2 Mosebok 20:21
Folket ble stående langt borte, men Moses nærmet seg det tette mørket der Gud var.
Folket ble stående langt borte, men Moses nærmet seg det tette mørket der Gud var.
Folket sto langt borte, men Moses gikk nærmere det tette mørket der Gud var.
Folket sto på avstand, men Moses gikk nærmere inn i det tette mørket der Gud var.
Og folket ble stående langt borte, men Moses gikk nær til det tykke mørket der Gud var.
Folket holdt seg på avstand, mens Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.
Folket sto langt borte, men Moses nærmet seg tåken der Gud var.
Og folket stod langt borte, men Moses nærmet seg det tette mørket hvor Gud var.
Folket stod der borte, men Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
Folket holdt seg på avstand, mens Moses nærmet seg mørket der Gud var.
Og folket sto langt unna, mens Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
Folket stod på avstand, mens Moses nærmet seg den tette mørke hvor Gud var.
Og folket sto langt unna, mens Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
Folket sto på avstand, mens Moses nærmet seg det dunkle mørket der Gud var.
The people remained at a distance, while Moses approached the thick darkness where God was.
Folket sto på avstand, mens Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
Og Folket stod langt borte; og Mose gik nær til Mørket, hvor Gud var.
And the people stood afar off, and Moses drew near unto the thick darkness where God was.
Og folket stod langt borte, men Moses nærmet seg det dype mørket der Gud var.
So the people stood afar off, but Moses drew near the thick darkness where God was.
And the people stood afar off, and Moses drew near unto the thick darkness where God was.
Folket sto langt borte, men Moses nærmet seg det tykke mørket hvor Gud var.
Folket holdt seg på avstand mens Moses nærmet seg det tette mørket der Gud var.
Folket sto langt unna, mens Moses nærmet seg den mørke skyen der Gud var.
Folket sto på avstand mens Moses nærmet seg mørket der Gud var.
And the people stode aferre of, ad Moses went in to the thicke clowde where God was
And the people stode afarre of. But Moses gat him in to the darcke cloude, where in God was.
So the people stoode afarre off, but Moses drew neere vnto the darkenes where God was.
And the people stoode a farre of: and Moyses went into the thicke cloude where God was.
And the people stood afar off, and Moses drew near unto the thick darkness where God [was].
The people stayed at a distance, and Moses drew near to the thick darkness where God was.
And the people stand afar off, and Moses hath drawn nigh unto the thick darkness where God `is'.
And the people stood afar off, and Moses drew near unto the thick darkness where God was.
And the people stood afar off, and Moses drew near unto the thick darkness where God was.
And the people kept their places far off, but Moses went near to the dark cloud where God was.
The people stayed at a distance, and Moses drew near to the thick darkness where God was.
The people kept their distance, but Moses drew near the thick darkness where God was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.
19De sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre; men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
20Moses sa til folket: Vær ikke redde! Gud er kommet for å prøve dere og for at frykten for ham skal være hos dere, så dere ikke synder.
16Den tredje dagen, da morgenen kom, begynte det å tordne og lyne, en tung sky lå over fjellet, og lyden av horn var svært sterk. Alt folket i leiren skalv.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
1Til Moses sa han: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste, og dere skal bøye dere ned på avstand.
2Moses alene skal nærme seg Herren; de andre skal ikke nærme seg, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.
9Da sa Herren til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg og tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
21Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
22Da rakte Moses hånden sin mot himmelen, og det ble et stummende mørke i hele Egypt i tre dager.
22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
19Lyden av horn ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med høy røst.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til fjelltoppen, og Moses gikk opp.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
21og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver).
31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
6Da gikk Moses og Aron bort fra menigheten til inngangen til telthelligdommen og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Herrens herlighet viste seg for dem.
7Herren sa til Moses:
3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grenser for fjellet og hellig det.
24Herren sa til ham: Gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron sammen med deg. Men prestene og folket må ikke bryte seg fram for å gå opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
25Så gikk Moses ned til folket og sa det til dem.
4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.
5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
8Når Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og ble stående, hver ved inngangen til sitt telt, og de så etter Moses til han gikk inn i teltet.
9Og når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og han talte med Moses.
30Da Aron og alle israelittene så Moses og så at huden i ansiktet hans strålte, ble de redde for å komme nær ham.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant, kom alle høvdingene for stammene deres og de eldste nærmere meg.
5De tok det Moses hadde pålagt, fram foran møteteltet; hele menigheten trådte fram og sto for Herren.
20Så gikk hele Israels menighet bort fra Moses.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var både mørke og lyste opp natten, og hele natten kom de ikke nær hverandre.
1Gud talte alle disse ordene:
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
21Herren talte til Moses og sa:
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, for skyen hadde lagt seg over det, og Herrens herlighet fylte boligen.
1Herren sa til Moses:
34Hver gang Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut; så gikk han ut og sa til israelittene det han var blitt befalt.
1Herren talte til Moses og sa:
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
18Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,
5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
21Herren sa: Se, her er et sted hos meg; du skal stille deg på klippen.
5Herren steg ned i skyen, stilte seg der hos ham og ropte ut navnet Herren.