Salmenes bok 104:8

Norsk lingvistic Aug 2025

Fjellene steg, dalene sank ned, til stedet du hadde grunnlagt for dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 8:5 : 5 Vannet sank jevnt til den tiende måneden; i den tiende måneden, på den første dagen i måneden, ble fjelltoppene synlige.
  • Sal 33:7 : 7 Han samler havets vann som i en demning, han legger dypene i forrådskamre.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    9Du satte en grense som de ikke skal gå over; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

    10Du sender kilder ut i bekkene; mellom fjellene renner de.

  • 81%

    5Han har grunnlagt jorden på dens grunnvoller; den skal aldri i evighet rokkes.

    6Dypet dekket den som en kappe; vannene sto over fjellene.

    7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.

  • 26De steg til værs, de sank i dypet; motet sviktet dem i ulykken.

  • 75%

    12Ved dem har himmelens fugler sitt tilhold; mellom grenene lar de røsten høre.

    13Han vanner fjellene fra sine høye saler; av frukten av dine gjerninger blir jorden mettet.

  • 10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.

  • 74%

    8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som gjør det han sier!

    9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!

    10Ville dyr og alt fe, småkryp og fugler med vinger!

  • 74%

    18De høye fjellene er for steinbukkene, klippene er et skjul for fjellgrevlingene.

    19Han gjorde månen til å fastsette tider; solen vet når den går ned.

  • 6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, dere hauger, som lam?

  • 14over alle høye fjell og over alle opphøyde hauger,

  • 4Fjellene hoppet som værer, haugene som lam.

  • 18Sannelig, på glatte steder setter du dem; du lar dem falle til ruiner.

  • 4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.

  • 12Du kroner året med din godhet, og dine spor drypper av overflod.

  • 6I elveleier og raviner bor de, i jordhuler og klipper.

  • 8småfe og storfe, alle sammen, ja, også markens dyr,

  • 7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker av vann, kilder og dyp som velder fram i dalene og på fjellene.

  • 24Jeg så fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.

  • 3Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet; intet øye har sett en Gud uten deg, som handler for den som venter på ham.

  • 11Du har knust Rahab som en drept; med din sterke arm har du spredt dine fiender.

  • 72%

    28da han gjorde skyene sterke der oppe, da han ga dypets kilder kraft.

    29da han satte grense for havet, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.

  • 8Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden og lar gress spire på fjellene.

  • 8Han stilner havets brusen, brusen fra bølgene og folkeslagenes larm.

  • 5Herre, bøy dine himler og stig ned; rør ved fjellene, så de ryker.

  • 2For han har grunnlagt den på havene og gjort den fast over strømmene.

  • 6Vann omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.

  • 71%

    27Alle sammen venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid.

    28Du gir dem, og de samler; du åpner din hånd, og de blir mettet med gode gaver.

    29Skjuler du ditt ansikt, blir de skrekkslagne; tar du livspusten fra dem, dør de og blir til støv igjen.

  • 18Men et fjell som faller, smuldrer, og en klippe flyttes fra sitt sted.

  • 6Han sto og målte jorden; han så og lot folkeslagene skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle hauger sank sammen; hans veier er fra evighet.

  • 20For fjellene bærer fram føde til ham, og alle dyrene på marken leker der.

  • 4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann.

  • 6Med fryktinngytende gjerninger i rettferd svarer du oss, Gud, vår frelser; du er håp for alle jordens ender og for de fjerne hav.

  • 9Han rekker hånden ut mot flint; han velter fjell fra røttene.

  • 5Fjellene smelter som voks for Herren, for hele jordens Herre.

  • 17Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din eiendom, stedet du har gjort til bolig for deg, Herre, den helligdom dine hender har grunnlagt.

  • 18Tykke skyer øste ut vann; skyene lot en lyd høre; også dine piler fór fram og tilbake.

  • 8Stiger jeg opp til himmelen, er du der; rer jeg meg et leie i dødsriket, se, der er du.

  • 22Når solen går opp, trekker de seg tilbake og legger seg i sine huler.

  • 4Han holder jordens dyp i sin hånd, fjelltoppene er hans.

  • 8Viltet går inn i sitt skjul og blir værende i sine hi.

  • 16Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder, Basans fjell.