Hebreerbrevet 12:21
og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver).
og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver).
Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er svært redd og skjelver.»
Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
Og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er full av frykt og beven.
Og så forferdelig var synet, at Moses sa: "Jeg er skrekkelig redd og beven:"
Og så fryktelig var det som viste seg, at Moses sa: "Jeg er skremt og skjelvende:"
Og så forferdelig var synet, at Mose sa: "Jeg skjelver av frykt."
Og slik var synet at Moses sa: «Jeg er forskrekket og skjelver.»
Og så forferdelig var synet at Moses sa: Jeg frykter og skjelver.)
Og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er vettskremt og skjelver.
Og synet var så fryktelig at Moses sa: Jeg frykter sterkt og skjelver.
Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er ekstremt redd og skjelver.»
og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg skjelver av frykt!
og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg skjelver av frykt!
Så fryktinngytende var synet at Moses sa: «Jeg er skrekkslagen og skjelver.»
The sight was so terrifying that Moses said, "I am trembling with fear."
Og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
og saa frygteligt var Synet, at Moses sagde: Jeg er forfærdet og bæver;
And so terrible was the sight, that Moses said, I exceedingly fear and quake:)
Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er helt forferdet og skjelver.)
And so terrifying was the sight that Moses said, "I am exceedingly afraid and trembling."
And so terrible was the sight, that Moses said, I exceedingly fear and quake:)
og så fryktelig var synet at Moses sa: «Jeg er slått av redsel og skjelver.»
Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: 'Jeg er meget redd og skjelver.'
Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg frykter meget og er meget forskrekket.
Og synet var så fryktinngytende at selv Moses sa: Jeg skjelver av frykt.
eve so terreble was ye sight which appered. Moses sayde I feare and quake.
And so terrible was the sighte which appeared, that Moses sayde: I feare and quake.
And so terrible was the sight which appeared, that Moses said, I feare and quake.)
And so terrible was the syght which appeared, that Moyses sayde, I feare and quake.)
And so terrible was the sight, [that] Moses said, I exceedingly fear and quake:)
and so fearful was the appearance, that Moses said, "I am terrified and trembling."
and, (so terrible was the sight,) Moses said, `I am fearful exceedingly, and trembling.'
and so fearful was the appearance, `that' Moses said, I exceedingly fear and quake:
and so fearful was the appearance, [that] Moses said, I exceedingly fear and quake:
And the vision was so overpowering that even Moses said, I am shaking and full of fear.
and so fearful was the appearance, that Moses said, "I am terrified and trembling."
In fact, the scene was so terrifying that Moses said,“I shudder with fear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,
19til basunstøt og en røst av ord; de som hørte, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
20(for de orket ikke det som ble pålagt: Om et dyr så mye som rører ved fjellet, skal det steines eller skytes med piler),
31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:
32Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere.
12Han viste den sterke hånden og gjorde de store og skremmende gjerningene for øynene på hele Israel.
18Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.
19De sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre; men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
20Moses sa til folket: Vær ikke redde! Gud er kommet for å prøve dere og for at frykten for ham skal være hos dere, så dere ikke synder.
21Folket ble stående langt borte, men Moses nærmet seg det tette mørket der Gud var.
29Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
30Da Aron og alle israelittene så Moses og så at huden i ansiktet hans strålte, ble de redde for å komme nær ham.
16Den tredje dagen, da morgenen kom, begynte det å tordne og lyne, en tung sky lå over fjellet, og lyden av horn var svært sterk. Alt folket i leiren skalv.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren var steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
19Lyden av horn ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med høy røst.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til fjelltoppen, og Moses gikk opp.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
21for å gå inn i klippenes huler og bergkløftenes sprekker for Herrens redsel og hans herlige velde, når han reiser seg for å skremme jorden.
5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grenser for fjellet og hellig det.
12Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved kanten av det. Hver den som rører ved fjellet, skal straffes med døden.
8Munn mot munn taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter; Herrens skikkelse får han se. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
5Mitt hjerte vrir seg i meg, dødens redsler har falt over meg.
31Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud.
6Da gikk Moses og Aron bort fra menigheten til inngangen til telthelligdommen og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Herrens herlighet viste seg for dem.
7Skjelv for Herrens ansikt, du jord, for Jakobs Guds ansikt,
14kom frykt over meg og skjelving, og alle mine knokler skalv.
120Kroppen skjelver av redsel for deg, jeg frykter dine dommer.
17For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
3Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.
5Fjellene skjelver for ham, åsene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
5Fjellene skalv for Herren, selv Sinai, for Herren, Israels Gud.
6Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.
29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.
24Jeg så fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.
6Når jeg minnes det, blir jeg forferdet, og en skjelving griper kroppen min.
16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
4Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.
19Da han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
31Israel så den sterke hånd som Herren hadde vist mot egypterne. Da fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på Moses, hans tjener.
15Derfor skremmes jeg for hans ansikt; når jeg grunner på det, frykter jeg for ham.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.