2 Mosebok 34:30
Da Aron og alle israelittene så Moses og så at huden i ansiktet hans strålte, ble de redde for å komme nær ham.
Da Aron og alle israelittene så Moses og så at huden i ansiktet hans strålte, ble de redde for å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans strålte, og de våget ikke å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels sønner så Moses, se, da strålte huden i ansiktet hans, og de var redde for å komme nær ham.
Og da Aron og alle Israels barn så Moses, se, da strålte huden i hans ansikt, og de var redde for å nærme seg ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, så de at huden i ansiktet hans skinte, og de var redde for å komme nær ham.
Når Aron og alle Israels barn så Moses, og se, hans ansiktshud strålte, ble de redde for å komme nær ham.
Og da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans skinte; og de var redde for å nærme seg ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, strålte huden i ansiktet hans, og de fryktet å komme nær ham.
Da Aron og hele Israels folk så Moses, strålte ansiktshuden hans. De var redd for å nærme seg ham.
Når Aron og hele Israels folk så Moses, se, da skinte huden i hans ansikt, og de våget ikke å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, la de merke til at ansiktet hans strålte, og de ble redde for å nærme seg ham.
Når Aron og hele Israels folk så Moses, se, da skinte huden i hans ansikt, og de våget ikke å komme nær ham.
Da Aron og hele Israel så Moses, og så at huden i ansiktet hans skinte, var de redde for å nærme seg ham.
When Aaron and all the Israelites saw Moses, his face was radiant, and they were afraid to come near him.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansiktshud strålte, og de ble redde for å komme nær ham.
Og Aron og alle Israels Børn saae Mose, og see, hans Ansigts Hud skinnede; da frygtede de for at komme nær til ham.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansikts hud lyste; og de var redde for å nærme seg ham.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone, and they were afraid to come near him.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, ansiktshuden hans skinte, og de var redde for å nærme seg ham.
Og Aron og hele Israels folk så Moses, og se, ansiktets hud strålte, og de var redde for å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden på hans ansikt skinte. Og de var redde for å nærme seg ham.
Men da Aron og alle israelittene så Moses, og ansiktet hans skinte, våget de ikke å komme nær ham.
And when Aaron and all the childern of Israel loked apon Moses and sawe that the skynne of his face shone with beames, they were a frayde to come nye him.
And wha Aaron & all the childre of Israel sawe yt the skynne of his face shyned, they were afrayed to come nye him.
And Aaron and all the children of Israel looked vpon Moses, and beholde, the skin of his face shone bright, and they were afraid to come neere him)
And Aaron and all the chyldren of Israel looked vpon Moyses: and beholde, the skynne of his face shone, and they were afrayde to come nye hym.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
When Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come near him.
and Aaron seeth -- all the sons of Israel also -- Moses, and lo, the skin of his face hath shone, and they are afraid of coming nigh unto him.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
But when Aaron and all the children of Israel saw Moses, and the shining of his face, they would not come near him for fear.
When Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come near him.
When Aaron and all the Israelites saw Moses, the skin of his face shone; and they were afraid to approach him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men Moses ropte på dem; da kom Aron og alle lederne i menigheten tilbake til ham, og Moses talte til dem.
32Deretter kom alle israelittene nær, og han ga dem alt det Herren hadde talt til ham på Sinai-fjellet.
33Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Hver gang Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut; så gikk han ut og sa til israelittene det han var blitt befalt.
35Israelittene så at ansiktet til Moses strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
29Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
6Da gikk Moses og Aron bort fra menigheten til inngangen til telthelligdommen og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Herrens herlighet viste seg for dem.
31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
21og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver).
4Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet. Da de kom ut, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
25Da Moses så at folket var blitt ustyrlig – for Aron hadde latt dem bli ustyrlige, til spott for sine motstandere –
10Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
20Moses sa til folket: Vær ikke redde! Gud er kommet for å prøve dere og for at frykten for ham skal være hos dere, så dere ikke synder.
21Folket ble stående langt borte, men Moses nærmet seg det tette mørket der Gud var.
12Han viste den sterke hånden og gjorde de store og skremmende gjerningene for øynene på hele Israel.
8Munn mot munn taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter; Herrens skikkelse får han se. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
2Moses alene skal nærme seg Herren; de andre skal ikke nærme seg, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.
3Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren talte: Hos dem som står meg nær, vil jeg vise meg hellig, og for hele folket vil jeg vise meg herlig. Og Aron tidde.
10Skyen trakk seg bort fra teltet, og se, Mirjam var rammet av hudsykdom, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var rammet av hudsykdom.
18Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
17For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
24Moses talte dette til Aron og hans sønner og til alle israelittene.
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
13og ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at israelittene ikke skulle se enden på det som ble borte.
27Herren sa til Aron: «Gå Moses i møte i ørkenen!» Han gikk, og han møtte ham ved Guds fjell og kysset ham.
28Moses fortalte Aron alle Herrens ord som han hadde sendt ham med, og alle tegnene han hadde pålagt ham.
29Så gikk Moses og Aron og samlet alle Israels eldste.
30Aron talte alle de ordene som Herren hadde sagt til Moses, og han gjorde tegnene for øynene på folket.
1Herren talte til Moses og Aron og sa:
8Når Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og ble stående, hver ved inngangen til sitt telt, og de så etter Moses til han gikk inn i teltet.
28Moses tok klærne av Aron og kledde Eleasar, sønnen hans, i dem. Aron døde der på toppen av fjellet. Så gikk Moses og Eleasar ned fra fjellet.
5Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg bare et øyeblikk gikk i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg smykkene, så vil jeg se hva jeg skal gjøre med deg.
31Israel så den sterke hånd som Herren hadde vist mot egypterne. Da fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på Moses, hans tjener.
20Da de gikk ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.
7Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, for skyen hadde lagt seg over det, og Herrens herlighet fylte boligen.
6Moses sa: Dette er det Herren har befalt at dere skal gjøre, så vil Herrens herlighet åpenbare seg for dere.
2Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.
10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men HERRENS herlighet viste seg i møteteltet for alle israelittene.
9Så gikk Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste opp.
1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: «Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham.»