2 Mosebok 15:17
Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din eiendom, stedet du har gjort til bolig for deg, Herre, den helligdom dine hender har grunnlagt.
Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din eiendom, stedet du har gjort til bolig for deg, Herre, den helligdom dine hender har grunnlagt.
Du skal føre dem inn og plante dem på fjellet som er din arv, på stedet, Herre, som du har gjort til din bolig, i helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din arv, stedet du har gjort til din bolig, Herre; helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Du skal føre dem inn og plante dem på din arvs fjell, på det stedet du har gjort til din bolig, HERRE, i helligdommen som dine hender har grunnfestet, Herre.
Du førte dem inn og plantet dem på ditt arvelands fjell, det stedet hvor du har gjort deg rede for å bo, Herre, helligdommen, Herre, som dine hender har fastlagt.
Du skal føre dem inn og plante dem på ditt arvelands fjell, på det sted, Herre, som du har gjort for din bolig, det hellige sted, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Du skal føre dem inn og plante dem på fjellet av din arv, på det stedet, o Herre, som du har gjort for deg å bo i, i helligdommen, o Herre, som dine hender har grunnlagt.
Du skal føre dem inn og plante dem på arven din, herre, stedet du har gjort til din bolig, Herre! en helligdom, Herre, som dine hender har gjort klar.
«Du fører dem inn og planter dem på ditt arvelands fjell, det sted du har laget til din bolig, Herre, et hellig sted, Herre, som dine hender har grunnlagt.»
Du skal føre dem og plante dem på ditt arvs hellige fjell, på det sted, Herre, som du har gjort klart for deg å bo, i helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Du skal føre dem inn og slå dem fast på arvefjellet ditt, i den plass, o Herre, som du har gjort til din bolig, i den hellige bolig, o Herre, som dine hender har etablert.
Du skal føre dem og plante dem på ditt arvs hellige fjell, på det sted, Herre, som du har gjort klart for deg å bo, i helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Du bringer dem og planter dem på ditt arvelands fjell, et sted for din bolig, Herre, som dine hender har grunnlagt, helligdommen, Herre, som din høyre hånd har grunnlagt.
You will bring them in and plant them on the mountain of Your inheritance—the place, LORD, You made for Your dwelling, the sanctuary, Lord, Your hands established.
Du førte dem inn og plantet dem på ditt arvelands fjell, det sted du, Herre, har gjort til din bolig, helligdommen Herre, som dine hender har grunnlagt.
Du skal føre dem ind og plante dem paa din Arvs Bjerg; du haver gjort en Bolig, hvorudi du vilde boe, o Herre! en Helligdom, Herre, have dine Hænder beredt.
Thou shalt bring them in, and plant them in the mountain of thine inheritance, in the place, O LORD, which thou hast made for thee to dwell in, in the Sanctuary, O Lord, which thy hands have established.
Du skal bringe dem inn og plante dem på din arvets fjell, i stedet, O Herre, som du har gjort for å bo i, i din helligdom, O Herre, som dine hender har etablert.
You will bring them in, and plant them in the mountain of your inheritance, in the place, O LORD, which you have made for you to dwell in, in the Sanctuary, O Lord, which your hands have established.
Thou shalt bring them in, and plant them in the mountain of thine inheritance, in the place, O LORD, which thou hast made for thee to dwell in, in the Sanctuary, O Lord, which thy hands have established.
Du skal føre dem inn og plante dem på fjellet av din arv, det stedet, Herre, som du har gjort til din bolig; helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Du fører dem inn og planter dem på fjellet av din arv, ditt faste bosted, Jehova, som du har gjort, helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt;
Du vil føre dem inn, og plante dem på ditt arvs fjell, stedet, Herre, som du har gjort klart for å bo i, din helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Du vil føre dem inn og plante dem på ditt arvesteds fjell, stedet, Herre, hvor du har gjort ditt hjem, det hellige sted, Herre, verk av dine hender.
Thou wilt bring them in, and plant them in the mountain of thine inheritance, The place, O Jehovah, which thou hast made for thee to dwell in, The sanctuary, O Lord, which thy hands have established.
Thou shalt bring them in, and plant them in the mountain of thine inheritance, in the place, O LORD, which thou hast made for thee to dwell in, in the Sanctuary, O Lord, which thy hands have established.
Brynge them in and plante them in the mountayns of thine enherytauce, the place Lorde whyche thou hast made for the to dweld in the sanctuarye Lorde which thy handes haue prepared.
Brynge them in, and plante them vpon the mountayne of thy enheritaunce, vnto ye place that thou hast made for thyne owne dwellynge: euen to yi teple (O LORDE) which thy handes haue prepared.
Thou shalt bring them in, and plant them in the mountaine of thine inheritance, which is the place that thou hast prepared, O Lord, for to dwell in, euen the sanctuarie, O Lord, which thine hands shall establish.
Thou shalt bryng them in, and plant them in the mountayne of thine inheritaunce, the place Lord which thou hast made for to dwell in, the sanctuarie, O Lord, which thy handes haue prepared
Thou shalt bring them in, and plant them in the mountain of thine inheritance, [in] the place, O LORD, [which] thou hast made for thee to dwell in, [in] the Sanctuary, O Lord, [which] thy hands have established.
You shall bring them in, and plant them in the mountain of your inheritance, The place, Yahweh, which you have made for yourself to dwell in; The sanctuary, Lord, which your hands have established.
