Nahum 1:5
Fjellene skjelver for ham, åsene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver for ham, åsene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver for ham, og haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene faller sammen; jorden skjelver for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter, jorden rister for hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene rister for ham, og bakkene smelter; jorden blir brent i hans nærvær, ja, verden og alt som bor der.
Fjellene skjelver for ham, og høydene smelter bort. Jorden rister foran hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden skaker for hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, åsene smelter, og jorden brenner i hans nærvær; ja, hele verden og alt som bebor den.
Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden rister ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
The mountains quake before him and the hills melt away. The earth trembles at his presence, the world and all who live in it.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter. Jorden rister for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
Bjergene skjælve for ham, og Høiene smelte, og Jorden hæver sig for hans Ansigt, og Jorderige og Alle, som boe derpaa.
The mountains quake at him, and the hills melt, and the earth is burned at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter, og jorden brenner ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
The mountains quake at him, and the hills melt, and the earth is burned at his presence, yes, the world and all who dwell in it.
The mountains quake at him, and the hills melt, and the earth is burned at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter bort. Jorden ryster ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver foran ham, og åsene smelter. Jorden løfter seg for hans ansikt, hele verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter; og jorden skaker for hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver for ham, og høydene smelter bort; jorden brytes i stykker foran ham, verden og alle som bor der.
The mountaynes tremble for him, the hilles consume. At the sight of him, the earth quaketh: yee the whole worlde, and all that dwell therin.
The mountaines tremble for him, and the hilles melt, & the earth is burnt at his sight, yea, the worlde, and all that dwell therein.
The mountaynes quake at his power and the hilles are resolued: the earth also burneth at his countenaunce, the worlde, and all that dwelleth therin.
The mountains quake at him, and the hills melt, and the earth is burned at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
The mountains quake before him, and the hills melt away. The earth trembles at his presence, yes, the world, and all who dwell in it.
Mountains have shaken because of Him, And the hills have been melted; And lifted up `is' the earth at His presence, And the world and all dwelling in it.
The mountains quake at him, and the hills melt; and the earth is upheaved at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
The mountains quake at him, and the hills melt; and the earth is upheaved at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
The mountains are shaking because of him, and the hills flowing away; the earth is falling to bits before him, the world and all who are in it.
The mountains quake before him, and the hills melt away. The earth trembles at his presence, yes, the world, and all who dwell in it.
The mountains tremble before him, the hills convulse; the earth is laid waste before him, the world and all its inhabitants are laid waste.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Hvem kan stå seg for hans harme, hvem kan holde stand i hans brennende vrede? Hans vrede er utøst som ild, og klippene brytes ned av ham.
3Ild går foran ham og brenner opp hans motstandere på alle kanter.
4Lynene hans lyser opp verden; jorden ser det og skjelver.
5Fjellene smelter som voks for Herren, for hele jordens Herre.
3For se, Herren drar ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
7I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.
8Da skalv og ristet jorden, fjellenes grunnvoller bevet; de ristet fordi han var harm.
4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann.
5Fjellene skalv for Herren, selv Sinai, for Herren, Israels Gud.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
8Da ristet og skalv jorden; himmelens grunnvoller bevet og skaket, for han var vred.
9Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.
3Herren er sen til vrede og stor i kraft, men den skyldige lar han ikke gå fri. Herren har sin vei i virvelvind og storm, og skyene er støvet under hans føtter.
4Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
20Da skal sjøens fisk, himmelens fugler, markens dyr og alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate, skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, bergskrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
5Pest går foran ham, og en brennende farsott følger ved hans føtter.
6Han sto og målte jorden; han så og lot folkeslagene skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle hauger sank sammen; hans veier er fra evighet.
21for å gå inn i klippenes huler og bergkløftenes sprekker for Herrens redsel og hans herlige velde, når han reiser seg for å skremme jorden.
1Som når ilden antennes og får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, så folkeslagene skjelver for ditt åsyn.
2Da du gjorde veldige, skremmende ting vi ikke ventet, steg du ned; for ditt åsyn smeltet fjellene.
3Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet; intet øye har sett en Gud uten deg, som handler for den som venter på ham.
24Jeg så fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.
5Han flytter fjell uten at de vet det, han velter dem i sin vrede.
6Han ryster jorden fra dens sted, og søylene skjelver.
6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, dere hauger, som lam?
7Skjelv for Herrens ansikt, du jord, for Jakobs Guds ansikt,
6Gud er i dens midte, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen gryr.
10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.
30Skjelv for ham, hele jorden! Ja, verden står fast, den skal ikke rokkes.
5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der, må sørge. Hele landet hever seg som Nilen og synker som Nilen i Egypt.
5Herre, bøy dine himler og stig ned; rør ved fjellene, så de ryker.
22For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som gjør det han sier!
14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.
8Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred fram i ødemarken. Sela.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren var steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
14Himmelen forsvant som når en bokrull rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
18Tykke skyer øste ut vann; skyene lot en lyd høre; også dine piler fór fram og tilbake.
19De skal gå inn i huler i klippen og i jordhulene for Herrens redsel og hans herlige velde, når han reiser seg for å skremme jorden.
30Herren lar sin majestetiske røst bli hørt og lar sin utstrakte arm bli sett i brennende vrede og med en flamme av fortærende ild, i storm, skybrudd og haglsteiner.
11Himmelens søyler skjelver og forferdes ved hans trussel.
12Han gjorde mørket til sitt skjul, et telt omkring seg: mørke vann, tette skyer.
13Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden rister fra sitt sted i Herren, Allhærs Guds, vrede, på hans brennende vredes dag.
3Vår Gud kommer, han tier ikke; ild fortærer foran ham, og omkring ham stormer det sterkt.
13Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp.
16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble lagt bare ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor.
3Derfor frykter vi ikke om jorden forandres, om fjellene vakler midt i havet.
4Fjellene hoppet som værer, haugene som lam.
8La hele jorden frykte Herren, la alle som bor på jorderike kjenne ærefrykt for ham.