Av David. Velsignet være Herren, min klippe, han som lærer mine hender til strid og mine fingre til krig.

Av David. Velsignet være Herren, min klippe, han som lærer mine hender til strid, mine fingre til krig.

Han er min miskunn og min festning, mitt høye vern og min redder, mitt skjold som jeg tar min tilflukt hos, han som legger mitt folk under meg.

Han er min miskunn og min borg, mitt høye vern og min redningsmann, mitt skjold; i ham søker jeg tilflukt, han som legger mitt folk under meg.

Herre, hva er mennesket at du bryr deg om ham, et menneskebarn at du tenker på ham?

Herre, hva er mennesket at du kjenner det, menneskebarnet at du tenker på det?

Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som går forbi.

Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.

Herre, bøy dine himler og stig ned; rør ved fjellene, så de ryker.

Herre, bøy himmelen og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.

La lynet slå ned og spre dem; send dine piler og sett dem i forvirring.

La lynet blinke og spre dem, send dine piler og bring dem i forvirring.

Rekk ut din hånd fra det høye, riv meg ut og frels meg fra store vann, fra fremmedes hånd.

Rekk ut din hånd fra det høye, berg meg og fri meg fra de store vannene, fra fremmedes hånd.

De har en munn som taler løgn, og deres høyre hånd sverger falskt.

De har løgn i sin munn, og deres høyre hånd er en svikefull hånd.

Gud, en ny sang vil jeg synge for deg; på den tistrengede harpen vil jeg spille for deg.

Gud, jeg vil synge en ny sang for deg, spille for deg på en ti-strenget harpe.

Du som gir kongene seier, du som frir David, sin tjener, fra det onde sverd.

Du som gir kongene seier, du som frir David, sin tjener, fra det onde sverdet.

Riv meg ut og frels meg fra fremmedes hånd, dem som har en munn som taler løgn, og hvis høyre hånd sverger falskt.

Berg meg og fri meg fra fremmedes hånd, de som har løgn i sin munn, og hvis høyre hånd er en svikefull hånd.

Må våre sønner være som planter som vokser seg sterke i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, utskåret som i et palass.

Våre sønner er som planter, som vokser opp i sin ungdom; våre døtre er som hjørnesøyler, kunstferdig utskåret som til et palass.

Våre forrådshus er fulle, de flyter over av alle slags varer; våre småfe i tusener, i titusener på våre marker.

Våre forrådshus er fulle og gir ut varer av alle slag; småfeet vårt ute på markene gir tusener, titusener.

Våre okser er tungt lastet; det er ingen brudd, ingen utfall, og ingen nødskrik på våre torg.

Våre okser er tunge av last; det er ikke brudd i murene, ingen som må dra ut, og det høres ikke klagerop på våre gater.

Salig det folk som har det slik; salig det folk som har Herren til sin Gud.

Salig er det folk som har det slik; salig er det folk som har Herren til sin Gud.