Salmenes bok 18:15
Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde, og han drev dem i forvirring.
Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde, og han drev dem i forvirring.
Da ble vannets løp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved stormpusten fra dine nesebor.
Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde og drev dem i forvirring.
Da ble vannets dyp synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trusel, HERRE, ved pusten fra din nese.
Han sendte ut sine piler og spredte dem; lynet overmannet dem.
Da ble vannstrømmenes kanaler synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din straff, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
Da ble vannstrømmer synlige, og verdens grunnvoller ble avslørt ved din tilsnakk, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
Han skjøt sine piler og spredte dem, han sendte mye lyn og skremte dem.
Han skjøt sine piler og spredte fiendene, sendte lynstråler og skremte dem.
Da ble vannenes kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, HERRE, ved ånden av din neses blås.
Da ble vannets kanaler synlige, og verdens fundamenter ble avslørt ved din irettesettelse, HERRE, ved pustene fra dine nesebor.
Da ble vannenes kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, HERRE, ved ånden av din neses blås.
Han sendte ut sine piler og spredte dem, lyn etter lyn, og forvirret dem.
He shot His arrows and scattered His enemies; with great bolts of lightning, He threw them into confusion.
Han sendte ut sine piler og spredte dem; med lyn i mengde forvirret Han dem.
Og han udskjød sine Pile og adspredte dem, og han lod meget lyne og forfærdede dem.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
Da ble sjøens bunner synlige og jordens grunnvoller avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were uncovered at your rebuke, O LORD, at the blast of the breath of your nostrils.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
Da ble kanaler av vann synlige, verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten av din neses pust.
Strømmene i vannene ble synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved Din trussel, Herre, ved pusten fra Din vredes ånd.
Da ble vannstrømmene synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt, ved din trussel, Herre, ved vinden fra din neses pust.
Da åpenbarte dypets grunn seg, og jordens grunnvoller ble synlige, på grunn av din harme, Herre, på grunn av pustet fra din munn.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
The springes of waters were sene, & the foundacios of the roude worlde were discouered at yi chiding (o LORDE) at the blastinge & breth of thy displeasure.
And the chanels of waters were seene, and the foundations of the worlde were discouered at thy rebuking, O Lorde, at the blasting of the breath of thy nostrels.
And the bottomes of waters appeared, and the foundations of the rounde worlde were discouered at thy chidyng, O God: at the blast of the breath of thine anger.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
Then the channels of waters appeared, The foundations of the world were laid bare at your rebuke, Yahweh, At the blast of the breath of your nostrils.
And seen are the streams of waters, And revealed are foundations of the earth. From Thy rebuke, O Jehovah, From the breath of the spirit of Thine anger.
Then the channels of waters appeared, And the foundations of the world were laid bare, At thy rebuke, O Jehovah, At the blast of the breath of thy nostrils.
Then the channels of waters appeared, And the foundations of the world were laid bare, At thy rebuke, O Jehovah, At the blast of the breath of thy nostrils.
Then the deep beds of the waters were seen, and the bases of the world were uncovered, because of your words of wrath, O Lord, because of the breath from your mouth.
Then the channels of waters appeared. The foundations of the world were laid bare at your rebuke, Yahweh, at the blast of the breath of your nostrils.
The depths of the sea were exposed; the inner regions of the world were uncovered by your battle cry, LORD, by the powerful breath from your nose.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han sendte piler og spredte dem, lyn – og han slo dem med skrekk.
16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble lagt bare ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor.
17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av store vannmasser.
7I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
8Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.
15Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.
16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
17Vannene så deg, Gud, vannene så deg og vred seg; ja, dypene skalv.
18Tykke skyer øste ut vann; skyene lot en lyd høre; også dine piler fór fram og tilbake.
19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
16Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyene stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.
6Dypet dekket den som en kappe; vannene sto over fjellene.
7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.
11Himmelens søyler skjelver og forferdes ved hans trussel.
12Med sin kraft stilnet han havet, og ved sin innsikt knuste han Rahab.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.
7I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.
8Da skalv og ristet jorden, fjellenes grunnvoller bevet; de ristet fordi han var harm.
16Da ble vannets leier synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare ved din trussel, Herre, ved pusten fra din nese.
15Se, holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han dem løs, river de landet opp.
13Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han gjør lyn til regnet og fører vind ut fra sine forrådshus.
4Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
5Fjellene skjelver for ham, åsene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.
28da han gjorde skyene sterke der oppe, da han ga dypets kilder kraft.
29da han satte grense for havet, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.
14Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde, hagl og ildglør.
18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar vinden sin blåse, da strømmer vannet.
13Du kløvde havet med din kraft, du knuste hodene på sjøuhyrene over vannene.
8Da ristet og skalv jorden; himmelens grunnvoller bevet og skaket, for han var vred.
9Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han gjør lyn til regnet, han fører vinden ut fra sine forrådskamre.
16Har du kommet til havets kilder, eller vandret omkring i det store dyp?
10Ved Guds ånde blir is til, og vannflaten legges i bånd.
6Himmelen ble til ved Herrens ord, og hele himmelens hær ved pusten fra hans munn.
7Han samler havets vann som i en demning, han legger dypene i forrådskamre.
8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som gjør det han sier!
3Herrens røst er over vannene; Ærens Gud tordner, Herren over de store vann.
20Ved hans kunnskap brøt dypene fram, og skyene lar dugg falle.
3Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet; intet øye har sett en Gud uten deg, som handler for den som venter på ham.
25Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene.
5Hva går av deg, hav, siden du flykter, og du, Jordan, siden du snur tilbake?
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.
8Hvem stengte havet inne med dobbeltdører da det brøt fram og kom ut av mors liv,
4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann.
6La lynet slå ned og spre dem; send dine piler og sett dem i forvirring.
8han som gjør klippen til en vannrik innsjø, harde fjellet til en kilde med vann.
4Langt fra der folk bor bryter han en sjakt, på steder som er glemt av dem som ferdes; de henger og svaier, langt borte fra mennesker.
25Hvem åpnet renner for styrtregnet og en vei for lynet i tordenværet,