2 Samuelsbok 22:16
Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble lagt bare ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor.
Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble lagt bare ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor.
Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble blottlagt ved Herrens trussel, ved pustens storm fra hans nesebor.
Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.
Havets løp ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved HERRENS trussel, ved blåsten av hans neses ånde.
Da ble havets bunn synlig, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nese.
Da ble havets daler synlige, verdens grunnvoller ble avslørt ved Herrens trussel, ved hans vredes åndepust.
Så havets kanaler ble synlige; jordens fundamenter ble avdekket ved Herrens irettesettelse, ved støtet av hans nesebor.
Da ble havets bunn synlig, jordens fundamenter avdekket ved Herrens trussel, ved hans neses pust.
Havets renner ble synlige, verdens grunnvoller ble avslørt ved Herrens tilsnakkelse, ved vindpusten fra hans nese.
Havets kanaler ble synlige, verdens grunnvoller ble blottstilt, ved Herrens trussel, ved ånden fra hans nesebor.
Havets kanaler åpenbarte seg, og verdens fundamenter ble avslørt ved Herrens irettesettelse, ved utblåsningen fra hans nesebor.
Havets kanaler ble synlige, verdens grunnvoller ble blottstilt, ved Herrens trussel, ved ånden fra hans nesebor.
Da ble havets bunnsett synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, av pustens kraft fra hans nesebor.
The channels of the sea were visible, and the foundations of the world were laid bare at the rebuke of the LORD, at the breath of his nostrils.
Havets bunn synliggjordes, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved hans neses ånde.
Da saaes Havets Strømme, Verdens Grundvolde aabenbaredes ved Herrens Trudsel, formedelst hans Næses Aands Aande.
And the channels of the sea appeared, the foundations of the world were discovered, at the rebuking of the LORD, at the blast of the breath of his nostrils.
Havets dyp ble synlig, verdens grunnvoller ble blottlagt ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor.
And the channels of the sea appeared, the foundations of the world were uncovered, at the rebuking of the LORD, at the blast of the breath of his nostrils.
And the channels of the sea appeared, the foundations of the world were discovered, at the rebuking of the LORD, at the blast of the breath of his nostrils.
Da ble havets kanaler synlige, Verdens grunnvoller ble blottlagt, Ved Herrens trussel, Ved pusten fra hans nesebor.
Vannstrømmene i havet ble synlige, grunnvollene i verden ble avdekket, ved Jehovas skjenneord, fra åndedraget til hans vrede.
Da ble sjøkildene synlige, verdenskraftfundamentene avdekket, Ved Herrens tilrettevisning, Ved pusten fra hans nesebor.
Da ble havets dyp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket, på grunn av Herrens vrede, på grunn av hans åndepust.
And the channels of the sea appeared, the foundations of the world were discovered, at the rebuking of the LORD, at the blast of the breath of his nostrils.
The pourynges out of the See were sene, and the foundacions of the earth were discouered at the chydinge of the LORDE, & at the breth of the sprete of his wrath.
The chanels also of the sea appeared, euen the foundations of the worlde were discouered by the rebuking of the Lorde, and at the blast of the breath of his nostrels.
The chanels of the sea appeared: and the foundatios of the world were seene, by the reason of ye rebuking of the Lord, and through the blasting of the breath of his nosthryls.
And the channels of the sea appeared, the foundations of the world were discovered, at the rebuking of the LORD, at the blast of the breath of his nostrils.
Then the channels of the sea appeared, The foundations of the world were laid bare, By the rebuke of Yahweh, At the blast of the breath of his nostrils.
And seen are the streams of the sea, Revealed are foundations of the world, By the rebuke of Jehovah, From the breath of the spirit of His anger.
Then the channels of the sea appeared, The foundations of the world were laid bare, By the rebuke of Jehovah, At the blast of the breath of his nostrils.
Then the channels of the sea appeared, The foundations of the world were laid bare, By the rebuke of Jehovah, At the blast of the breath of his nostrils.
Then the deep beds of the sea were seen, and the bases of the world were uncovered, because of the Lord's wrath, because of the breath of his mouth.
Then the channels of the sea appeared. The foundations of the world were laid bare by the rebuke of Yahweh, At the blast of the breath of his nostrils.
The depths of the sea were exposed; the inner regions of the world were uncovered by the LORD’s battle cry, by the powerful breath from his nose.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde, hagl og ildglør.
15Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde, og han drev dem i forvirring.
16Da ble vannets leier synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare ved din trussel, Herre, ved pusten fra din nese.
7I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
8Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.
11Himmelens søyler skjelver og forferdes ved hans trussel.
12Med sin kraft stilnet han havet, og ved sin innsikt knuste han Rahab.
16Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyene stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
14Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.
15Han sendte piler og spredte dem, lyn – og han slo dem med skrekk.
24de fikk se Herrens gjerninger, hans under i dypet.
25Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene.
7I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.
8Da skalv og ristet jorden, fjellenes grunnvoller bevet; de ristet fordi han var harm.
4Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
5Fjellene skjelver for ham, åsene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.
8Da ristet og skalv jorden; himmelens grunnvoller bevet og skaket, for han var vred.
9Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.
13Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han gjør lyn til regnet og fører vind ut fra sine forrådshus.
6Himmelen ble til ved Herrens ord, og hele himmelens hær ved pusten fra hans munn.
7Han samler havets vann som i en demning, han legger dypene i forrådskamre.
17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av store vannmasser.
16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
17Vannene så deg, Gud, vannene så deg og vred seg; ja, dypene skalv.
18Tykke skyer øste ut vann; skyene lot en lyd høre; også dine piler fór fram og tilbake.
19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
6Dypet dekket den som en kappe; vannene sto over fjellene.
7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.
28da han gjorde skyene sterke der oppe, da han ga dypets kilder kraft.
29da han satte grense for havet, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.
16Har du kommet til havets kilder, eller vandret omkring i det store dyp?
15Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han gjør lyn til regnet, han fører vinden ut fra sine forrådskamre.
30Se, han brer sitt lys over den og dekker havets dyp.
16Så sier Herren, som laget vei i havet, en sti i veldige vann:
18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar vinden sin blåse, da strømmer vannet.
10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.
15Se, holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han dem løs, river de landet opp.
8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som gjør det han sier!
3Herrens røst er over vannene; Ærens Gud tordner, Herren over de store vann.
10Ved Guds ånde blir is til, og vannflaten legges i bånd.
8Hvem stengte havet inne med dobbeltdører da det brøt fram og kom ut av mors liv,
13Du kløvde havet med din kraft, du knuste hodene på sjøuhyrene over vannene.
9Ved Guds pust går de til grunne, og ved hans vredes ånde blir de fortært.
4Mektigere enn bruset fra mange vann, mektigere enn havets brenninger – mektig er Herren i det høye.
7Havet bruser og alt som fyller det, verden og de som bor der.
28Hans pust er som en oversvømmende bekk som når opp til halsen, for å siktе folkeslagene med ødeleggelsens sold; en tygel som fører vill ligger på folkenes kjever.
8Han alene spenner ut himmelen og tramper på havets bølger.