5 Mosebok 4:11
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet sto i brann; ilden nådde langt opp mot himmelen, det var mørke, sky og tett skodde.
Og dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens midte, med mørke, skyer og tett dunkelhet.
Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
Og dere nærmet dere og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykk mørke.
Og dere nærmet dere og stod ved foten av fjellet; fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke og skyer.
Dere kom nær, og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, der var mørke, skyer, ja, tett mørke.
Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild opp til himlenes midte, med mørke, sky og tett skodde.
Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.
Dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelens midte, med mørke, skyer og tykk mørke.
Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild helt opp til himlene, med mørke, skyer og tett skodde.
You approached and stood at the foot of the mountain, and the mountain burned with fire up to the very heavens, with darkness, cloud, and thick gloom.
Dere kom nær og sto nedenfor fjellet, mens fjellet brant med ild til hjertet av himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
Og I kom nær til og stode nede ved Bjerget, og Bjerget brændte med Ild, indtil midt op i Himmelen, der var Mørke, Sky, ja (forfærdeligt) Mørke.
And ye came near and stood unr the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild til himmelens høyde, med mørke, skyer og tett mørke.
And you came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
Dere gikk nær og sto ved fjellet og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og tykt mørke.
Dere kom nær og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelen, med mørke, skyer og tykk mørke.
Og dere kom nær og stod ved foten av fjellet. Og fjellet brant med ild til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykt mørke.
Da kom dere nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i flammer helt opp til himmelens hjerte, dekket av mørke skyer og svart natt.
ye came ad stode also vnder the hyll ad the hyll burnt with fire: euen vnto the myddes of heaue, ad there was darcknesse, clowdes ad myst.
And ye came nye, & stode vnder ye mount. But the mount burnt euen vnto the myddes of heauen, and there was darknesse, cloudes, and myst.
Then came you neere and stoode vnder the mountaine, and the mountaine burnt with fire vnto the mids of heauen, and there was darkenesse, cloudes and mist.
Ye came and stoode also vnder the mountayne, and the mountayne burnt with fire euen vnto the middes of heauen, and there was darknesse, cloudes, and mist.
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
You came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire to the heart of the sky, with darkness, cloud, and thick darkness.
and ye draw near and stand under the mountain, and the mountain is burning with fire unto the heart of the heavens -- darkness, cloud, yea, thick darkness:
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the heart of heaven, with darkness, cloud, and thick darkness.
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the heart of heaven, with darkness, cloud, and thick darkness.
And you came near, waiting at the foot of the mountain; and flames of fire went up from the mountain to the heart of heaven, with dark clouds, and all was black as night.
You came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire to the heart of the sky, with darkness, cloud, and thick darkness.
You approached and stood at the foot of the mountain, a mountain ablaze to the sky above it and yet dark with a thick cloud.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han bød dere å holde, de ti bud, og han skrev dem på to steintavler.
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, ut fra ilden, skyen og mørket, med høy røst. Han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant, kom alle høvdingene for stammene deres og de eldste nærmere meg.
24Dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, og de lever.
18Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,
19til basunstøt og en røst av ord; de som hørte, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
20(for de orket ikke det som ble pålagt: Om et dyr så mye som rører ved fjellet, skal det steines eller skytes med piler),
21og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver).
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
21Folket ble stående langt borte, men Moses nærmet seg det tette mørket der Gud var.
22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
18Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.
15Vokt dere derfor nøye for deres liv! For dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb, ut fra ilden,
16Den tredje dagen, da morgenen kom, begynte det å tordne og lyne, en tung sky lå over fjellet, og lyden av horn var svært sterk. Alt folket i leiren skalv.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren var steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
17For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
10Den dagen du sto framfor Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen til meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de skal lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og så de lærer sine barn det.»
16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
33Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk med prøvelser, med tegn og under og med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
2Vær klar til morgenen. Gå opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet; heller ikke småfe og storfe skal beite foran det fjellet.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
13Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp.
5Herren steg ned i skyen, stilte seg der hos ham og ropte ut navnet Herren.
15Jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet sto i brann. De to paktstavlene hadde jeg i begge hendene.
7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
9Da sa Herren til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg og tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til fjelltoppen, og Moses gikk opp.
8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
26For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
12I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
13Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen. Du gav dem rette dommer og sanne lover, gode forskrifter og bud.
3Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet; intet øye har sett en Gud uten deg, som handler for den som venter på ham.
5og det han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:
22Da rakte Moses hånden sin mot himmelen, og det ble et stummende mørke i hele Egypt i tre dager.
12Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved kanten av det. Hver den som rører ved fjellet, skal straffes med døden.
12Han gjorde mørket til sitt skjul, et telt omkring seg: mørke vann, tette skyer.
10Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under føttene hans.