Salmenes bok 144:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Herre, bøy dine himler og stig ned; rør ved fjellene, så de ryker.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 18:9 : 9 Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull tok fyr fra ham.
  • Sal 104:32 : 32 Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
  • Jes 64:1-2 : 1 Som når ilden antennes og får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, så folkeslagene skjelver for ditt åsyn. 2 Da du gjorde veldige, skremmende ting vi ikke ventet, steg du ned; for ditt åsyn smeltet fjellene.
  • Nah 1:3-6 : 3 Herren er sen til vrede og stor i kraft, men den skyldige lar han ikke gå fri. Herren har sin vei i virvelvind og storm, og skyene er støvet under hans føtter. 4 Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner. 5 Fjellene skjelver for ham, åsene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den. 6 Hvem kan stå seg for hans harme, hvem kan holde stand i hans brennende vrede? Hans vrede er utøst som ild, og klippene brytes ned av ham.
  • Hab 3:3-6 : 3 Gud kommer fra Teman, Den Hellige fra Paranfjellet. Sela. Hans glans dekker himmelen, jorden er full av hans lovsang. 4 En glans som lys er det; stråler går ut fra hans hånd, der er hans kraft skjult. 5 Pest går foran ham, og en brennende farsott følger ved hans føtter. 6 Han sto og målte jorden; han så og lot folkeslagene skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle hauger sank sammen; hans veier er fra evighet.
  • Hebr 12:18 : 18 Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,
  • 2 Mos 19:18 : 18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren var steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1Som når ilden antennes og får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, så folkeslagene skjelver for ditt åsyn.

    2Da du gjorde veldige, skremmende ting vi ikke ventet, steg du ned; for ditt åsyn smeltet fjellene.

    3Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet; intet øye har sett en Gud uten deg, som handler for den som venter på ham.

  • 6La lynet slå ned og spre dem; send dine piler og sett dem i forvirring.

  • 32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.

  • 77%

    8Da ristet og skalv jorden; himmelens grunnvoller bevet og skaket, for han var vred.

    9Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.

    10Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under føttene hans.

  • 77%

    7I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.

    8Da skalv og ristet jorden, fjellenes grunnvoller bevet; de ristet fordi han var harm.

    9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull tok fyr fra ham.

  • 76%

    4Lynene hans lyser opp verden; jorden ser det og skjelver.

    5Fjellene smelter som voks for Herren, for hele jordens Herre.

  • 76%

    3For se, Herren drar ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.

    4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.

  • Nah 1:5-6
    2 vers
    76%

    5Fjellene skjelver for ham, åsene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.

    6Hvem kan stå seg for hans harme, hvem kan holde stand i hans brennende vrede? Hans vrede er utøst som ild, og klippene brytes ned av ham.

  • 18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren var steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.

  • Dom 5:4-5
    2 vers
    74%

    4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann.

    5Fjellene skalv for Herren, selv Sinai, for Herren, Israels Gud.

  • 73%

    14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.

    15Som ild brenner en skog, som en flamme setter fjellene i brann.

  • 72%

    8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som gjør det han sier!

    9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!

  • 10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.

  • 6Han skal komme som regn på nyslått eng, som byger som væter jorden.

  • 14Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.

  • 8Fjellene steg, dalene sank ned, til stedet du hadde grunnlagt for dem.

  • 30Herren lar sin majestetiske røst bli hørt og lar sin utstrakte arm bli sett i brennende vrede og med en flamme av fortærende ild, i storm, skybrudd og haglsteiner.

  • 24Jeg så fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.

  • 70%

    6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, dere hauger, som lam?

    7Skjelv for Herrens ansikt, du jord, for Jakobs Guds ansikt,

  • 6Kom, la oss bøye kne og kaste oss ned, knele for Herren, vår skaper!

  • 15Se ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og dine veldige gjerninger? Din inderlige medlidenhet og din barmhjertighet har holdt seg tilbake fra meg.

  • 21for å gå inn i klippenes huler og bergkløftenes sprekker for Herrens redsel og hans herlige velde, når han reiser seg for å skremme jorden.

  • 19Til deg, HERRE, roper jeg; for ild har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle trærne på marken.

  • 5Løft blikket mot himmelen og se, betrakt skyene: de er høyere enn deg.

  • 24Herren skal gjøre regnet over landet ditt til støv og sand; fra himmelen skal det falle over deg til du blir utryddet.

  • 18Tykke skyer øste ut vann; skyene lot en lyd høre; også dine piler fór fram og tilbake.

  • 20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til fjelltoppen, og Moses gikk opp.

  • 12Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.

  • 15Men til dødsriket blir du styrtet, ned i den innerste gropen.

  • 70%

    12Han gjorde mørket til sitt skjul, et telt omkring seg: mørke vann, tette skyer.

    13Fra glansen foran ham fór hans skyer forbi, hagl og ildglør.

  • 4Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk.

  • 5Min sjel er blant løver; jeg må ligge blant mennesker som spruter ild. Tennene deres er spyd og piler, tungen deres et skarpt sverd.

  • 22For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.

  • 5For stor er din miskunn over himmelen, din trofasthet til skyene.

  • 18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.

  • 5Som hete i et tørt land demper du fremmedes larm; som heten dempes av skyggen fra en sky, slik stilner sangen til de nådeløse.