4 Mosebok 12:10
Skyen trakk seg bort fra teltet, og se, Mirjam var rammet av hudsykdom, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var rammet av hudsykdom.
Skyen trakk seg bort fra teltet, og se, Mirjam var rammet av hudsykdom, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var rammet av hudsykdom.
Skysøylen trakk seg bort fra møteteltet, og se, Mirjam ble spedalsk, hvit som snø. Aron så på Mirjam, og se, hun var spedalsk.
Skyen vek bort fra teltet, og se, Mirjam var spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk.
Og skyen vek fra teltet, og se, Mirjam var spedalsk, hvit som snø. Og Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk.
Da skyen hadde fjernet seg fra teltet, så Miriam som en spedalsk. Aron snudde seg mot Miriam og så at hun var spedalsk.
Og skyen fjernet seg fra teltet, og se, Miriam var spedalsk, hvit som snø; og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
Og skyen dro bort fra teltet; og se, Miriam fikk spedalskhet, hvit som snø; og Aron så på Miriam, og se, hun var rammet av spedalskhet.
Skyen flyttet seg bort fra teltet, og se, Maria var blitt spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Maria, og se, hun var spedalsk.
Skyen fjernet seg fra teltet, og se, Miriam var rammet av spedalskhet, hvit som snø. Aron vendte seg mot Miriam, og se, hun var spedalsk.
Og skyen vek bort fra telthelligdommen, og se, Miriam var blitt spedalsk, hvit som snø. Og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
Skyen trakk seg tilbake fra teltet, og se, Miriam ble rammet av spedalskhet, hvit som snø. Aron så på henne og la merke til at hun var spedalsk.
Og skyen vek bort fra telthelligdommen, og se, Miriam var blitt spedalsk, hvit som snø. Og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
Skyen gikk bort fra teltet, og se, Miriam var spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Miriam og se, hun var spedalsk.
When the cloud lifted from above the tent, Miriam's skin was leprous—it became as white as snow. Aaron turned toward her and saw that she had a skin disease.
Da skyen trakk seg bort fra teltet, se, da var Miriam spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Miriam, og se, hun var spedalsk.
Og Skyen veg bort fra at være over Paulunet, og see, Maria var spedalsk som Snee; og Aron vendte sig til Maria, og see, hun var spedalsk.
And the cloud departed from off the tabernacle; and, behold, Miriam became leprous, white as snow: and Aaron looked upon Miriam, and, behold, she was leprous.
Og skyen forlot teltet, og se, Miriam ble spedalsk, hvit som snø. Og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
And the cloud departed from above the tabernacle, and behold, Miriam became leprous, white as snow. And Aaron looked at Miriam, and behold, she was leprous.
And the cloud departed from off the tabernacle; and, behold, Miriam became leprous, white as snow: and Aaron looked upon Miriam, and, behold, she was leprous.
Skyen forlot teltet, og se, Miriam var spedalsk, hvit som snø. Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
Skyen forsvant fra teltet, og se, Mirjam var spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk!
Skyen fjernet seg fra teltet, og se, Miriam var spedalsk, like hvit som snø; og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
Skyen vek bort fra teltet, og med ett var Miriam spedalsk, hvit som snø. Og da Aron så på Miriam, oppdaget han at hun var spedalsk.
and the cloude departed from of the tabernacle. And beholde MyrIam was become leprous as it were snowe And when Aaron looked apon Mir Iam and sawe that she was leprous
and ye cloude also departed from the Tabernacle. And beholde, then was Miriam become leporus, as it were snowe. And Aaron turned him vnto Miriam, and sawe that she was leporous,
Also the cloude departed from the Tabernacle: and beholde, Miriam was leprous like snowe: and Aaron looked vpon Miriam, and beholde, she was leprous.
And the cloude departed from the tabernacle, and beholde Miriam was become leprous, as it were snowe: And Aaron looked vpon Miriam, and beholde, she was leprous.
¶ And the cloud departed from off the tabernacle; and, behold, Miriam [became] leprous, [white] as snow: and Aaron looked upon Miriam, and, behold, [she was] leprous.
The cloud removed from over the Tent; and, behold, Miriam was leprous, as [white as] snow: and Aaron looked at Miriam, and, behold, she was leprous.
and the cloud hath turned aside from off the tent, and lo, Miriam `is' leprous as snow; and Aaron turneth unto Miriam, and lo, leprous!
And the cloud removed from over the Tent; and, behold, Miriam was leprous, as `white as' snow: and Aaron looked upon Miriam, and, behold, she was leprous.
And the cloud removed from over the Tent; and, behold, Miriam was leprous, as [white as] snow: and Aaron looked upon Miriam, and, behold, she was leprous.
And the cloud was moved from over the Tent; and straight away Miriam became a leper, as white as snow: and Aaron, looking at Miriam, saw that she was a leper.
The cloud departed from over the Tent; and behold, Miriam was leprous, as white as snow. Aaron looked at Miriam, and behold, she was leprous.
After the cloud had departed from above the tent, there was Miriam, leprous like snow. Then Aaron turned toward Miriam, and realized that she was leprous!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da ble Herren harm på dem og gikk bort.
14Herren sa til Moses: «Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, måtte hun ikke skamme seg i sju dager? La henne være stengt ute i sju dager utenfor leiren; deretter skal hun tas inn igjen.»