Thou dost bring them in, And dost plant them In a mountain of Thine inheritance, A fixed place for Thy dwelling Thou hast made, O Jehovah; A sanctuary, O Lord, Thy hands have established;
Thou wilt bring them in, and plant them in the mountain of thine inheritance, The place, O Jehovah, which thou hast made for thee to dwell in, The sanctuary, O Lord, which thy hands have established.
Thou wilt bring them in, and plant them in the mountain of thine inheritance, The place, O Jehovah, which thou hast made for thee to dwell in, The sanctuary, O Lord, which thy hands have established.
You will take them in, planting them in the mountain of your heritage, the place, O Lord, where you have made your house, the holy place, O Lord, the building of your hands.
You shall bring them in, and plant them in the mountain of your inheritance, the place, Yahweh, which you have made for yourself to dwell in; the sanctuary, Lord, which your hands have established.
You will bring them in and plant them in the mountain of your inheritance, in the place you made for your residence, O LORD, the sanctuary, O Lord, that your hands have established.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54Han førte dem til sitt hellige område, til dette fjellet hans høyre hånd hadde vunnet.
55Han drev folkene bort for dem, delte landet ut med målesnor til arv og lot Israels stammer bo i deres telt.
8Gud, Allhærs Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst!
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
15Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal ikke mer bli rykket opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
9«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt på sitt eget sted og ikke lenger skjelve. Urettens sønner skal ikke lenger slite dem ut, slik som før.»
15Gud, Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
2Gud, med våre egne ører har vi hørt; våre fedre har fortalt oss om gjerningen du gjorde i deres dager, i de gamle dager.
10«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de får bo der og ikke mer blir uroet; ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som før.»
16Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
21Ditt folk, alle som én, er rettferdige; til evig tid skal de arve landet, et skudd av min plantning, et verk av mine hender, for å vise min herlighet.
2Du har plantet dem, også de har slått rot; de går fram og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres hjerte.
29Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og med din utrakte arm.
13I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig.
17Han har kastet lodd for dem, hans hånd har målt det ut for dem med målesnor. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
1Når du kommer inn i det landet som Herren din Gud gir deg til eiendom, og du tar det i eie og bor der,
2skal du ta av førstegrøden av all frukten av jorden som du høster i landet ditt som Herren din Gud gir deg, legge det i en kurv og gå til det stedet Herren din Gud velger ut for å la sitt navn bo der.
53For du har skilt dem ut som din eiendom blant alle jordens folk, slik du talte ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
2Husk din menighet, som du vant deg i gammel tid, du forløste stammen som er din arv, Sion-fjellet der du tok bolig.
8De bosatte seg i landet og bygde deg en helligdom for ditt navn der og sa:
18Herren skal være konge for evig og alltid.
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land for at dere skulle spise av dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en vederstyggelighet.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor planter du lysthageplanter og sår fremmede stiklinger.
5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
10Når Herren din Gud fører deg inn i det landet som han med ed lovet fedrene dine, Abraham, Isak og Jakob, å gi deg – store og gode byer som du ikke har bygd,
26Jeg slutter en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være med dem. Jeg vil la dem bo der og gjøre dem tallrike, og jeg setter min helligdom midt iblant dem for alltid.
11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir det til deg,
13Jeg ga dere et land dere ikke hadde slitt for, byer dere ikke hadde bygd, og dere bor i dem. Vinmarker og oliventrær som dere ikke har plantet, spiser dere av.
22«Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.»
11Da skal det stedet som Herren deres Gud velger ut for å la sitt navn bo der, være stedet dit dere skal bringe alt det jeg befaler dere: brennoffere og slaktoffere, tiendene deres og gavene av det deres hender bærer fram, og alt det beste av deres løfteoffer som dere lover Herren.
5Igjen skal du plante vinmarker på fjellene i Samaria; planterne skal plante og nyte frukten.
51For de er ditt folk og din eiendom, som du førte ut av Egypt, ut av jernovnen.
38for å drive ut for deg store og mektige folk, større enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land til arv – som det er i dag.
18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,
8Jeg vil føre dere til det landet som jeg med løftet hånd lovte å gi Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere til eiendom. Jeg er Herren.
20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
7da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet som jeg ga fedrene deres, fra eldgammel tid og til evig tid.
13Den rettferdige blomstrer som palmen, vokser som sedertreet på Libanon.
5Men til det stedet som Herren deres Gud velger ut blant alle stammene deres for å la sitt navn bo der – dit skal dere søke, og dit skal du komme.
3Mitt fjell i det åpne landet: Din rikdom og alle dine skatter gir jeg til rov; dine offerhauger – for din synd – overalt innenfor dine grenser.
7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker av vann, kilder og dyp som velder fram i dalene og på fjellene.
5Herren din Gud skal føre deg inn i det landet som fedrene dine tok i eie, og du skal ta det i eie. Han skal gjøre godt mot deg og gjøre deg mer tallrik enn fedrene dine.
9Nei, de som sanker den, skal spise den og prise Herren; de som samler den inn, skal drikke den i mine hellige forgårder.
12En herlighetens trone, høyt opphøyd fra først av, er stedet for vår helligdom.
9Jeg lar en ætt komme fra Jakob og en arving fra Juda som skal ta mine fjell i eie; mine utvalgte skal eie dem, og mine tjenere skal bo der.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.
31For dere går over Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
17Samle sammen din bagasje fra landet, du som bor under beleiring.