen tørker jeg ut alle Egypts elver.»
16Din er dagen, din er også natten; du har beredt lys og sol.
17Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter har du formet.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
4Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med mine fotsåler tørker jeg ut alle Egypts elver.
5Hva går av deg, hav, siden du flykter, og du, Jordan, siden du snur tilbake?
25Hvem åpnet renner for styrtregnet og en vei for lynet i tordenværet,
9Herren, hærskarenes Gud, hvem er som du? Sterk er du, Herre, og din trofasthet omgir deg.
10Du hersker over havets velde; når bølgene reiser seg, stiller du dem.
11Du har knust Rahab som en drept; med din sterke arm har du spredt dine fiender.
9De som bor ved jordens ender, gripes av ærefrykt for dine tegn; der hvor morgenen gryr og kvelden faller på, lar du jubel lyde.
10Du ser til jorden og vanner den, du gjør den rikelig fruktbar; Guds bekk er full av vann. Du gjør deres korn i stand, for slik forbereder du den.
16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble lagt bare ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor.
6Dypet dekket den som en kappe; vannene sto over fjellene.
12Med sin kraft stilnet han havet, og ved sin innsikt knuste han Rahab.
8han som gjør klippen til en vannrik innsjø, harde fjellet til en kilde med vann.
4Langt fra der folk bor bryter han en sjakt, på steder som er glemt av dem som ferdes; de henger og svaier, langt borte fra mennesker.
27Han sier til dypet: Bli tørr! Dine elver tørker jeg ut.
19Steiner slites ned av vann, strømmen skyller jordens muld bort, og menneskets håp gjør du til intet.
33Han gjør elver til ørken og kilder til tørstende land,
41Han åpnet klippen, og vann strømmet fram; det rant som en elv i ørkenen.
11Han demmer opp rennende elver, og det skjulte fører han fram i lyset.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme for dem fra klippen. Han kløvde klippen, og vannet rant.
16Har du kommet til havets kilder, eller vandret omkring i det store dyp?
6Han gjorde havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
9Du satte en grense som de ikke skal gå over; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
11Vann forsvinner fra sjøen, en elv tørker inn og blir tørr.
16Så sier Herren, som laget vei i havet, en sti i veldige vann:
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake.
16De ble rykket bort før tiden, en flom strømmet over grunnvollen deres.