Jesaja 64:3
Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet; intet øye har sett en Gud uten deg, som handler for den som venter på ham.
Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet; intet øye har sett en Gud uten deg, som handler for den som venter på ham.
Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, steg du ned; fjellene smeltet for ditt ansikt.
Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet, intet øye har sett en Gud uten deg som handler for den som venter på ham.
Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet, fór du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.
Fra evighet har ingen hørt, ingen lyttet, ingen øye sett en Gud foruten deg, som handler for dem som venter på ham.
Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet på, steg du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.
Da du gjorde store ting vi ikke hadde ventet, kom du ned, og fjellene fløt bort i ditt nærvær.
Fra eldgamle tider hørte man det ikke, ingen har sett det med øyet, bortsett fra deg, Gud, hva du skal gjøre for ham som venter på deg.
Fra evighet av har man verken hørt eller lyttet, og øye har ikke sett noen Gud utenom deg som handler for dem som venter på ham.
Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.
Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke hadde ventet, kom du ned, og fjellene raste sammen ved din nærhet.
Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.
Fra evighet har ingen hørt eller lyttet, intet øye har sett noen gud uten deg som gjør slikt for dem som venter på ham.
From ancient times, no ear has heard, no eye has seen any God besides you, who acts on behalf of those who wait for him.
Fra evig tid har ingen hørt, ingen øre har lyttet, ingen øye har sett en Gud uten deg, som handler for dem som venter på ham.
Og de hørte det ikke fra gammel (Tid), de fornam det ikke med Øret; intet Øie haver seet det, uden du, O Gud! det, han skal gjøre ved den, som bier efter ham.
When thou didst terrible things which we looked not for, thou camest down, the mountains flowed down at thy presence.
Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, kom du ned, og fjellene smeltet bort for deg.
When you did terrible things which we did not look for, you came down, the mountains flowed down at your presence.
When thou didst terrible things which we looked not for, thou camest down, the mountains flowed down at thy presence.
Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, kom du ned, og fjellene skalv foran deg.
Når du gjør fryktinngytende ting som vi ikke venter, du steg ned, fjellene smeltet foran deg.
Da du gjorde redselsfulle ting vi ikke ventet, steg du ned, og fjellene skalv i ditt nærvær.
Øret har ikke hørt, og øyet har ikke sett, ... noen Gud som deg, som arbeider for den som venter på ham.
That thou mightest come downe with thy wonderous straunge workes, then shulde the hilles melt at thy presence.
When thou diddest terrible things, which we looked not for, thou camest downe, and the mountaines melted at thy presence.
When thou wroughtest wonderous straunge workes, we looked not for them: thou camest downe, and the hilles melted at thy presence.
When thou didst terrible things [which] we looked not for, thou camest down, the mountains flowed down at thy presence.
When you did terrible things which we didn't look for, you came down, the mountains quaked at your presence.
In Thy doing fearful things -- we expect not, Thou didst come down, From Thy presence did mountains flow.
When thou didst terrible things which we looked not for, thou camest down, the mountains quaked at thy presence.
When thou didst terrible things which we looked not for, thou camest down, the mountains quaked at thy presence.
The ear has not had news of, or the eye seen, ... any God but you, working for the man who is waiting for him.
When you did awesome things which we didn't look for, you came down, the mountains quaked at your presence.
When you performed awesome deeds that took us by surprise, you came down, and the mountains trembled before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Som når ilden antennes og får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, så folkeslagene skjelver for ditt åsyn.
2Da du gjorde veldige, skremmende ting vi ikke ventet, steg du ned; for ditt åsyn smeltet fjellene.
10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.
5Fjellene skjelver for ham, åsene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.
6Hvem kan stå seg for hans harme, hvem kan holde stand i hans brennende vrede? Hans vrede er utøst som ild, og klippene brytes ned av ham.
3For se, Herren drar ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
5Herre, bøy dine himler og stig ned; rør ved fjellene, så de ryker.
4Lynene hans lyser opp verden; jorden ser det og skjelver.
5Fjellene smelter som voks for Herren, for hele jordens Herre.
8Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred fram i ødemarken. Sela.
4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann.
5Fjellene skalv for Herren, selv Sinai, for Herren, Israels Gud.
18Tykke skyer øste ut vann; skyene lot en lyd høre; også dine piler fór fram og tilbake.
19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
24Jeg så fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.
15Se ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og dine veldige gjerninger? Din inderlige medlidenhet og din barmhjertighet har holdt seg tilbake fra meg.
5Kom og se Guds gjerninger! Fryktinngytende er hans gjerning mot menneskenes barn.
6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, dere hauger, som lam?
7Skjelv for Herrens ansikt, du jord, for Jakobs Guds ansikt,
4Du møtte den som gleder seg og gjør det som er rett, dem som minnes deg på dine veier. Se, du ble vred, og vi syndet; i slike har vi vært lenge – skal vi bli frelst?
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
7I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.
3Si til Gud: Hvor fryktinngytende dine gjerninger er! Ved din store kraft bøyer dine fiender seg for deg med hyklet underkastelse.
21for å gå inn i klippenes huler og bergkløftenes sprekker for Herrens redsel og hans herlige velde, når han reiser seg for å skremme jorden.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren var steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
10Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under føttene hans.
5Pest går foran ham, og en brennende farsott følger ved hans føtter.
6Han sto og målte jorden; han så og lot folkeslagene skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle hauger sank sammen; hans veier er fra evighet.
7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.
8Fjellene steg, dalene sank ned, til stedet du hadde grunnlagt for dem.
9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull tok fyr fra ham.
7Ved din trussel, Jakobs Gud, ble både vogn og hest slått i dyp søvn.
8Du er fryktinngytende; hvem kan stå seg for ditt ansikt når din vrede flammer opp?
15Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde, og han drev dem i forvirring.
7Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
8Herren, Allhærs Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.
16De som ser deg, stirrer på deg, de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongeriker,
3Derfor frykter vi ikke om jorden forandres, om fjellene vakler midt i havet.
5Salig den du velger og lar komme nær, som får bo i dine forgårder. Vi blir mettet med det gode i ditt hus, ditt hellige tempel.
8Da ristet og skalv jorden; himmelens grunnvoller bevet og skaket, for han var vred.
6Gud er i dens midte, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen gryr.
4Fjellene hoppet som værer, haugene som lam.
7I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
16Jeg hørte det, og mitt indre skjalv; ved lyden dirret leppene mine. Det kom råte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto. Jeg vil vente stille på nødens dag, når han drar opp mot folket for å angripe oss.
5Gud tordner med sin røst og gjør under; han gjør store ting som vi ikke forstår.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
3Gud kommer fra Teman, Den Hellige fra Paranfjellet. Sela. Hans glans dekker himmelen, jorden er full av hans lovsang.