2 Mosebok 15:7
I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
I din store høyhet har du styrtet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, og den fortærte dem som halm.
I din store høyhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din brennende vrede, den fortærer dem som halm.
Og i din storhets velde styrtet du dem som reiste seg mot deg. Du sendte ut din vrede, den fortærte dem som halm.
I din herlighet ødelegger du dem som reiser seg mot deg. Du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.
Og i din overveldende storhet har du veltet dem som reiste seg mot deg: Du sendte din vrede, som fortærede dem som strå.
Og i storheten av din herlighet har du kastet om kull dem som reiste seg mot deg; du sendte ut din vrede, som fortærte dem som halm.
I din store herlighet slo du ned motstanderne; du sendte ut din vrede, som fortærte dem som strå.
«I din store majestet knuser du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, og den fortærer dem som strå.»
Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm.
I din storhet har du styrtet dem som gjorde opprør mot deg; du sendte ut din vrede, som oppslukte dem som strå.
Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm.
Med din store herlighet knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender ut din brennende vrede, den fortærer dem som halm.
In the greatness of Your majesty, You overthrow those who rise against You. You unleash Your burning anger; it consumes them like stubble.
I din storhets overflod knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender din vrede; den fortærer dem som strå.
Og du nedstødte dine Modstandere i din store Høihed; du udsendte din Vrede, den fortærede dem som Straa.
And in the greatness of thine cellency thou hast overthrown them that rose up against thee: thou sentest forth thy wrath, which consumed them as stubble.
Og i din storhet har du kastet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede som fortærte dem som strå.
And in the greatness of your excellence you have overthrown those who rose against you: you sent forth your wrath, which consumed them like stubble.
And in the greatness of thine excellency thou hast overthrown them that rose up against thee: thou sentest forth thy wrath, which consumed them as stubble.
I din opphøyede storhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, den fortærer dem som halm.
I din storhet slår du ned dem som reiser seg mot deg, du sender ut din vrede som fortærer dem som strå.
Og i din storslåtte herlighet omstyrter du dem som reiser seg mot deg: Du sender ut din vrede, den fortærer dem som halm.
Når du løftes opp i kraft, blir alle som kommer imot deg knust: når du sender din vrede, blir de fortært som tørt gress.
And in the greatness of thine excellency thou overthrowest them that rise up against thee: Thou sendest forth thy wrath, it consumeth them as stubble.
And in the greatness of thine excellency thou hast overthrown them that rose up against thee: thou sentest forth thy wrath, which consumed them as stubble.
And with thy great glorie thou hast destroyed thine aduersaries, thou sentest forth thy wrath ad it consumed them: eue as stobell.
And with thy greate glory thou hast destroyed thine aduersaries: thou sentest out yi wrath, & it cosumed them, euen as stobble.
And in thy great glorie thou hast ouerthrowen them that rose against thee: thou sentest forth thy wrath, which consumed them as the stubble.
And in thy great glorie thou hast ouerthrowe them that rose vp agaynst thee: thou sendest foorth thy wrath, whiche consumed them euen as stubble.
And in the greatness of thine excellency thou hast overthrown them that rose up against thee: thou sentest forth thy wrath, [which] consumed them as stubble.
In the greatness of your excellency, you overthrow those who rise up against you: You send forth your wrath. It consumes them as stubble.
And in the abundance of Thine excellency Thou throwest down Thy withstanders, Thou sendest forth Thy wrath -- It consumeth them as stubble.
And in the greatness of thine excellency thou overthrowest them that rise up against thee: Thou sendest forth thy wrath, it consumeth them as stubble.
And in the greatness of thine excellency thou overthrowest them that rise up against thee: Thou sendest forth thy wrath, it consumeth them as stubble.
When you are lifted up in power, all those who come against you are crushed: when you send out your wrath, they are burned up like dry grass.
In the greatness of your excellency, you overthrow those who rise up against you. You send forth your wrath. It consumes them as stubble.
In the abundance of your majesty you have overthrown those who rise up against you. You sent forth your wrath; it consumed them like stubble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen.
5Dypene dekket dem; de sank i havdypet som stein.
6Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fienden.
8Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.
9Fienden sa: Jeg vil jage, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet. Min lyst skal mettes på dem. Jeg drar sverdet, min hånd utsletter dem.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
11Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, du som gjør under?
12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
13I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig.
12I harme skrider du fram over jorden, i vrede tresker du folkeslag.
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.
14Du gjennomboret med hans egne staver hodet på hans krigere. De stormet av sted for å spre meg; deres jubel var som om de ville sluke den hjelpeløse i skjul.
15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.
15Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.
6La lynet slå ned og spre dem; send dine piler og sett dem i forvirring.
9Din hånd finner alle dine fiender, din høyre hånd finner dem som hater deg.
15Han sendte piler og spredte dem, lyn – og han slo dem med skrekk.
23Men Herren din Gud skal gi dem i din hånd og slå dem med stor forvirring, til de er utryddet.
13Du kløvde havet med din kraft, du knuste hodene på sjøuhyrene over vannene.
14Jeg lar fienden føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; den skal brenne mot dere.
9Herren, hærskarenes Gud, hvem er som du? Sterk er du, Herre, og din trofasthet omgir deg.
10Du hersker over havets velde; når bølgene reiser seg, stiller du dem.
5For du har ført min rett og min sak; du tok sete på tronen som en dommer i rettferd.
15Som ild brenner en skog, som en flamme setter fjellene i brann.
39Jeg gjør ende på dem og knuser dem, de reiser seg ikke; de faller under føttene mine.
40Du utrustet meg med kraft til strid; du bøyde dem som reiser seg mot meg, under meg.
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen.
10Han slo mange folkeslag og drepte mektige konger,
16Vern om stammen som din høyre hånd har plantet, om sønnen du har gjort sterk for deg.
17Herren har gjort det han hadde besluttet; han har fullbyrdet sitt ord, det han befalte fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han løftet dine motstanderes horn.
15Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde, og han drev dem i forvirring.
39Jeg knuser dem, og de kan ikke reise seg; de faller under mine føtter.
10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.
18Sannelig, på glatte steder setter du dem; du lar dem falle til ruiner.
13Nord og sør, du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
15Herren skal tørke ut havbukten ved Egypt; han skal svinge sin hånd over Storelven i sin brennende vind og slå den i sju strømmer, så en kan gå over i sandaler.
7Vis din underfulle miskunn, du som ved din høyre hånd frelser dem som søker tilflukt fra dem som reiser seg mot dem.
7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.
2Da du gjorde veldige, skremmende ting vi ikke ventet, steg du ned; for ditt åsyn smeltet fjellene.
12Med sin kraft stilnet han havet, og ved sin innsikt knuste han Rahab.
5Du er min konge, Gud; gi Jakob seier!
16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
16Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
6da må fienden forfølge meg og nå meg igjen, tråkke mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?