15Så ble Mirjam holdt utenfor leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før Mirjam var tatt inn igjen.
4Plutselig sa Herren til Moses, til Aron og til Mirjam: «Kom ut, dere tre, til telthelligdommen!» Og de tre gikk ut.
5Da steg Herren ned i en skysøyle og stilte seg ved inngangen til telthelligdommen. Han ropte på Aron og Mirjam, og begge gikk fram.
8Vokt dere for hudsykdommen; pass nøye på å gjøre alt det prestene, levittene, lærer dere. Slik jeg har befalt dem, skal dere nøye holde og gjøre.
9Husk hva Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien da dere dro ut av Egypt.
11Da sa Aron til Moses: «Å, min herre, legg ikke på oss synden! Vi har handlet tåpelig, og vi har syndet.»
1Herren talte til Moses og Aron og sa:
2Når det på hudens overflate hos en person er en hevelse, skurv eller lys, hvit flekk, og det i huden blir til et angrep av hudsykdom, skal han føres til Aron, presten, eller til en av sønnene hans, prestene.
3Presten skal undersøke det angrepne stedet på huden. Er hårene i det angrepne stedet blitt hvite, og ser området dypere ut enn huden ellers, da er det et angrep av hudsykdom. Når presten ser det, skal han erklære ham uren.
4Men hvis den lyse flekken på huden er hvit, og utseendet ikke er dypere enn huden, og håret der ikke har blitt hvitt, skal presten holde den syke i isolasjon i sju dager.
10Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
33Herren talte til Moses og Aron og sa:
24Når huden på kroppen får et brannsår etter ild, og det rå stedet i brannsåret blir til en lys, hvit, rødlig flekk eller til en hvit flekk,
25og presten ser at håret i flekken er blitt hvitt, og at flekken ser dypere ut enn huden, da er det hudsykdom; i brannsåret har den brutt ut. Presten skal erklære ham uren; det er et angrep av hudsykdom.
26Men hvis presten ser at det ikke er hvitt hår i flekken, at den ikke ser dypere ut enn huden, og at den er blek, skal presten holde ham i isolasjon i sju dager.
27På den sjuende dagen skal presten undersøke ham. Har det bredt seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er et angrep av hudsykdom.
6Herren sa til ham igjen: «Stikk hånden i brystet!» Han stakk hånden i brystet og tok den ut, og se, hånden var spedalsk, hvit som snø.
8Ser presten da at skurven har bredt seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er hudsykdom.
9Når en person har et angrep av hudsykdom, skal han føres til presten.
10Presten skal undersøke ham. Er det en hvit hevelse i huden, og håret der er blitt hvitt, og det finnes rått kjøtt i hevelsen,
11da er det en kronisk hudsykdom i huden hans. Presten skal erklære ham uren; han skal ikke holdes i isolasjon, for han er uren.
12Men hvis hudsykdommen bryter fram og sprer seg på huden slik at sykdommen dekker hele kroppen, fra hodet og helt ned til føttene, så langt presten kan se,
13og presten ser at hudsykdommen har dekket hele kroppen, skal han erklære det angrepne stedet rent; alt er blitt hvitt, han er ren.
27"Na’amans hudsykdom skal henge ved deg og din ætt for alltid." Og han gikk ut fra ham, rammet av hudsykdom, hvit som snø.
30Da Aron og alle israelittene så Moses og så at huden i ansiktet hans strålte, ble de redde for å komme nær ham.
1I den første måneden kom hele Israels menighet til ørkenen Sin. Folket slo seg ned i Kadesj. Der døde Mirjam, og der ble hun begravet.
1Mirjam og Aron talte mot Moses på grunn av den kusjittiske kvinnen han hadde tatt; for han hadde tatt en kusjittisk kvinne.
3Presten skal gå ut utenfor leiren. Ser presten at den som var angrepet av hudsykdommen, er blitt helbredet,
19og det på stedet etter byllen oppstår en hvit hevelse eller en hvit, rødlig flekk, skal han vises for presten.
20Ser presten at utseendet er dypere enn huden, og at håret der er blitt hvitt, skal presten erklære ham uren. Det er hudsykdom som har brutt ut i byllen.
21Men hvis det ikke er hvitt hår der, og det ikke ser dypere ut enn huden, men er blekt, skal presten holde ham i isolasjon i sju dager.
42Men hvis det på den snaue issen eller i månen kommer et hvitt, rødlig angrep, er det hudsykdom som bryter fram på den snaue issen eller i månen.
43Når presten undersøker ham og ser at hevelsen i angrepet på den snaue issen eller i månen er hvit og rødlig, som utseendet av hudsykdom på hud og kjøtt,
6Da gikk Moses og Aron bort fra menigheten til inngangen til telthelligdommen og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Herrens herlighet viste seg for dem.
1Herren talte til Moses og Aron og sa:
17og presten ser at angrepet er blitt hvitt, skal presten erklære det angrepne stedet rent; han er ren.
26HERREN talte til Moses og Aron og sa:
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men HERRENS herlighet viste seg i møteteltet for alle israelittene.
36Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp på alle sine reiser.
39og presten ser at flekkene på huden er matte og hvite, er det et ufarlig utslett som har brutt fram på huden; han er ren.
1Herren talte til Moses og sa: